Oslomet – storbyuniversitetets historie

Oslomet – storbyuniversitetets historie omfatter rundt 50 utdannings- og forskningsinstitusjoner i Osloregionen som gjennom en rekke fusjoner har blitt slått sammen til dagens Oslomet – storbyuniversitetet.

Røtter i profesjonsrettede høgskoler og fagskoler

Høgskolen i Oslo (HiO) og Høgskolen i Akershus (HiAk) ble begge etablert ved fusjoner av en rekke mindre høyskoler i Osloregionen i forbindelse med høgskolereformen i 1994; Høgskolen i Oslo ble dannet ved fusjon av 20 høyskoler og Høgskolen i Akershus bestod av fem tidligere høyskoler; fra 1994 var Høgskolen i Oslo Norges største høgskole. Disse høyskolene og deres forløpere representerte en rekke til dels svært ulike tradisjoner og yrker, men hadde i hovedtrekk tradisjonelt fokus på praktiske profesjonsutdannelser, herunder ingeniør-, lærer- og sykepleierutdannelse. Mange av forløperinstitusjonene var fagskoler som fikk høyskolestatus i 1970- og 1980-årene. De eldste av forløperne er Christiania tekniske skole (1873) og Den kvindelige industriskole i Christiania (1875).

Akademisering siden 1990-årene

Etter høgskolereformen gjennomgikk Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus en gradvis akademisering; virkeområdet ble utvidet til flere tradisjonelt akademiske disipliner, forskningsvirksomheten ble styrket, undervisningen i eksisterende fag ble over tid i større grad forskningsbasert, høgskolene la større vekt på akademiske kvalifikasjoner i sin rekruttering og studietilbudet ble utvidet til å omfatte utdannelse på hovedfags- og i en viss grad på doktorgradsnivå.

Fra 1995 var høgskolene også underlagt samme lov som universitetene, og fikk blant annet rett til å bruke professortittelen; de formelle forskjellene mellom universiteter og høyskoler, som tidligere hadde vært betydelige, ble frem mot årtusenskiftet sterkt redusert. Tidligere hadde de to høgskolene flest ansatte på høgskolelektornivå, den laveste akademiske stillingen, men gjennom kompetanseheving og særlig nyrekruttering av høyere kvalifiserte akademikere har andelen førsteamanuenser og professorer økt betydelig etter årtusenskiftet. Dette var særlig tilfelle ved den daværende Høgskolen i Oslo, men i mindre grad ved Høgskolen i Akershus. I stor grad begynte høyskolene å stille krav om førstekompetanse ved nyansettelser, noe de ikke hadde gjort tidligere i særlig grad. Utviklingen av høyskolene siden 1990-årene er i stor grad sammenlignbar med utviklingen av f.eks. britiske polytekniske skoler til såkalte «nye universiteter» i samme tidsrom.

Dannelsen av Høgskolen i Oslo og Akershus og fusjoner med forskningsinstitutter

I 2011 fusjonerte Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus, og dannet Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), som dermed ble Norges klart største høgskole. I 2014 fusjonerte denne institusjonen også med to samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter, Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), som ble organisert som autonome institutter innenfor HiOA, organisert innen paraplyen Senter for arbeids- og velferdsforskning. I 2016 gikk også Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) og Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) inn i HiOA. Gjennom innlemmelsen av disse fire store og veletablerte forskningsinstituttene med en forskningstradisjon tilbake til 1960-årene ble forskningsvirksomheten ved HiOA som helhet vesentlig utvidet.

Universitetsstatus

HiOA leverte 22. februar 2017 søknad om universitetsakkreditering til NOKUT, med mål om å oppnå universitetsstatus innen kort tid. HiOA sendte den endelige søknaden til Kunnskapsdepartementet 15. desember 2017, etter at NOKUT hadde konkludert med at institusjonen oppfylte vilkårene for universitetsstatus. 12. januar 2018 vedtok regjeringen å tildele høgskolen universitetsstatus med virkning fra samme dag.

