Drottninggatan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°19′42,9″N 18°4′0,1″Ø Drottninggatan er en gate i Stockholm sentrum med mange butikker, puber og restauranter. Gaten begynner ved NorrströmNorrmalm og strekker seg i 1,5 km til krysset med Observatoriegatan nedenfor Observatoriehøyden i Stockholm. Den begynner i krysset ved Tegnérgatan og derfra til sør er Drottninggatan i dag stengt for biltrafikk og omgjort til gågate.

Drottninggatan i dag har fortsatt i samme retning, og bredde som da det ble bygget på 1600-tallet. Gaten hører sammen med Regeringsgatan og Götgatan til de tre historiske gater i Stockholm.

Historie[rediger | rediger kilde]

På 1600-tallet[rediger | rediger kilde]

Hovedplan for Norrmalm og Ladugårdslandet 1640

Før byreguleringen på 1600-tallet gikk Drottninggatan fra Malmtorget (nå Gustav Adolfs torg) forbi Klara-kirken og nordover. I Anders Torstenssons ortogonale reguleringsplan fra 1636 er den kalt Stoore Konnunungzgatan og 1639 Drotningegathon deretter Drottninggatan. Navnet var åpenbart en hyllest til den da mindreårige dronning Kristina.[1] Gaten var nå den store aksen av Brunkebergsåsens vestside (Vest-pmalm), mens Regeringsgatan ble aksen på østsiden.

Reguleringssrbeidene begynte i 1637, og i 1641 var Drottninggatan asfaltert fra tollporten i nord, ved Hötorget til Malmtorget. Bygningene var hovedsakelig standardiserte og bygget av murstein. Bygningene var på fem vindusbredder i tre etasjer, ofte med boder og lager i første etasje. Sporene etter leilighetstypen finnes fortsatt i Kanngjutarmästarens hus som ligger i Drottninggatan 8.[2]

På 1700-tallet[rediger | rediger kilde]

Klarabranden 1751 svidde av vestsiden av gaten, og bidro til fornyelse på 1700-tallet. Nede på Norrström og Rosenbad ble det storslåtte Bonde-palasset og det Hildebrandska huset bygget på midten av 1700-tallet .[3] På denne tiden endte Drottninggatan ved RoddaretrappanNorrström der en kunne fortsette med romadammenes båter.[4]

På 1800-tallet[rediger | rediger kilde]

Handlegaten Drottninggatan i 1808, på høyden av Kungstensgatan. Petissan og Schefflerska palasset til venstre

Fra 1830-tallet begynte sakte en forflytning av sentrum fra Gamla stan mot den nye Norrmalm. Gatene ble fylt med fasjonable butikker, og ble også et populært strøk for borgerskapet hvor de kunne se og bli sett. Det ble kalt Snobbrännan. I det Hildebrandska huset i Drottninggatan 3 åpnet i 1832 Hotel Garni, sine dører. Det var byens første moderne hotell for gjester fra de høyere samfunnslag .[3] Videre oppover gaten, rett overfor det nåværende Centralbadet holdt det svenske hagebrukselskap til. i parken åpnet konditoren Wilhelm Davidson et populært forlystelsessted som ble kalt de Davidsonsken paviljonger senere som ble omgjort til en kafé. I nord var det et teater hvor det ble organisert ball. I det stilige Hotel Phoenix som åpnet i 1857 foregikk underholdningen og selskapeligheten.[5]

På 1900-tallet[rediger | rediger kilde]

Med butikkene kom bankene i de siste årene av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet, for det meste i gatens sydlige ende, ved Fredsgatan. Tilgjengeligheten ble bedre ved åpningen av Riksbron i 1907. Den bandt sammen Norrmalm med øya Helgeandsholmen , og skapte en naturlig forlengelse av Riksgatan hele veien til Mynttorget i Gamla stan. Gatene i Klara-distriktet og Drottninggatan og den nærliggende Stockholm sentralstasjon var stedet med liv og handel i løpet av første halvdel av 1900-tallet. Store områder fikk imidlertid en sterk endring av karakter ved Norrmalmsreguleringen da nye store forretninger og kontorbygg vokste opp og mange gamle hus i nabolaget rundt den nye Sergels torg ble revet.

