Ira Gershwin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ira Gershwin
FødtIsrael Gershowitz
6. desember 1896
New York
Død17. august 1983 (86 år)
Beverly Hills
Gravlagt Westchester Hills Cemetery
Søsken George Gershwin, Arthur Gershwin, Frances Gershwin
Utdannet ved City College of New York
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Nasjonalitet USA
Utmerkelser Pulitzerprisen for drama, Grammy Trustees Award (1986), Kongressens gullmedalje, Star on Hollywood Walk of Fame (1998)

Ira Gershwin (født 6. desember 1896, død 17. august 1983) var en amerikansk tekstforfatter som samarbeidet med sin yngre bror, komponisten George Gershwin, og sammen skapte de noen av de mest minneverdige sanger på 1900-tallet.[1]

Sammen med George skrev han mer enn et dusin Broadwayshow som omfattet slike som "I Got Rhythm", "Embraceable You", "The Man I Love" og "Someone to Watch Over Me". Han var også ansvarlig, sammen med DuBose Heyward for librettoen til Georges opera Porgy and Bess.

Suksessen som brødrene hadde med sine felles arbeider er ofte blitt overskygget av den kreative rolle som Ira spilte. Likevel, hans suverene grep på skriving av sangtekster fortsatte etter Georges tidlige død. Han skrev ytterligere hit sanger med komponister som Jerome Kern ("Long Ago (og Far Away)"), Kurt Weill og Harold Arlen.

Hans anerkjente bok: Lyrics on Several Occasions fra 1959, en selvbiografi og antologi, er en viktig kilde for de som måtte studere sangtekster i den amerikanske sangs gullalder.[2]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Gershwin ble født Israel Gershowitz i New York City til Morris (Moishe) og Rose Gershovitz som forandret familienavnet til Gershvin lenge før sønnene ble berømte. (det ble ikke stavet "Gershwin" før senere). Sky og tilbakeholden som han var i sin ungdom, tilbragte han mye av tiden hjemme hvor han leste, men fra barneskolen og gjemmon college spilte han en prominent rolle i flere av skolens aktiviteter. Han ble uteksaminert fra Townsend Harris High School i 1914 hvor han møtte Yip Harburg som han hadde et livslangt vennskap med. Han gikk på City College i New York, men droppet ut.[3][4]

Barndomshjemmet til Ira og George Gershwin lå i sentrum av det jødiske teaterdistrikt på Manhattan (91 Second Avenue, mellom East 5th Street og East 6th Street). Brødrene oppsøkte ofte de lokale jødiske teatre.[5][6][7]

Mens hans yngre bror begynte å komponere fra 18-årsalderen og kontaktet plateselskapet Tin Pan Alley for utgivelser, arbeidet Ira som kasserer i sin fars tyrkiske bad..[8] Det er ikke før i 1921 at Ira ble engasjert i musikken. Alex Aarons ga Ira i oppdrag å skrive sanger for hans neste show, Two Little Girls in Blue (skrevet under pseudonymet "Arthur Francis"), og som Abraham Erlanger satte melodi til sammen med komponistene Vincent Youmans og Paul Lannin. Gershwins tekster ble vel mottatt og åpnet for en vellykket entre i show-business' verden etter bare ett show.[4] Senere samme år samarbeidet brødrene for første gang om en melodi for A Dangerous Maid som ble fremført i Atlantic City og dertetter på turne..[9]

Samarbeidet med broren[rediger | rediger kilde]

Det var ikke før i 1924 at Ira og George Gershwin gikk gikk sammen om å skrive musikken for deres første Broadway hit: Lady, Be Good. Med en gang brødrene slo seg sammen ble deres kombinerte talenter en av de mest inflytelsesrike krefter i den amerikanske musicals historie. "Da Gershwin-brødrene slo seg sammen for å skrive sanger for Lady, Be Good, fant den amerianske musical sitt egentlige idiom."[10] Sammen skrev de musikken til mer enn tolv show og fire filmer. Noen av deres nest berømte inbefatter "The Man I Love", "Fascinating Rhythm", "Kategori Someone to Watch Over Me", "I Got Rhythm" og "They Can't Take That Away from Me".[2] Partnerskapet fortsatte frem til Georges plutselige dødsfall etter en svulst på hjernen i 1937. etter brorens død ventet Ira nesten tre år før han begynte å skrive igjen.

