Rødnebbterne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Rødnebbterne
Rødnebbterne
Vitenskapelig(e)
navn
:
Sterna paradisaea
Pontoppidan, 1763
Norsk(e) navn: rødnebbterne
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Ryggstrengdyr
Underrekke: Virveldyr
Klasse: Fugler
Orden: Vade-, måke- og alkefugler
Familie: Måkefamilien
Slekt: Sterna
IUCNs rødliste:
livskraftig
Norsk rødliste for arter:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-LC-no.svg

LC — Livskraftig[1]

Habitat: kyststrøk om sommeren, pelagisk om vinteren
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for rødnebbterne
Rødt = hekkeområder
Blått = overvintringsområder
Grønt = trekkruter

Rødnebbterne (Sterna paradisaea) er en kystbunden overflatebeitende sjøfugl som tilhører slekten havterner (Sterna) i gruppen terner (Sterninae), ei gruppe som videre inngår som en underfamilie i måkefamilien (Laridae). Arten er en langdistansetrekkfugl, og én av kun to terner som hekker i Norge. Den andre er makrellterne (S. hirundo). Rødnebbterna er en usedvanlig dyktig flyger som trolig trekker lenger enn noen annen fugl i verden.[2][3][4]

Biologi[rediger | rediger kilde]

Rødnebbterna jakter maten i de øvre 50 cm av vannlaget. Fuglen kan henge stille over vannoverflaten og stupe etter byttet, som gjerne er en liten fisk på inntil 150 mm i lengde.
Rødnebbterne med fisk i nebbet, som den åpenbart må forsvare.
Rødnebbterna er en usedvanlig dyktig flyger, som årlig kan tilbakelegge mer enn 80 000 km på vingene.

Rødnebbterne er en slank fugl som blir 28–39 cm land og veier 90–120 g, mens vingespennet utgjør 65–75 cm.[5] Arten skiller seg fra makrellterna gjennom å være noe mindre generelt og gjennom å ha et mindre og noe rundere hode med et kortere rødbrunt nebb. De nedre ekstremitetene er også røde og svært korte, og tærne er utrustet med svømmehud mellom seg. Stjerten er lang og dypt kløftet. Fjærdrakten er i hovedsak lysegrå og hvit, mens hodekappen er sort og rekker fra nebbet og ned til i underkant av øynene langs sidene og til ned mot ryggen i nakken.[5]

Rødnebbterne lever av småfisk, krepsdyr og insekter (voksne og akvatiske larver) som fuglene fanger inntil 50 cm under vannoverflaten. Arten kan henge stille over vannoverflaten og stupe etter byttet, som gjerne er en liten fisk på inntil 150 mm i lengde.[5]

Hekking[rediger | rediger kilde]

Rødnebbterne er en langdistansetrekkfugl som hekker på kysten i arktiske-, subarktiske og kalde tempererte strøk av Eurasia (fra Atlanterhavskysten av Frankrike og De britiske øyer nordover gjennom Fennoskandia og videre østover langs kysten gjennom Russland med Sibir) og Nord-Amerika, inkludert langs kysten av Grønland og på Island og de andre arktiske øyene. I Norge har Norsk Ornitologisk Forening anslått hekkebestanden til cirka 30 000 par.[6]Svalbard er hekkebestanden estimert til opp imot 10 000 hekkende par, mens den i Barentshavet er anslått til rundt 130 000 hekkende par.[7]

I tempererte strøk ankommer fuglene hekkeplassene inntil 3–4 uker før eggleggingen tar til. Rødnebbterner er monogame i hekkesesongen, men det har lenge vært uvisst om de er det livet ut. En ny undersøkelse viser at hunner og hanner som oftest forlater hekkeområdene for høsttrekket til forskjellige tider.[8] Fugler påført geolokator viser også at trekket er ulikt og at de som oftest overvintrer på helt forskjellige plasser.[8] Når de ankommer hekkeplassene neste vår vil omkring en tredjepart av fuglene danne nye par, mens to tredjeparter finner sammen med partneren for forrige sesong.[8] Undersøkelsen viser også at unge fugler oftere danner nye par enn eldre.[8] Selve reirplassen okkuperes gjerne 10–25 dager før hunnen skal legge.[5] I arktiske strøk ankommer fuglene først når det blir åpent vann, og eggleggingen kan ta til i løpet av cirka 10 dager.[5]

