FC Internazionale Milano

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Internazionale»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Inter
FC Internazionale Milano
Inter
Stiftet9. mars 1908; 115 år siden (1908-03-09)
Nettsidehttps://www.inter.it/
Idrettsgren(er)FotballRediger på Wikidata
SponsorPirelli, Mastercard, Brooks Brothers, Konami, Crédit Agricole, British Sky Broadcasting, DAZN, Lenovo, OpNet, Acronis, eFootball, Hugo Boss, Samsung, Sangemini, Gatorade, Norda, Radio Italia, Caffè Motta, Manpower, suning.com, Volvo Personvagnar, Lyoness, Frecciarossa, Technogym, La Molisana, Beretta, Midea, Radio Dimensione Suono, A2A, EA Sports, Inno-Hit
KallenavnNerazzurri, La Beneamata, Il Biscione
HjemmebaneStadio Giuseppe Meazza
Kapasitet75 923
LigaSerie A (2022–2023)
HymneC'è solo l'Inter
UtmerkelserUEFA Champions League Most Valuable Player, UEFA Team of the Year
LandItalia
StedMilano
Oppkalt etterinternasjonal
MottoFratelli del Mondo, Brothers of the World
EierSuning Holdings Group
Annet2.-plass i Serie A 2021–2022
Administrasjon
HovedtrenerItalia Simone Inzaghi
Kit left arm.png Kit body blackstripes.png Kit right arm.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Hjemmedrakt
Kit left arm.png Kit body.png Kit right arm.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Bortedrakt
Infoboks sist oppdatert:
6. oktober 2022

Football Club Internazionale Milano, som regel forkortet til Inter, er en fotballklubb fra Milano i Italia. De spiller hjemmekampene sine på Stadio Giuseppe Meazza (som de deler med byrival AC Milan), og har over lang tid vært et av Italias beste lag, med fem strake seriemesterskap i perioden 2006-2010. Laget vant finalen i Mesterligaen 2009/2010 2–0 over Bayern München, 22. mai 2010. Dette året vant de også Serie A og Coppa d'Italia.

Historie[rediger | rediger kilde]

Klubben ble stiftet 9. mars 1908, som den første «rene» fotballklubben i Milano.[trenger referanse] Klubben ble stiftet etter at en gruppe spillere brøt ut av fotball- og cricketklubben AC Milan. Årsaken til bruddet med AC Milan, var uenighet rundt bruk av utenlandske spillere. Gruppen som valgte å bryte ut, ønsket å benytte flere utenlandske spillere enn det som var tillatt og dannet derfor klubben Foot-Ball Club Internazionale. Klubben har valgt å beholde denne spillefilosofien helt fram til i dag, og startet i sesongen 2011/2012 for eksempel flere ganger med å spille med startoppstilling helt uten italienere i flere av kampene.

Denne filosofien, samt navnet Internazionale, ble ikke tolerert av Mussolinis fascistregime, og klubben ble tvunget til å slå seg sammen med Milanese Unione Sportiva i 1928. Den nye, sammenslåtte klubben fikk navnet Ambrosia og spilte med de draktene som i dag benyttes som Inters reservedrakt.[1] I hele denne perioden ble likevel laget kalt Inter av fansen.[trenger referanse] Da Serie A startet opp igjen etter krigen, tok klubben sitt gamle navn tilbake, og skiftet tilbake til blått og sort.

Sportslig sett er Inter en av de mest suksessrike fotballklubbene i Italia.[trenger referanse] Laget vant Serie A for første gang i 1910, og har siden den gang vunnet «scudettoen» (serietittelen) ytterligere 17 ganger. I europeisk sammenheng har laget vunnet UEFA-cupen tre ganger og Europa-cupen (Mesterligaen) tre ganger (1964, 1965 og i 2010). Etter at Juventus ble degradert til Serie B i forbindelse med dommerskandalen i italiensk fotball, er Inter også den eneste klubben som uavbrutt har spilt i Serie A.

Sesongen 2007/2008 var klubbens hundrede, noe som ble markert gjennom flere store arrangement. 16. mai 2010 vant Inter serietittelen for femte år på rad, og Inter lå dermed foran byrivalen AC Milan i antall seriemesterskap. (Juventus leder sammenlagt, med (2020) i alt 36 titler mot Milan-lagenes 18 hver.) Laget vant også finalen i den italienske cupen – Coppa Italia – for sjette gang sammenlagt. Høydepunktet i 2009/2010-sesongen var likevel seieren i Mesterligaen. Etter først å ha slått ut lag som Chelsea og FC Barcelona, vant Inter til slutt finalen 2–0 over Bayern München.

