OsloMet – Storbyuniversitetet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
OsloMet – Storbyuniversitetet
OsloMet – Storbyuniversitetet
Grunnlagt1. august 2011; 6 år siden (2011-08-01)
(som høgskole)
12. januar 2018; 7 dager siden (2018-01-12)
(som universitet)
TypeUniversitet
RektorCurt Rice
ProrektorNina Waaler
og Morten Irgens
BeliggenhetOsloSandvika og Kjeller
Studenter20455 [1] (2016)
Ansatte2110 [2] (2016)
Nettstedwww.oslomet.no

OsloMet – Storbyuniversitetet,[3] tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), er et norsk statlig universitet med studiesteder i Oslo, Sandvika og Kjeller i fylkene Oslo og Akershus. HiOA var tidligere den største høgskolen i Norge med over 20 000 studenter og 2 100 ansatte.

HiOA ble etablert 1. august 2011 ved at av de tidligere statlige høgskolene Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus ble slått sammen. Begge disse var resultat av Høgskolereformen i 1994 og var dannet ved fusjoner av til sammen 25 tidligere høyskoler i Osloregionen. I 2014 og 2016 ble de tidligere selvstendige statlige forskningsinstituttene Arbeidsforskningsinstituttet, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, Norsk institutt for by- og regionforskning og Statens institutt for forbruksforskning[4] slått sammen med HiOA i en egen enhet, Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA). HiOA ble omgjort til universitet ved beslutning i statsråd 12. januar 2018 og fikk navnet OsloMet;[3] navnet er en forkortelse for «Oslo metropolitanuniversitet».[5][6]

OsloMet tilbyr utdanning og driver forskning innen blant annet helsefag, samfunnsvitenskap, ingeniørfag, kunst og design, språkfag, pedagogikk og lærerutdanning.

Historie[rediger | rediger kilde]

Røtter i profesjonsrettede høgskoler og fagskoler[rediger | rediger kilde]

Høgskolen i Oslo (HiO) og Høgskolen i Akershus (HiA) ble begge etablert ved fusjoner av en rekke mindre høyskoler i Osloregionen i forbindelse med høgskolereformen i 1994; Høgskolen i Oslo ble dannet ved fusjon av 20 høyskoler og Høgskolen i Akershus bestod av fem tidligere høyskoler. Disse høyskolene og deres forløpere hadde tradisjonelt fokus på praktiske profesjonsutdannelser som ingeniør-, lærer- og sykepleierutdannelse. Mange av forløperinstitusjonene var fagskoler som fikk høyskolestatus i 1970- og 1980-årene.[7] De eldste av forløperne er Christiania tekniske Skole (1873) og Den kvindelige industriskole i Christiania (1875).

Akademisering siden 1990-årene[rediger | rediger kilde]

Etter høgskolereformen gjennomgikk Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus en gradvis akademisering; virkeområdet ble utvidet til flere tradisjonelt akademiske disipliner, forskningsvirksomheten ble styrket, høgskolene la større vekt på akademiske kvalifikasjoner i sin rekruttering og studietilbudet ble utvidet til å omfatte utdannelse på hovedfags- og i en viss grad på doktorgradsnivå. Fra 1995 var høgskolene også underlagt samme lov som universitetene, og fikk blant annet rett til å bruke professortittelen; de formelle forskjellene mellom universiteter og høyskoler, som tidligere hadde vært betydelige, ble frem mot årtusenskiftet sterkt redusert. Tidligere hadde de to høgskolene flest ansatte på høgskolelektornivå, den laveste akademiske stillingen, men gjennom kompetanseheving og særlig nyrekruttering av høyere kvalifiserte akademikere har andelen førsteamanuenser og professorer økt betydelig etter årtusenskiftet. Dette var særlig tilfelle ved den daværende Høgskolen i Oslo, men i mindre grad ved Høgskolen i Akershus. Utviklingen av høyskolene siden 1990-årene er i stor grad sammenlignbar med utviklingen av f.eks. britiske polytekniske skoler til såkalte «nye universiteter» i samme tidsrom.

Dannelsen av Høgskolen i Oslo og Akershus og fusjoner med forskningsinstitutter[rediger | rediger kilde]

I 2011 fusjonerte Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus, og dannet dermed Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). I 2014 fusjonerte denne institusjonen også med to samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter, Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). I 2016 gikk også Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) og Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) inn i HiOA.[8] Gjennom innlemmelsen av disse fire store og veletablerte forskningsinstituttene med en forskningstradisjon tilbake til 1960-årene ble forskningsvirksomheten ved HiOA som helhet vesentlig utvidet.

Universitetsstatus[rediger | rediger kilde]

HiOA leverte 22. februar 2017 søknad om universitetsakkreditering til NOKUT, med mål om å oppnå universitetsstatus innen kort tid.[9] HiOA sendte den endelige søknaden til Kunnskapsdepartementet 15. desember 2017, etter at NOKUT hadde konkludert med at institusjonen oppfylte vilkårene for universitetsstatus. 12. januar 2018 vedtok regjeringen å tildele høgskolen universitetsstatus med virkning fra samme dag.[10]

Navn[rediger | rediger kilde]