Navn

Den daværende høgskolen gjennomførte en lengre prosess om navnevalg ved vellykket universitetssøknad, der navnene Aker universitet, Nova universitet og Profesjonsuniversitetet var de opprinnelige finalistene. Senere ble navnet «OsloMet – Storbyuniversitetet» lansert av rektor Curt Rice, og høgskolestyret vedtok å foreslå dette navnet med denne skrivemåten overfor Kunnskapsdepartementet med knappest mulig flertall (6–5). «Met» er i denne sammenhengen en forkortelse for «metropolitanuniversitet», et uttrykk som særlig er brukt i navnene til flere britiske «nye universiteter» som tidligere var polytekniske skoler, bl.a. London Metropolitan University; begrepet metropol brukes også av Professionshøjskolen Metropol i København. Metropolitanuniversitet betegner i Storbritannia institusjoner som tradisjonelt har hovedfokus på praktiske utdannelser som lærer-, sykepleier-, ingeniør- og sosialarbeiderutdannelse, og i denne sammenhengen viser uttrykket «metropol» til at institusjonen primært betjener en bredere tettstedsregion («metropolområde») og har en større vekt på dette nærområdets utdannelsesbehov enn tradisjonelle universiteter. Oslo metropolitanuniversitet var også et av de norske navnealternativene rektoratet vurderte, men i det endelige navneforslaget var bare forkortelsen med. Metropolitan er også på norsk en grammatisk korrekt, men ikke så mye brukt adjektivform av metropol (sammenlign Metropolitanskolen i København og metropolitanbispedømme), og har kommet til de skandinaviske språkene fra latin metropolitanus, opprinnelig fra gammelgresk μητροπολίτης (mētropolítēs), uavhengig av den engelske bruken av uttrykket.

Den norske formen av navnet, særlig den foreslåtte skrivemåten med stor bokstav inne i navnet og uten mellomrom, fikk kritikk fra en rekke instanser, herunder Språkrådet, som uttalte at det var i strid med norsk rettskrivning og retningslinjene for navn på statlige organer. Språkrådet viste bl.a. til Kulturdepartementets rundskriv V-9B/2016 som presiserte og understreket at gjeldende rettskrivnings- og skriveregler skal legges til grunn ved fastsettelse av navn på statlige og statstilknyttede organer, institusjoner og selskaper m.m.; Språkrådet omtalte forslaget som et «uegnet navneforslag» og ba Kunnskapsdepartementet avvise navnet. Direktør i Språkrådet Åse Wetås skrev at «i tillegg til at navnet har en form som er i strid med norske rettskrivingsregler, er det også uegnet til å forklare hva som er institusjonens oppgaver». Også Meteorologisk institutt i Oslo bad om at forkortelsen «OsloMet» ble avvist, da de selv er internasjonalt kjent under en lignende forkortelse; Verdens meteorologiorganisasjon anbefalte for eksempel i 1956 alle medlemsorganisasjonene å standardisere referanser til Meteorologisk institutt i Norge som «MET OSLO». De britiske universitetene som heter «Metropolitan University» skriver kortformen med mellomrom, f.eks. «London Met», og bruker dette kun som en uformell kortform og ikke som en del av navnet. Morgenbladet kunngjorde at det vil skrive navnet i tråd med norske rettskrivningsregler som «Oslomet», altså uten stor bokstav inne i navnet. NTB uttalte at byrået konsekvent vil skrive navnet «Oslo Met», da «OsloMet» bryter med norsk rettskrivning og bærer preg av logospråk.