I temperert sone legges eggene fra midt i mai, mens de i Høyarktis gjerne legges midt i juni. Hunnen legger som oftest 2–3 egg, og bare sjelden fire. Om eggene går tapt i løpet av de første 18 dagene kan hun legge en gang til, men to årlige kull er ikke kjent. Uforstyrret tar inkubasjonen 21–23 dager. Om fuglene forstyrres av predatorer tar det lenger tid. Opp mot 34 dager har blitt registrert. Foreldrene deler på rugingen på dagtid, mens hunnen gjerne ruger alene om natten. De nyklekte ungene forlater redet etter 2–3 dager og gjemmer seg blant steiner eller vegetasjon, men sjelden langt fra redet.[5]

Migrasjon[rediger | rediger kilde]

En undersøkelse publiserte i 2020 viser at rødnebbterna har ulike migrasjonsstrategier for høst- og vårtrekket.[9] Under høsttrekket favoriserer arten havområder med rikelig tilgang på mat der fuglene raster, mens de under vårtrekket favoriserer trekkruter med god medvind.[9] Det siste fører til at fuglene trekker 1,5 ganger raskere nordover enn sørover.[9]

Om vinteren holder arten til i havområdene rundt Antarktika. I august hvert år flyr rødnebbterna sørover fra hekkeplassene sine i Nord-Europa og Nord-Amerika. Man kjenner ikke til andre fugler som trekker like langt som rødnebbterna. Trekkene er stort sett pelagiske, selv om det finnes sporadiske observasjoner av arten på fastlandet.[5] Trekkende fugler flyr nær bølgetoppene i motvind, men de kan stige til omkring 150 moh i godt vær. Over land er fuglene observert i høyder på opp mot 3 000 moh og en hastighet på 40–55 km/t.[5] De observeres både alene og i små grupper, og når de hviler er det sjelden på vannoverflaten, men heller på tilfeldig drivgods.[5] Fuglene som flyr fra nordlige Canada og Grønland må krysse over Atlanterhavet. Utenfor den vesteuropeiske kysten møter de andre rødnebbterner Fennoskandia og den europeiske delen av Arktis. De kan fortsette langs kysten av Vest-Afrika, og noen runder Kapp det gode håp. Andre individer krysser over Atlanterhavet enda en gang mot østkysten av Sør-Amerika. En tredje mulighet noen rødnebbterner følger er å trekke sørover langs østsiden av Stillehavet, da fra Beringhavet, Nordøst-Russland og Alaska langs vestkysten av Sør-Amerika til Kapp Horn. Etter dette krysser alle disse tre gruppene Sørishavet mot Antarktis.

En rødnebbterne som ble ringmerket som reirunge i Hälsingland i Sverige i juni 2003 ble funnet død på Stewart Island sør for Sørøya i New Zealand mindre enn seks måneder senere. Fuglen hadde da trukket hele 17 500 kilometer fra merkeplassen, noe som var ny rekord for en fugl ringmerket i Skandinavia.

Trolig er rødnebbternas viktigste overvintringsområde den antarktiske drivisen mellom cirka 55–150 grader østlig lengde, men arten finnes også vestover til 30 grader vestlig lengde. Om sommeren på den nordlige halvkule har fuglene dagslys hele døgnet. Om vinteren hekker ternene i Antarktis og har da lys 24 timer i døgnet der også. En ny undersøkelse viser at arten erfarer dagslys omkring 80 % av tiden.[9] Ingen andre dyr opplever så mange timer sol og dagslys i løpet av et år, eller i løpet av livet. Disse ekstraordinære lange trekkene gjør fuglene årlig, og kan bli opptil 40 000 km langt én vei. Sporing av 11 individer som hekket på Grønland, utrustet med miniatyrgeolokatorer, avdekket at noen av fuglene kunne tilbakelegge mer enn 80 000 km på ett år.[2][5] Ei rødnebbterne fra hekkekolonien på Farne Islands i Storbritannia ble også utrustet med geolokator og innehar kanskje den foreløpige rekorden, i det fuglen gjorde en rundreise på hele 96 000 km mellom hekkeplassen utenfor kysten av Northumberland og overvintringsstedet i Weddellhavet.[10][4]