Etter brorens død[rediger | rediger kilde]

Etter sin temporære pensjonnering, gikk han i fellesskap med slike kjente komponister som Jerome Kern (Cover Girl); Kurt Weill (Where Do We Go from Here? og Lady in the Dark); og Harold Arlen (Life Begins at 8:40; A Star Is Born).[4] I løpet av de neste 14 år fortsatte Gershwin å skrive tekstene til melodiene i mange filmmer og noen få Broadway show. Men fadesen med Park Avenue i 1946, et "smart" show om skilsmisse, skrevet sammemed komponisten Arthur Schwartz ble hans farvel til Broadway.[11] Som han da skrev: "Am reading a couple of stories for possible musicalization (if there is such a word) but I hope I don't like them as I think I deserve a long rest."[12] I 1947 tok han elleve sanger som George hadde skrevet, men aldri brukt, forsynte dem med nye tekster og la de inn i en Betty Grable film, The Shocking Miss Pilgrim og han skrev senere tekster for Billy Wilders film: Kiss Me, Stupid (selv om de fleste kritikere tror hans siste store arbeide var for en Judy Garland film 1954 A Star Is Born).[4]

Den amerikanske sanger, pianist og musikkhistoriker. Michael Feinstein arbeidet for Gershwin i hans senere år. Hjalp ham med hans arkiv. Flere tapte lmusillskatter kom frem i denne perioden og Feinstein fremførte noe av dette. .[13] Feinsteins bok The Gershwins and Me: A Personal History in Twelve Songs om arbeidet for Ira og George og Iras musikk ble utgitt i 2012.[14]

Inhenhold til en historie i Vanity Fair i 1999 var Gershwin tilhenger av høy musikk, noe hans kone satte mindre pris på. Da Debby Boone—svigerdatter til hans nabo, Rosemary Clooney—kom tibake fra Japan med en av de første Sony Walkmans (kasettspiller) gav Clooney den til Michael Feinstein for å gi den til Ira som ble så begeistret at h an ringte sin agent og ba ham kjøpe Sonys lager!"[15]

Priser og ære[rediger | rediger kilde]

Tre av Gershwins sanger: ("They Can't Take That Away From Me" (1937), "Long Ago (And Far Away)" (1944) og "The Man That Got Away" (1954)) were ble nominert til til en Oscar pris selv om ingen vant.

Gershwin, samnen med George S. Kaufman og Morrie Ryskind fikk i 1932 Pulitzerprisen i drama for Of Thee I Sing.[16]

George og Ira Gershwins Lifetime Musical Achievement Award ble opprettet i 1988 av UCLA for å ære brødrene for deres bidrag til musikk og for deres gave til UCLA for deres første kampsang: "Strike Up the Band for UCLA". Tidligere vinnere var Angela Lansbury (1988), Ray Charles (1991), Mel Tormé(1994), Bernadette Peters (1995), Frank Sinatra (2000), Stevie Wonder (2002), James Taylor (2004),Babyface (2005), Burt Bacharach (2006), Quincy Jones (2007), Lionel Richie (2008) og Julie Andrews (2009).[17]

Etterminne[rediger | rediger kilde]

Ira Gershwin likte å høre lyder fra den moderne verden og hadde et skarpt blikk til alle livets tilskikkelse. Han skrev i sin dagbok "I dag hørte jeg: Lyden av en heis, en telefon som ringte, en babys gråt, et gledeshyl, en hest som knegget, drypp fra en kran, en fyrstikk son ble tent, lyden fra undergrunnsbanen mm."[18]