Mye av æren for triumfen i Mesterligaen er av mange tilskrevet Jose Mourinho, som trente laget fra sommeren 2008 og fram til han proklamerte sin overgang til Real Madrid i media, rett etter at finalen var vunnet. 15. juni ble tidligere Liverpool-manager Rafael Benítez presentert som Inters nye trener for de to neste årene. Etter en skuffende høstsesong,[trenger referanse] og voksende uenighet med Inters president og eier, Massimo Moratti, fikk Benítez imidlertid sparken, 23. desember 2010. Allerede dagen etter, på julaften, ble Leonardo Nascimento de Araújo ansatt som ny hovedtrener. Sesongen endte med andreplass i serien, bak Milan, som dermed igjen kom likt i antall serietitler.

24. februar 2010 fikk Inter norsk supporterklubb, Inter Club Norvegia.

Spillerstall[rediger | rediger kilde]

Oppdatert 15. mars 2023. [2]

Nr. Posisjon Spiller
1 Slovenia K Samir Handanovič Kaptan logo.svg
2 Nederland MB Denzel Dumfries
5 Italia MB Roberto Gagliardini
6 Nederland F Stefan de Vrij
8 Tyskland MB Robin Gosens
9 Bosnia-Hercegovina A Edin Džeko
10 Argentina A Lautaro Martínez
11 Argentina A Joaquín Correa
12 Italia F Raoul Bellanova (på lån fra Cagliari)
14 Albania MB Kristjan Asllani (på lån fra Empoli)
15 Italia F Francesco Acerbi (på lån fra Lazio)
20 Tyrkia MB Hakan Çalhanoğlu
21 Italia K Alex Cordaz
22 Armenia MB Henrikh Mkhitarjan
Nr. Posisjon Spiller
23 Italia MB Nicolò Barella
24 Kamerun K André Onana
29 Brasil F Dalbert
32 Italia F Federico Dimarco
33 Italia F Danilo D'Ambrosio
36 Italia F Matteo Darmian
37 Slovakia F Milan Škriniar
45 Argentina MB Valentín Carboni
46 Italia F Mattia Zanotti
47 Italia F Alessandro Fontanarosa
77 Kroatia MB Marcelo Brozović
90 Belgia A Romelu Lukaku (på lån fra Chelsea)
95 Italia F Alessandro Bastoni

Utlånte spillere[rediger | rediger kilde]

Nr. Posisjon Spiller
12 Italia MB Stefano Sensi (hos Monza til 30. juni 2023)
30 Italia A Sebastiano Esposito (hos Bari til 30. juni 2023)
31 Italia F Lorenzo Pirola (hos Salernitana til 30. juni 2023)
35 Serbia K Filip Stanković (hos Volendam til 30. juni 2023)
48 Uruguay A Martin Satriano (hos Empoli til 30. juni 2023)
97 Romania K Ionuț Andrei Radu (hos Auxerre til 30. juni 2023)
99 Italia A Andrea Pinamonti (hos Sassuolo til 30. juni 2023)
Italia K Fabrizio Bagheria (hos Recanatese til 30. juni 2023)
Brasil K Gabriel Brazão (hos SPAL til 30. juni 2023)
Belgia F Zinho Vanheusden (hos AZ til 30. juni 2023)
Nr. Posisjon Spiller
Belgia F Tibo Persyn (hos Eindhoven til 30. juni 2023)
Argentina F Franco Carboni (hos Monza til 30. juni 2023)
Italia MB Marco Pompetti (hos Südtirol til 30. juni 2023)
Østerrike MB Valentino Lazaro (hos Torino til 30. juni 2023)
Frankrike MB Lucien Agoumé (hos Troyes til 30. juni 2023)
Italia MB Gaetano Oristanio (hos Volendam til 30. juni 2023)
Italia A Samuele Mulattieri (hos Frosinone til 30. juni 2023)
Sveits A Darian Males (hos Basel til 30. juni 2023)
Italia A Eddie Salcedo (hos Genoa til 30. juni 2023)
Argentina A Facundo Colidio (hos Tigre til 30. juni 2023)

Meritter[rediger | rediger kilde]

1909/10, 1919/20, 1929/30, 1937/38, 1939/40, 1952/53, 1953/54, 1962/63, 1964/65, 1965/66 1970/71, 1979/80, 1988/89, 2005/06, 2006/07, 2007/08, 2008/09, 2009/10, 2020/21

1938/39, 1977/78, 1981/82, 2004/05, 2005/06, 2009/10, 2010/11

1989, 2005, 2006, 2008, 2010

1963/64, 1964/65, 2009/10

1964, 1965

2010

1990/1991, 1993/1994, 1997/1998

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Det røde korset fra ambrosiadrakten som er vist i oversikten til høyre, benyttes likevel bare ved spesielle anledninger, som ved 100-årsjubileet sesongen 2007/08)
  2. ^ First Team FC Internazionale Milano

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]