Carlos Kleiber

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Carlos Kleiber (født 3. juli 1930 i Berlin i Tyskland, død 13. juli 2004 i Litija i Slovenia) var en tyskfødt østerriksk dirigent som er regnet som en av de største klassiske dirigentene i det 20. århundre.[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Carlos Kleiber hadde som fødenavn Karl Ludwig Bonifacius Kleiber og var sønn av den østerrikske dirigenten Erich Kleiber fra Wien i Østerrike og den amerikanske Ruth Goodrich fra Waterloo i Iowa i USA.[2][3] I 1940 flyttet Kleiber-familien til Buenos Aires og han byttet navn til Carlos.

Som ung hadde han en engelsk guvernante og vokste opp på engelsk kostskole. Kan komponerte, sang og spilte piano og pauker. Carlos studerte kjemi i Zürich men skiftet snart karriere til musikken.

Musiker[rediger | rediger kilde]

Han debuterte som dirigent med operetten Gasparone i Potsdam i 1954. Fra 1958 til 1964 var han Kapellmeister Deutsche Oper am Rhein i Düsseldorf og Duisburg, deretter ved Zürich-operaen fra 1964 til 1966. Fra 1966 til 1973 var han først Kapellmeister in Stuttgart før han dirigerte ved den Bayerske statsopera i München.

I løpet av sin årene som freelancer begrenset Kleiber seg til et begrenset antall fremføringer. Blant hans konsertrepertoire i Royal Opera House var Der Rosenkavalier, Elektra, La bohème and Otello.[4] Han debuterte i Bayreuth med fremføringen av Wagners Tristan und Isolde. Første konsert i USA var i 1978 med Chicago Symphony Orchestra.[5]. Sammen med Luciano Pavarotti og Mirella Freni dirigerte han Giacomo Puccinis La bohèmeMetropolitan Opera i New York.[6] I 1989 avslo han å etterfølge Herbert von Karajan som dirigent i Berlinfilharmonien.

Kleiber gav bare et intervju i løpet av hele sitt liv.[7] Etter at han sluttet i den Bayerske statsoperaen gav han etterhvert færre fremføringer. Han gjorde bare et mindre antall innspillinger, men mange av disse er høyt verdsatt i det klassiske musikkmiljøet. Særlig hans tolkninger av Beethovens femte symfoni og syvende symfoni med Wiener-filharmonikernes er regnet som fremragende. Dessuten er Brahms Symfoni nr. 4 Franz Schuberts 3. og 7./8. («Den ufullendte») berømt. Hans siste innspilling var med Wagners Tristan und Isolde med Staatskapelle Dresden.

Kleiber pensjonerte seg på tidlig 90-tall bortsett fra enkelte veldedighetskonserter. Han er gravlagt i den Slovenske landsbyen Konjšica i nærheten av Litija sammen med sin kone ballettdanseren Stanislava Brezovar.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Carlos Kleiber voted greatest conductor of all time». BBC Worldwide Press Releases. 17. mars 2011. Besøkt 8. mars 2015. 
  2. ^ Barber, Charles (2011). Corresponding with Carlos: A Biography of Carlos Kleiber. Scarecrow Press. ISBN 978-0-8108-8143-3. Besøkt 8. mars 2015. 
  3. ^ Harvey Sachs (25. juli 2004). «The Conductor Who Could Not Tolerate Error». New York Times. 
  4. ^ «Performance Database Search Results». Royal Opera House Collections Online. Besøkt 4. august 2014. 
  5. ^ John Rockwell (20. juli 2004). «Carlos Kleiber Is Dead at 74; Music's Perfectionist Recluse». New York Times. Besøkt 14. oktober 2007. 
  6. ^ Donal Henehan (24. januar 1988). «Pavarotti and Freni in La Boheme». New York Times. Besøkt 14. oktober 2007. 
  7. ^ Youtube Rare Carlos Kleiber Interview in 1960