I 1987 etablerte Ira enke, Leonore Gershwin, Ira Gershwin Literacy Center ved University Settlement, en hundre år gammel institutisjon i New York City. Sentret er rettet mot å gi engelskopplæring til spansk- og kinesiskfødte innvandrere. Ira og hans yngre bror, George tilbragte mange timer etter skolen i området.[19]

George og Ira Gershwins samlinger i Library of Congress' musikkavdeling[20] Edward Jablonski og Lawrence D. Stewart Gershwin samlinger ved Harry Ransom Humanities Research Center ved University of Texas i Austin er i besittelse av flere av Iras manuskripter og annet materiale.[21]

In 2007 navnga det forente states kongressbiotek sin pris for popular sang etter ham og hans bror, George: "I anerkjennelse av den dype og positive effekt som amerikansk populærmusikk har bidratt til verdens kultur skal prisen deles ut årlig til en komponist eller utøver, hvis livslange bidrag eksempliser en standard av ekselens som kan forbindes med brødrene Gershwin".[22]

Personlig liv[rediger | rediger kilde]

Hàn giftet seg i 1926 med Leonore (født Strunsky).[23] Han døde i Beverly Hills, California, den17. august 1983 86 år gamel. Han er gravlagt ved Westchester Hills Cemetery, Hastings-on-Hudson, New York.

Notable sanger[rediger | rediger kilde]

  • "But Not For Me"
  • "Embraceable You"
  • "I Can't Get Started"
  • "I Got Rhythm"
  • "Love Is Here To Stay"
  • "Nice Work if You Can Get It"
  • "The Man I Love"
  • "They Can't Take That Away From Me"
  • "Someone to Watch Over Me"
  • "'S Wonderful"
  • "The Man That Got Away"
  • "Strike Up the Band"

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Obituary Variety, August 24, 1983.
  2. ^ a b Ira Gershwin biography pbs.org, March 17, 2009
  3. ^ Furia, pp.3–4, 11
  4. ^ a b c d Ira Gershwin biography allmusic.com.
  5. ^ Howard Pollack (2006). George Gershwin: His Life and Work. University of California Press. Besøkt 10. mars 2013. 
  6. ^ "Reviving, Revisiting Yiddish Culture", Mark Swed, LA Times, October 20, 1998
  7. ^ «Judaic Treasures of the Library of Congress: George Gershwin». Jewish Virtual Library. 2013. Besøkt 10. mars 2013. 
  8. ^ Furia, p. 26
  9. ^ Pollack, pp. 255–258
  10. ^ Furia, p. 45
  11. ^ John Thaxter (31. mars 2008). «The Stage». The Stage. Besøkt 18. mars 2013. 
  12. ^ Ira Gershwin quoted by Edward Jablonski in Gershwin: A Biography, New York: Simon & Schuster (1988) ISBN 0-671-69931-8
  13. ^ Feinstein biography musicianguide.com.
  14. ^ NPR staff (13. oktober 2012). «Michael Feinstein: What I Learned From The Gershwins». NPR music. NPR. Besøkt 21. oktober 2012. 
  15. ^ Purdham, Todd S. (april 1999). «The Street Where They Lived». Vanity Fair. Besøkt 6. september 2013. 
  16. ^ Brennan, Elizabeth A., "Who's who of Pulitzer Prize winners" (1999), Greenwood Publishing Group, ISBN 1-57356-111-8, p. 100
  17. ^ Gershwin Award Winners Arkivert 17. august 2011 hos Wayback Machine. uclalumni.net.
  18. ^ Rosenberg, p.31
  19. ^ Staff.
  20. ^ The Library of Congress Gershwin Collection The Library of Congress.
  21. ^ «Harry Ransom Humanities Research Center at the University of Texas at Austin». hrc.utexas.edu:8080. Besøkt 18. mars 2013. 
  22. ^ «LoC: "Paul Simon to Be Awarded First Annual Gershwin Prize for Popular Song by Library of Congress"». Loc.gov. 1. mars 2007. Besøkt 18. mars 2013. 
  23. ^ Brennan, p.100

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]