Baja (Ungarn)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Baja
Baja
Rådhuset i Baja

Flagg

Våpen

LandUngarn Ungarn
FylkeBács-Kiskun
TidssoneSentraleuropeisk tid
Areal177,61 km²
Befolkning37 690 (2008)
Bef.tetthet212,21 innb./km²
Høyde over havet95
NettsideNettside

Baja
46°11′0″N 18°57′13″E

Baja (tysk Frankenstadt) er en by sør i Ungarn hvor Sugovica munner ut i Donau. Baja er med sine ca. 37 000 innbyggere fylkets nest største by etter Kecskemét. Det ungarske navnet på byen er av tyrkisk opprinnelse og betyr «okse».

Geografi[rediger | rediger kilde]

Byen ligger i fylket Bács-Kiskun, 156 kilometer sør for Budapest og 108 kilometer sørvest for Kecskemét, hvor vei nr 55 og 51 krysser Donau.[1] Baja ligger mellom to store regioner, den ungarske sletten (Alföld) og Transdanubia (Dunántúl). Donau danner grensen mellom de to regionene. Nasjonalparken Gemenc ligger vest for byen, på motsatt side av Donau. Elven Sugovica former Petöfi-øya i sentrum av byen og gir en rolig havn for handelstrafikk og lystbåter. Baja ligger på Donaus venstre bredd og dermed også på den store ungarske sletten.

Baja ligger i grenselandet mellom kontinentalklimaet og middelhavsklimaet. Om sommeren kan temperaturen gjerne nå 35-36 °C og det er vanligvis lite nedbør. Vintrene er kalde og ofte med snø; også våren pleier å være rik på nedbør.

Historie[rediger | rediger kilde]

Baja ble nevnt første gang på begynnelsen av 1300-tallet.[1] Under det tyrkiske herredømmet i det 16. og 17. århundret foregikk det innvandring til området av kroater og serbere. Bosniske fransiskanermunker slo seg også til her i denne perioden. Baja fikk byrettigheter i 1696, under det tyrkiske styret. Etter den tyrkiske tilbaketrekningen kom de første donauschwaberne til byen i 1712. Under habsburgerne innvandret også ungarere og jøder til Baja. Så sent som i 1946 utgjorde den tyske minoriteten 15 % av befolkningen.

I det 19. århundret ble Baja et jernbaneknutepunkt. Dette endret seg da jernbanen ble lagt til Rijeka for å kunne frakte ungarsk korn videre sjøveien.

I 1918, etter den første verdenskrigen ble Baja lagt under administrasjon av kongedømmet Serbia. Trianon-traktaten la imidlertid byen til Ungarn og da som hovedstad i fylket Bács-Bodrog.

Etter den andre verdenskrigen ble byen kjent for sin tekstilindustri og sentral også på grunn av broen over Donau. Baja er fremdeles av betydning som senter for utdanning, administrasjon og forretningsliv i Bácska-regionen.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutviklingen mellom 1870 og 2008
År 1870 1910 1920 1941 1949 1960 1970 1980 1990 2001 2008
Innbyggertall 21248 24588 22522 32084 27936 30263 35575 38523 38686 37916 37573

Befolkningen i 2008 er fordelt slik:

Byen har 15613 bolighus.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Byens rådhus er oppført jugendstil og ligger til trefoldighetsplassen utført i italiensk renessanse.[1] Fransiskanerkirken er i barokk, mens den store serbiske kirken – den gjenværende av tre store kirker – er kjent for sin vakre ikonostasis. Den katolske Peter-Paulskirken kategoriseres som å tilhøre Zopfstil. Baja har et bunjevci-museum og en fiskeriutstilling i Istvan Türr museet. Maleren Istvan Nagy som døde i Baja i 1937 har fått sitt galleri i byen.

Tysk kultursenter[rediger | rediger kilde]

MNÁMK (Magyarországi Németek Általános Művelődési Központja; (kultursenter for tyskere i Ungarn) internasjonalt kjent for å gi undervisning for den tyske minoriteten i Bácska og Ungarn for øvrig.

Endre Ady biblioteket[rediger | rediger kilde]

Den ungarske poeten Endre Ady har gitt navn til Bajas bibliotek.[1] Byens tidligere synagoge huser biblioteket og det er overdratt byen av den jødiske menigheten. Holocaust-minnesmerket står i den tidligere synagogens hage. Biblioteket eier en stor samling av bøker fra før det 18. århundret og har tre inkunabler.

Gastronomi[rediger | rediger kilde]

Hver andre søndag i juli blir det arrangert folkefest på Petöfi-øya kalt "Fiskesuppefesten i fiskesuppens hovedstad." Mer enn 2000 fiskegryter er nødvendig for å forsyne innbyggere og gjester med denne spesialiteten.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Den internasjonale havnen i Donau er en viktig del av landets transportsystem. To større selskaper er hjemmehørende i Baja: AXIÁL Co og DÉLHÚS Co. Axiál selger landbruksmaskiner over hele landet, mens Délhús produserer kjøttvarer.

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «Byens internettside». 10. oktober 2015. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 10. oktober 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]