Den daværende høgskolen gjennomførte en lengre prosess om navnevalg ved vellykket universitetssøknad, der navnene Aker universitet, Nova universitet og Profesjonsuniversitetet var de opprinnelige finalistene. Senere ble navnet OsloMet – Storbyuniversitetet lansert av rektor Curt Rice, og høgskolestyret vedtok å foreslå dette navnet overfor Kunnskapsdepartementet med knappest mulig flertall (6–5).[11] «Met» er i denne sammenhengen en forkortelse for «metropolitanuniversitet»,[6] et uttrykk som særlig er brukt i navnene til flere britiske «nye universiteter» som tidligere var polytekniske skoler, bl.a. London Metropolitan University; begrepet metropol brukes også av Professionshøjskolen Metropol i København. Metropolitanuniversitet betegner internasjonalt særlig institusjoner som tradisjonelt har hovedfokus på praktiske utdannelser som lærer-, sykepleier-, ingeniør- og sosialarbeiderutdannelse, og i denne sammenhengen viser uttrykket «metropol» til at institusjonen primært betjener en bredere tettstedsregion («metropolområde») og har en større vekt på dette nærområdets utdannelsesbehov enn tradisjonelle universiteter. Oslo metropolitanuniversitet var også et av de norske navnealternativene rektoratet vurderte, men i det endelige navneforslaget var bare forkortelsen med.[6] Metropolitan er også på norsk en grammatisk korrekt, men ikke så mye brukt adjektivform av metropol[6] (sammenlign Metropolitanskolen i København og metropolitanbispedømme), og har kommet til de skandinaviske språkene fra latin metropolitanus, opprinnelig fra gammelgresk μητροπολίτης (mētropolítēs), uavhengig av den engelske bruken av uttrykket. Den norske formen av navnet, særlig skrivemåten med stor bokstav inne i navnet og uten mellomrom, har imidlertid fått kritikk[12][13] fra en rekke instanser, herunder Språkrådet, som har uttalt at det er i strid med norsk rettskrivning og retningslinjene for navn på statlige organer. Språkrådet ba Kunnskapsdepartementet avvise navnet.[14][15] Direktør i Språkrådet Åse Wetås skrev at «i tillegg til at navnet har en form som er i strid med norske rettskrivingsregler, er det også uegnet til å forklare hva som er institusjonens oppgaver».[16] Også Meteorologisk institutt i Oslo bad om at forkortelsen «OsloMet» ble avvist, da de selv er internasjonalt kjent under en lignende forkortelse.[17] De britiske universitetene som heter «Metropolitan University» skriver kortformen med mellomrom, f.eks. «London Met», og bruker dette kun som en uformell kortform og ikke som en del av navnet. Morgenbladet annonserte at det vil skrive navnet i tråd med norske rettskrivningsregler som «Oslomet», altså uten stor bokstav inne i navnet.[18]

Campus[rediger | rediger kilde]

OsloMet har tre studiesteder: Studiested Pilestredet (Frydenlund, Pilestredet park og Holbergs plass), studiested Kjeller og studiested Sandvika (Kunnskapssenteret i Sandvika). [19]

Studier[rediger | rediger kilde]

De fleste av universitets studietilbud er profesjonsutdanninger. Universitetet har halvårs- og årsstudier, over 50 bachelorstudier, 25 masterstudier og en rekke etter- og videreutdanningstilbud. I tillegg har OsloMet fem doktorgradsprogrammer og et førstelektorprogram. [19]

OsloMet har blant annet studier i:

  • Tannteknikk
  •  Ortopediingeniør
  •  Prehospitalt arbeid - paramedic
  •  Fotojournalistikk
  •  Tolkeutdanning

Organisering[rediger | rediger kilde]

Universitetsområdet ved Pilestredet, med Fyrhuset.

Universitetet har fire fakulteter som er delt inn i 19 institutter:

  • Fakultet for helsefag
    • Institutt for atferdsvitenskap
    • Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag
    • Institutt for fysioterapi
    • Institutt for naturvitenskapelige helsefag
    • Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid
  • Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier
    • Institutt for barnehagelærerutdanning
    • Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning
    • Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning
    • Institutt for yrkesfaglærerutdanning
  • Fakultet for samfunnsvitenskap
    • Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag
    • Institutt for journalistikk og mediefag
    • Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag
    • Institutt for sosialfag
    • Handelshøyskolen ved HiOA
  • Fakultet for teknologi, kunst og design
    • Institutt for bygg- og energiteknikk
    • Institutt for estetiske fag
    • Institutt for maskin, elektronikk og kjemi
    • Institutt for informasjonsteknologi
    • Institutt for produktdesign

I tillegg finnes tre sentre:

Senter for tverrfaglig medieforsking er ikke en egen enhet, men et virtuelt forskningssenter der HiOA er vertsinstitusjon.[20]

Rektorer[rediger | rediger kilde]

Kari Toverud Jensen var første rektor ved den sammenslåtte Høgskolen i Oslo og Akershus 2011–2015. Curt Rice er rektor ved HiOA/OsloMet for perioden 2015–2019.[21]

Bygninger[rediger | rediger kilde]

Virksomheten er fordelt på flere bygninger, bl.a. ved Pilestredet. Flere bygninger er oppkalt etter kjente kvinner:[22]

Liste over forløperinstitusjoner[rediger | rediger kilde]

Nedenfor følger en oversikt over forløperinstitusjonene til Høgskolen i Oslo og Akershus og OsloMet. Opprettelsesår er i parentes. Institusjoner som fortsatt eksisterer som enheter innenfor OsloMet er i kursiv. Noen av institusjonene har hatt andre navn tidligere; de er ført opp under sine siste navn.

Høgskoler og fagskoler
Forskningsinstitutter

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]