Hestur
| Hestur | |||
|---|---|---|---|
 Kart over Hestur | |||
| Geografi | |||
| Plassering | En av Færøyene i Atlanterhavet. | ||
| Øygruppe |  Færøyene | ||
| Antall øyer | Foruten selve Hestur er det 5 holmer og skjær[1] | ||
| Areal | 5,90 km²[1] km² | ||
| Høyeste punkt | Eggjarrók (421 moh.[2] ) | ||
| Administrasjon | |||
| Færøyene | |||
| Kommune | Tórshavn | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 17 (2016[3]) | ||
| Befolkningstetthet | 5,4 innb./km² | ||
| Beliggenhet | |||
| Befolkningsutvikling | ||
|---|---|---|
| År | Bef. | ±% |
| 1966 | 73 | — |
| 1970 | 74 | +1,4% |
| 1985 | 58 | −21,6% |
| 1990 | 57 | −1,7% |
| 1995 | 48 | −15,8% |
| 2000 | 44 | −8,3% |
| 2005 | 39 | −11,4% |
| 2010 | 27 | −30,8% |
| 2016 | 17 | −37,0% |
| Kilde: Offentlig statistikk.[3][4] | ||
Hestur (IPA: [ˈhɛstʊr]), eller Hestoy (foreldet dansk skrivemåte: Hestø), er en øy sentralt på Færøyene. Den 5,9 km² store øya hadde 17 innbyggere den 1. januar 2016.[3] Den eneste bebyggelsen ligger nordøst på øya, og bærer samme navn. Hestur ligger sørvest for Streymoy, sørøst for Koltur og nordvest for Sandoy. Hestur har fergeforbindelse med Gamlarætt på Streymoy og Skopun på Sandoy. Den fremste næringsveien på Hestur er fiskeriet. En kai ble anlagt i 1942 og dagens havn med molo i 1965. Det er også noe sauehold på øya.
Administrativt var øyene Hestur og Koltur en del av Kirkjubøar sókn og Suðurstreymoyar prestagjalds kommuna fra innføringen av det lokale selvstyret i 1872. Hestur og Koltur ble utskilt fra Kirkjubøur som et eget sogn i 1920 og som egen kommune i 1930.[5] Hests kirkja ble reist i 1910. Hestur har vært en del av hovedstadskommunen siden 2005.
Geografi[rediger | rediger kilde]
Hestur er en av de minste av Færøyene. Dens avlange og smale form kan minne om en hesterygg, derav navnet. Øya er ganske bratt på østkysten, men er flat på toppen. Her finner man fire mindre innsjøer i den sørlige enden, som Fagradalsvatn and Hálsvatn, samt de to høyeste toppene på øya, Eggjarók og Múlin (begge 421 moh.) mer midtveis på vestkysten. Hele vestkysten består av høye klipper, som er bosted for mye sjøfugl, heriblant en stor lomvikoloni. Fuglefjellene er værslitte, og på 1800-tallet forekom det store ras flere steder på øya. Hesturs sørspiss heter Hælur («Hælen»), og her finner man et fyrtårn.
Hestur i profil
Oversikt over bygda
Detalj fra bygda
Historie[rediger | rediger kilde]
Både Hestur og Koltur var antageligvis kirkegods underlagt bispesetet i Kirkjubøur inntil reformasjonen. Hestur er første gang nevnt i jordeboken i 1584.[6] På dette tidspunktet var all jord på Hestur forpaktet som kongsjord, noe som var typisk for tidligere kirkegods.[7] Den eldste boplassen ser ut til å ligge ved Hælur. Sannsynligvis på grunn av at forholdene er bedre egnet til landbruk enn fiskeri ved Hælur, ligger bygda på østkysten i dag. Fiske og landbruk har nemlig vært like viktige næringer for befolkningen gjennom tidene, i tillegg til fuglefangsten i øyas svært tilgjengelige fuglefjell på vestkysten. Det ivrige fisket ha allikevel krevd mange ofre, som for eksempel i 1919, da to båter fra bygda forliste og en tredjedel av alle øyas fiskere omkom.
Hestur og Koltur ble utskilt som Hests kommuna fra Suðurstreymoyar prestagjalds kommuna i 1930, etter å ha blitt utskilt som eget kirkesogn fra Kirkjubøur i 1920. Hests kommuna ble innlemmet i Tórshavnar kommuna i 2005. På forhånd holdt Hestur en folkeavstemning, hvor 88 % av de stemmeberettigede møtte og samtlige stemte for en innlemmelse.[8]
Folkeskolen i bygden ble oppført for 20 elever i 1890, mens elever på ungdomstrinnet må flytte til Tórshavn.[5] Folkeskolen har ikke hatt elever siden skoleåret 2008/2009.[9] I 1974 fikk øya sin egen lille svømmehall, i et forsøk på å stanse fraflyttingen.
Kjente personer fra Hestur[rediger | rediger kilde]
- Pætur í Kirkjugerði (1813–1899), politiker
- Rólant Lenvig (1921–), lærebokforfatter
- Johan Pauli Poulsen (1833–1887), politiker
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Umhvørvisstovan, areal
- ^ Umhvørvisstovan, fjell
- ^ a b c «IB01030 Fólkið skift á kyn, aldur og bygd 1. januar» (færøysk). Hagstova Føroya. Besøkt 8. august 2016.
- ^ Dahl, Sverri og von Jessen, Curt (1973). «Hestur». Trästäder i Norden. En presentation av trästäder i Finland, Norge, Sverige, på Färöarna och Island. Oslo: Byggtjeneste.
- ^ a b Kommununevndin (1998). Frágreiðing um kommunur. Nýggj kommunal skipan í Føroyum (PDF) (færøysk). Tórshavn: Føroya landsstýri. s. 272–279. ISBN 99918-3-044-8. Arkivert fra originalen (PDF) 6. oktober 2014. Besøkt 1. juli 2017.
- ^ Joensen, Robert (1968). «Hvussu gomul er bygdin». Varðin (færøysk). Heimabeiti. Arkivert fra originalen 15. juli 2015.
- ^ Mortensen, Arnbjørn (1954). «Fólkatalið og ognarbýitingin í Føroyum um 1600». Fróðskaparrit (færøysk). 3: 25. ISSN 0367-1704.
- ^ «Fólkaatkvøðan í Hesti fulla undirtøku fyri samanlegging». Kringvarp Føroya. 23. mai 2004. Besøkt 3. februar 2009.[død lenke]
- ^ «UV02010 Fólkaskúlin, næmingatal skift á skúla og flokk» (færøysk). Hagstova Føroya. Besøkt 8. august 2016.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Heen, Hanne (1979). Hestur. Betingelser for vedlikehold av et færøysk bygdesamfunn (magistergradsavhandling i sosialantropologi). Universitetet i Oslo.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Kategori:Hestur – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Hestur – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Hestur på faroeislands.dk
- Hestur hos Postverk Føroya
- Luftbilder fra Hestur
| ||||||||||||
| |||||||
|