Enns (elv)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Enns
Enns
Enns mellom Steinach og Liezen
LandØsterrike Østerrike
DelstaterSalzburg, Steiermark, Oberösterreich, Niederösterreich
Lengde254 km 
Nedbørfelt5940 km² 
StartRadstädter Tauern
  – Høyde1 375 moh.
  – Koord.47°19′34″N 13°21′10″Ø
MunningSamløp med Donau mellom Enns og Mauthausen
  – Høyde245 moh.
  – Koord.48°14′13″N 14°31′13″Ø

Enns er en sideelv til Donau sør i Østerrike. Elven er 254 kilometer lang (ifølge eldre kilder 320 kilometer). Elvens øvre løp går på samme måte som Salzach og Inn, gjennom en av de store og langstrakte dalene i Øst-Alpene.

I sitt nedre løp utgjør Enns grensen mellom de østerrikske forbundsstatene Oberösterreich og Niederösterreich. Samtidig er elven også grense mellom Sentral-Alpene og De nordlige kalkalper. Som følge av den store vannføringen ble det bygget kraftverk langs den nedre strekningen av elven allerede tidlig i det 20. århundret.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Enns kilde finnes i den østerrikske delstaten Salzburg i Radstädter Tauern ved foten av Kraxenkogels (1735 moh). Derfra renner elven gjennom en dal ved grensen mellom De nordlige kalkalper og i østlig retning, mot Niedere Tauern i Steiermark. Dalen er formet i istiden men følger også en geologisk linje formet ennå tidligere.

Elven renner deretter på sørsiden av Dachsteinfjellet for så i en lengde på 100 kilometer å danne et geomorfologisk skille mellom de steile kalksteinsfjellene i nord og de mykere skiferbergene i sør. Mellom Admont og Hieflau bryter Enns gjennom et ca. 15 kilometer langt juv, det såkalte Gesäuse i Ennstal-Alpene. Deretter bøyer elven nordover og møter elven Salza. Ved elven Laussabach når Enns samtidig grensen til Oberösterreich. Nord for Steyr – som i middelalderen ga Steiermark dets navn – danner elven grensen mellom Oberösterreich og Niederösterreich (tidligere Österreich ob der Enns og Österreich unter der Enns (Østerrike ovenfor og nedenfor Enns)). I okkupasjonstiden 1945-1955 gikk grensen mellom den sovjetiske og den allierte sonen midt på broen over Enns i Steyr.

Noen få kilometer etter at elven har passert gjennom byen Enns blir den ca. 100 meter bred før den munner ut i Donau rett overfor Mauthausen.

Enns danner langs sitt løp en rekke stryk velegnet for kajakk-padling. Elvens nedbørfelt på 5 940 km² er det femte største i Østerrike. Middelvannføringen er ved Admont gjennomsnittlig ca. 50 m³ per sekund og ved munningen gjennomsnittlig 195 m³/s (maksimum ca. 1 020 m³/s)

Historie[rediger | rediger kilde]

Elvens nedre løp dannet fra det sjette århundret til dannelsen av Oberösterreich (Landes ob der Enns), den østlige grensen til det opprinnelige hertugdømmet Bayern.

I midten av det nittende århundret begynte man arbeidet med å utvide områdene til land- og skogbruk gjennom kanalisering av den 70 kilometer lange strekningen mellom Weissenbach og Gesäuse.

Tilsammen er det bygget ti kraftverk langs Enns med en samlet effekt på 345 MW.

Større steder langs elven[rediger | rediger kilde]

Enns i Steyr

I delstaten Salzburg[rediger | rediger kilde]

I Steiermark[rediger | rediger kilde]

I Oberösterreich[rediger | rediger kilde]

Kraftverk[rediger | rediger kilde]

Kraftverket Staning ligger rett nedenfor Steyr mellom Dietach (Oberösterreich) og Haidershofen (Niederösterreich)

Sideelver[rediger | rediger kilde]

Store sideelver er Palten, Salza og i det nedre løpet av elven, Steyr.

Vegnett[rediger | rediger kilde]

Gjennom den øvre Ennstal løper en viktig gjennomfartsåre fra Tyskland til Slovenia. Mellom Hieflau og Enns går den såkalte Jernveien (Eisenstrasse) hvor malmtransporten gikk fra Erzberg til Linz.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Matthias Jungwirth, G. Haidvogl, M. Schwarz et al.: Die Steirische Enns. Fischfauna und Gewässermorphologie. Universität für Bodenkultur, Abteilung für Hydrobiologie, Fischereiwirtschaft und Aquakultur, Institut für Wasservorsorge, Gewässerökologie und Abfallwirtschaft, Wien 1996, 260 s., ISBN 3-9500562-0-3
  • Ernst Neweklowsky: Die Eisenschiffahrt auf der Enns. Fra Oberösterreichische Heimatblätter 3(1949)3, s. 217-224 (Digitalisat)
  • Anton Sikora, Oskar Behr et al.: Danube/Dunav/ Hydrologie der Donau. Forskningsrapport fra Donaukommisjonen, 272 s. og tallrike tabeller, UNESCO & Príroda 1988.
  • Ferdinand Tremel: Zur Geschichte der Flößerei auf der Enns im 16. Jahrhundert. Fra Oberösterreichische Heimatblätter 11(1957)3-4, s. 181-190 (Digitalisat)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]