I dag[rediger | rediger kilde]

Gaten er i dag fortsatt en viktig handlegate for detaljsalg, med varehus som for eksempel Åhlens, Pub , så vel som andre moderne kjeder, og kan romme mange restauranter og kaféer. Gaten er populær blant turister, og noen ganger betraktes som en felle for turistene.

Kunstnerisk utsmykking langs gaten[rediger | rediger kilde]

Skulpturen Hjemløse rev av Laura Ford.
  • Mellom Drottninggatan 67 og 85 er et kjent Strindbergsitat smidd i rustfritt stål lagt til i midten av gaten. Blant sitatene er "Hva er økonomi? En vitenskap som ble oppfunnet av den øvre klassen for å være i stand til å tilrive seg fruktene av underklassens arbeid". Kunstverket er laget av Ingrid Falk og Gustavo Aguerre og ble plassert i gaten i 1998.[6]
  • Utenfor det såkalte Hjemløses hus står Carl Eldhs skulptur «Linnea» fra 1891. Det ble premiert av kunstnerens lærer med en gullmedalje i Parissalongen i 1902.[7]
  • I Centralbadsparken på Drottningatan 88 står fonteneskulpturen «Triton på Dolphin». Det ble modellert i 1923 av Greta Klemming som var datter til Centralbadets grunnlegger, Wilhelm Klemming[8]
  • Utenfor Rosenbad på hjørnet av Strömgatan ble det i 2009 satt opp den britiske designeren, Laura Fords revskulptur «Hjemløse rev» (Fille og bein med teppe), som er inkludert i henne skulpturserie Fille og bein hvor skogens dyr finner seg tilrette i en håpløs sårbar situasjon.[9]
  • Anders Årfelt har designet den lyse betongstøpte løve som siden 1995 fungerer som sperre for biltrafikk langs gågaten.[10]

Drottninggatan i litteraturen[rediger | rediger kilde]

Den fiktive privatdetektiv Ture Sventons detektivbyrå ligger i Drottninggatan på hjørnet av Drottninggatan og Jakobsgatan er det en litterær plakat fra år 2000, hvor du kan lese:

"Drottninggatan i Stockholm, og er en lang og smal gate, som ligger omtrent midt i byen. Der trafikken går i en konstant strøm. Du vil forstå, at det må være praktisk å ha sine kontorer der. Og du forstår at det må være veldig spesielt egnet for en privat etterforsker til å ha kontoret sitt på gaten. Han er alltid midt i alt som skjer."

Sitatet er hentet fra Ture Sventon, privat etterforsker av Åke Holmberg.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stockholm gatenavn
  2. ^ når du mottar den gater så bredt at han noen gang kan
  3. ^ a b Bnår du mottar den gater så bredt at han noen gang kan
  4. ^ Huset som et speil.103
  5. ^ Förändringarnas torg: boken om Norra Bantorget (swe). Stockholm: Tiden. 1989. ISBN 91-550-3530-2. 
  6. ^ [1] skulptur.stockholm.se
  7. ^ http://www.evabonniersdonationsnamnd.se/verk.php?id=3
  8. ^ [2] skulptur.stockholm.se
  9. ^ [3][død lenke] stockholmkonst.stockholm.se
  10. ^ http://www.birath.se/html/lejon.html
  11. ^ Holmberg, Åke: Ture Sventon - privat etterforsker, Rabén & Sjögren, Stockholm, 1948.
Hjørneskulptur, eiendom Snekkerplassen 9.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Stahre, Nils-Gustaf; Fogelström, Per Anders (1986): Stockholms gatunamn: innerstaden. Monografier utgitt av Stockholms stad (opptrykk av del av første opplag). Stockholm: Liber/Allmänna förlaget ISBN 91-38-90777-1
  • Rosenbad: huset som spegel (swe). Stockholm: Stockholmia. 2001. ISBN 91-7031-113-7. , s.89-122
  • [4] Kulturelle 2009:01: Staffan Nilsson - Taker gatene så bredt at han noensinne kan (pdf)