Diminutiv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Diminutiv[1] (fra latin diminutivus, tidligere deminutivus)[2] er et avledet ord som betegner en mindre form av det som det opprinnelige ordet betegner. Diminutiv dannes oftest med et suffiks som er spesifikt for det aktuelle språket. På norsk finnes diminutivsuffikset -ling i for eksempel grevling og mannsling, men det brukes ikke lenger aktivt til å danne nye ord.

engelsk brukes suffikset -let (starlet, booklet), på tysk -chen og -lein, på fransk -ette, på spansk -ito og -ita, f.eks. pocopoquito , på portugisisk -inho eller -inha og på italiensk -ino, -ina, -etto eller -etta, f.eks. piazzapiazzetta.

Nederlandsk er et språk der diminutiv brukes veldig ofte. Nesten alle ord på nederlandsk (til og med adverb og adjektiv) kan forminskes med diminutiv (som slutter på -(e)tje, -kje, -pje). I samisk kan alle ord bøyes i diminutiv form ved å endre konsonantklyngen i midten av ordet ("stadieveksling") og tilføye endelsen -áš, eksempelvis beaivi (sol) til beaivváš (lille sol, kjære sol).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «diminutiv», Bokmålsordboka
  2. ^ «diminutive (adj.)», Online Etymology Dictionary