Ingen rødnebbterner ringmerket i Norge er gjenfunnet i Antarktis, men en fugl som ble merket i Danmark ble gjenfunnet på 65 grader sørlig bredde. Siden det er få gjenfunn utenfor vestkysten av Afrika, kan det bety at rødnebbternene passerer lengre ute i havet enn makrellternene, til tross for at det er gjort forholdsvis mange kystnære gjenfunn av sistnevnte.

Allerede i begynnelsen av mars forlater rødnebbternene vinterområdene, og trekker trolig først vestover langs kanten av drivisen. Fra Weddellhavet trekker de i nordøstlig retning mot Sør-Afrika, før de fortsetter nordover etter omtrent samme rute som når de kom dit noen måneder tidligere.

Fotogalleri[rediger | rediger kilde]

Egg etter rødnebbterne  
Redet er kun en depresjon i bakken, som her eller på steiner  
Inkubasjonen tar 21–23 dager, om fuglene ikke forstyrres  
Kyllingen er godt kamuflert mot steinene  
Denne dunkledde kyllingen har forlatt redet  
Ungfugl i full fjærdrakt, men den mates fortsatt  

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[11] Norske navn på artene følger Norske navn på verdens fugler og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[12][13][14] Eventuelle navn i parentes er ikke offisielle, men kun midlertidige beskrivelser.

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Artsdatabanken (2015) Sterna paradisaea Pontoppidan, 1763. Norsk rødliste for arter 2015.
  2. ^ a b Egevang, C., Stenhouse, I.J., Phillips, R.A., Petersen, A., Fox, J.W. and Silk, J.D.R. (2010). Tracking of Arctic terns Sterna paradisaea reveals longest animal migration. PNAS. 107(5): 2078–2081. Doi: https://doi.org/10.1073/pnas.0909493107
  3. ^ Hans Petter Kristoffersen (2013) Bakgrunn: Ukens fugl: Rødnebbterne. Norsk institutt for skog og landskap. Publ. i Forskning.no, 14. september 2013. Besøkt 2021-08-12.
  4. ^ a b Jeremy Armstrong (2016) Geordie 'Super tern' set to clock up two million miles in its lifetime. ChronicleLive, 11. juni 2016. Besøkt 2021-08-12.
  5. ^ a b c d e f g h i j Hatch, J. J., M. Gochfeld, J. Burger, and E. F. J. Garcia (2020). Arctic Tern (Sterna paradisaea), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.arcter.01
  6. ^ Østnes, Jan Eivind (2019) Rødnebbterne i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 2021 M08 12 fra https://snl.no/r%C3%B8dnebbterne
  7. ^ Norsk Polarinstitutt (udatert) Rødnebbterne (Sterna paradisaea). Besøkt 2021-08-12.
  8. ^ a b c d Redfern, C.P.F. Pair bonds during the annual cycle of a long-distance migrant, the Arctic Tern (Sterna paradisaea). Avian Res 12, 32 (2021). https://doi.org/10.1186/s40657-021-00268-3
  9. ^ a b c d Hromádková T, Pavel V, Flousek J, Briedis M (2020) Seasonally specific responses to wind patterns and ocean productivity facilitate the longest animal migration on Earth. Mar Ecol Prog Ser 638:1-12. https://doi.org/10.3354/meps13274
  10. ^ Pitches, A. (2016). Arctic Tern clocks up record air miles. British Birds. 109(7): 372–373.
  11. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Gulls, Terns, and Skimmers (Laridae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.larida1.01
  12. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  13. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  14. ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]