18. januar 2018 uttalte Språkrådet i rollen som forvalter av offisiell rettskrivning i staten at den korrekte skrivemåten for navnet etter norsk rettskrivning er «Oslomet – storbyuniversitetet», og anbefalte alle å bruke denne skrivemåten; Språkrådet uttalte at denne skrivemåten, i kraft av å være offisiell rettskrivning, gjelder for all språkbruk i staten. Språkrådet uttalte også at Oslomet selv har plikt til å skrive navnet i tråd med norsk rettskrivning som Oslomet; det lovbestemte kravet om å følge korrekt rettskrivning i staten og Språkrådets lovbestemte rolle som forvalter av offisiell rettskrivning står uansett over et enkeltvedtak, og det kreves en lovendring vedtatt av Stortinget for å endre dette. I den offisielle listen over korrekt skrivemåte for navn på statsorganer og underliggende virksomheter er navnet skrevet Oslomet – storbyuniversitetet på bokmål og nynorsk. Etter Språkrådets uttalelse gikk de fleste medier, eksempelvis studentavisen i Oslo, Universitas, over til å skrive navnet Oslomet i tråd med Språkrådets uttalelse. Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet har ifølge professor og tidligere styremedlem ved Oslomet Ragnar Audunson uttalt at han synes Oslomet – storbyuniversitetet er et dårlig navn som kanskje bør endres av et senere rektorat, men at Kunnskapsdepartementet ikke ville overstyre høyskolestyrets valg.

Sommeren 2018 begynte universitetet å sette opp skilt med det engelske navnet som primærnavn først og i fet skrift, og det norske navnet som sekundært navn. På skiltene er navnet bare skrevet «Storbyuniversitetet» på norsk, uten «Oslomet» foran. Skiltene, og særlig behandlingen av det norske navnet som et sekundært navn, ble kritisert av Språkrådet og flere ansatte.

I 2019 la kulturminister Trine Skei Grande frem forslag til ny språklov som vil gi Språkrådet myndighet til å forby uheldige navn på statlige organer, og Oslomet var et av navnene som ble nevnt som eksempel.

Universitetets navn på engelsk Oslo Metropolitan University, på nordsamisk Oslomet – stuorragávpotuniversitehta, på lulesamisk Oslomet – stuorstádauniversitiehtta og på sørsamisk Oslomet – stoerrestaareuniversiteete. Institusjonen har også et navn på norsk tegnspråk; det var delte meninger i døvemiljøet om navnet passet inn i norsk tegnspråk.

Liste over forløperinstitusjoner

Nedenfor følger en oversikt over forløperinstitusjonene til Høgskolen i Oslo og Akershus og Oslomet. Opprettelsesår er i parentes. Institusjoner som fortsatt eksisterer som enheter innenfor Oslomet er i kursiv. Noen av institusjonene har hatt andre navn tidligere; de er ført opp under sine siste navn. Noen av disse institusjonene har selv flere forløpere, og listen er derfor ikke fullstendig.

Høgskoler og fagskoler

• Høgskolen i Oslo og Akershus (2011)
  • Høgskolen i Oslo (1994)
    • Aker sykepleierhøgskole (1924)
    • Barnevernsakademiet i Oslo (1935)
    • Bislet høgskolesenter (1991)
    • Norges kommunal- og sosialhøgskole (1948)
    • Norsk journalisthøgskole (1966)
    • Oslo ingeniørhøgskole (1873)
    • Statens bibliotek- og informasjonshøgskole (1940)
    • Statens lærerhøgskole i forming, Oslo (1875)
    • Statens reseptarhøgskole (1960)
    • Statens sykepleierhøgskole (1962)
    • Ullevål sykepleierhøgskole (1900)
    • Østlandets musikkonservatorium (1959)
    • Økonomisk college
  • Høgskolen i Akershus (1994)
    • Statens lærerhøgskole i forming, Blaker
    • Sykepleierhøyskolen i Lørenskog
    • Statens yrkespedagogiske høgskole
    • Stabekk høgskole
    • Oslo og Akershus vernepleierhøgskole
    • Høgskolestiftelsen på Kjeller

Forskningsinstitutter

• Arbeidsforskningsinstituttet (1964)
• Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (1996)
  • Barnevernets utviklingssenter
  • Institutt for sosialforskning
  • Norsk gerontologisk institutt
  • Program for ungdomsforskning
• Norsk institutt for by- og regionforskning (1967)
• Statens institutt for forbruksforskning (1973)