Friedrich Schiller
| Friedrich Schiller | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Johann Christoph Friedrich Schiller 10. nov. 1759[1][2][3][4]  Marbach am Neckar, Det tysk-romerske rike[5][6][7][8] | ||
| Død | 9. mai 1805[1][2][3][4] (45 år) Weimar, Det tysk-romerske rike[9][7][8] | ||
| Beskjeftigelse | 14 oppføringer
Lyriker[10][7], filosof[7], historiker[7], bibliotekar, medisinsk forfatter, dramatiker[10], romanforfatter, universitetslærer, oversetter[10], journalist, skribent[11][10], lege, militærlege, estetiker[12]
|
||
| Utdannet ved | Karlsschule Stuttgart, Friedrich-Schiller-Universität Jena |
||
| Doktorgrads- veileder |
Johann Wolfgang Döbereiner |
||
| Ektefelle | Charlotte von Schiller |
||
| Far | Johann Kaspar Schiller |
||
| Mor | Elisabetha Dorothea Schiller |
||
| Søsken | Christophine Reinwald |
||
| Barn | Emilie von Gleichen-Rußwurm, Ernst von Schiller, Karl von Schiller, Caroline Junot |
||
| Nasjonalitet | Hertugdømmet Württemberg, Sachsen-Weimar |
||
| Gravlagt | Jacobsfriedhof Weimar, Weimarer Fürstengruft |
||
| Medlem av | Akademie gemeinnütziger Wissenschaften, Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien |
||
| Signatur | |||
 | |||
Johann Christoph Friedrich von Schiller (født 10. november 1759 i Marbach am Neckar i Württemberg, død 9. mai 1805 i Weimar), alminnelig kjent som Friedrich Schiller, var en tysk poet, historiker og dramatiker.
Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]
Han ble født i Marbach am Neckar, Württemberg, som sønn av en militærlege, J. C. Schiller. Hans foreldre var ikke særlig velstående, men han ble sendt på latinskolen og senere Karlsschule (universitetet), hvor han studerte jus og senere medisin.
Han leste Rousseau og Goethe, og diskuterte klassiske idealer med sine studiekamerater. Som student skrev han sitt første skuespill, Die Räuber, om en gruppe naive revolusjonære og deres tragiske skjebne. Ett av hans kjente sitat er: «Anstendighetens første lov er å bevare andres frihet, den andre er å demonstrere sin egen.»[13]
I 1780 leverte han sin dissertasjon, og ble militærlege i Stuttgart. Som følge av oppførelsen av Die Räuber i Mannheim 1781 ble han arrestert og forbudt å publisere ytterligere. Han flyktet via Leipzig og Dresden til Weimar i 1787. I 1789 ble han professor i historie og filosofi i Jena, hvor han publiserte utelukkende historiske arbeider. 1790 giftet han seg med Charlotte von Lengenfeld, og i 1799 returnerte han til Weimar, hvor Goethe overtalte ham til å fortsette å skrive skuespill. Han og Goethe grunnla Weimar Theater, som kom til å bli et ledende teater i Tyskland. Han ble i Weimar til han døde i 1805 av tuberkulose. Han ble adlet i 1802.
Siden 1934 bærer universitetet i Jena Schillers navn.
Verker[rediger | rediger kilde]
Drama[rediger | rediger kilde]
- Die Räuber, 1781 – norsk oversettelse ved Jens Bjørneboe 1967: Morderne
- Kabale und Liebe, 1783
- Die Verschwörung des Fiesco zu Genua, 1784
- Don Karlos, 1787/88 – norsk oversettelse ved Gunnar Reiss-Andersen
- Wallenstein – trilogi, 1799
- Maria Stuart, 1800 – norsk oversettelse 1899
- Die Jungfrau von Orléans, 1801 – norsk oversettelse 1945: Jomfruen fra Orleans
- Turandot (etter Carlo Gozzi), 1801
- Die Braut von Messina, 1803
- Der Neffe als Onkel, komedie (etter Louis-Benoît Picard), 1803
- Der Parasit oder Die Kunst, sein Glück zu machen, komedie (etter Picard), 1803
- Wilhelm Tell, 1803/04 – norsk oversettelse ved Matias Skar 1872: Vilhelm Tell
- Demetrius, ufullendt, 1805
Mindre verk[rediger | rediger kilde]
- Hektors Abschied (Hektorlied), 1781
- Die Schaubühne als eine moralische Anstalt betrachtet, 1784
- Der Verbrecher aus verlorener Ehre, 1786
- Der Geisterseher, fragment
Dikt[rediger | rediger kilde]
- Ode til gleden, 1786
- Resignation , 1786
- Die Teilung der Erde, 1795
- Der Handschuh, 1797
- Der Taucher, 1797
- Das verschleierte Bild zu Sais
- Die Kraniche des Ibykus, 1797
- Ritter Toggenburg, 1797
- Der Ring des Polykrates, 1798
- Der Kampf mit dem Drachen, 1798
- Die Bürgschaft, 1798
- Das Lied von der Glocke, 1799
- Nänie, 1800
- Der Antritt des neuen Jahrhunderts, 1800
- Das Siegesfest, 1803
- Die Huldigung der Künste, 1804
Filosofiske skrifter[rediger | rediger kilde]
- Über den Grund des Vergnügens an tragischen Gegenständen, 1792
- Augustenburger Briefe, 1793
- Über Anmut und Würde, 1793
- Kallias-Briefe, 1793
- Kallias oder Über die Schönheit
- Die Horen, 1795
- Briefe über die ästhetische Erziehung des Menschen, 1795 – norsk oversettelse 1969: Om menneskets estetiske oppdragelse
- Über naive und sentimentalische Dichtung, 1795
- Kleinere prosaische Schriften, 1801
Historiske verk[rediger | rediger kilde]
- Geschichte des Abfalls der Vereinigten Niederlande von der spanischen Regierung, 1788
- Was heißt und zu welchem Ende studiert man Universalgeschichte?, 1790
- Geschichte des Dreißigjähriger Krieg, 1790
Skrifter[rediger | rediger kilde]
- Anthologie, 1792
- Musen-Almanach,1796-1800
Gjendiktning[rediger | rediger kilde]
- Evripides: Iphigenie in Aulis
- Euripides: Scenen aus den Die Phoinikerinnen
- Jean Racine: Phaidra
- Shakespeare: Macbeth , 1800
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Friedrich-Schiller, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Frankfurter Personenlexikon, oppført som Friedrich (von) Schiller, frankfurter-personenlexikon.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, «Friedrich Schiller», RKD kunstner-ID 326058[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ ZKM person ID friedrich-schiller, zkm.de, besøkt 30. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 15627, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kratkaja literaturnaja entsiklopedija[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 15748, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Library of the World's Best Literature[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19992001048, besøkt 15. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Annette Dumbach: Sophie Scholl og Den hvite rose (s. 105), forlaget Spartacus, Oslo 2008, ISBN 978-82-430-0445-0
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Friedrich Schiller: Eine Dokumentation in Bildern, Schiller Nationalmuseum Marbach a. N.(1979 Lizenzausgabe Insel-Verlag)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Friedrich Schiller – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Friedrich Schiller – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Friedrich Schiller på Internet Movie Database
- (en) Friedrich Schiller hos The Movie Database
- (en) Friedrich Schiller hos Internet Broadway Database
- (en) Friedrich Schiller på Apple Music
- (en) Friedrich Schiller på Discogs
- (en) Friedrich Schiller på MusicBrainz
- (de) https://web.archive.org/web/20030605080106/http://www.xlibris.de/Autoren/Schiller/ScBio/ScBio01.htm
- (de) http://www.dla-marbach.de (Schiller-Nationalmuseum und Deutsches Literaturarchiv)
- (de) http://www.friedrich-von-schiller.de/ (Schiller gewidmete Homepage)
- (de) http://www.adel-genealogie.de/Schiller/is_toc.htm Schillers Vorfahren
- (de) http://www.kabale-und-liebe.de/ (Informationen zum Drama nebst Volltext)