Maxwell Anderson
| Maxwell Anderson | |||
|---|---|---|---|
| Født | James Maxwell Anderson 15. des. 1888[1][2][3][4] Atlantic i Pennsylvania | ||
| Død | 28. feb. 1959[1][2][3][4] Stamford i Connecticut slag | ||
| Beskjeftigelse | Dramatiker og lyriker | ||
| Utdannet ved | University of North Dakota[5] Stanford University University of North Dakota College of Arts and Sciences | ||
| Ektefelle | Margaret Haskett (1911-31; død) Gertrude «Mab» Higger (samboer; 1931-53; selvmord) Gilda Hazard (1954-57) | ||
| Nasjonalitet | USA[5] | ||
| Gravlagt | Anderson Family Cemetery[6] | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Letters | ||
| Utmerkelser | Pulitzerprisen for drama (1933; for verk: Both Your Houses)[7] Æresdoktor ved Columbia University | ||
Maxwell Anderson (15. desember 1888 i Atlantic, Pennsylvania, død 28. februar 1959 i Stamford, Connecticut) var en amerikansk dramatiker og lyriker.
Bakgrunn og virke
[rediger | rediger kilde]Anderson studerte engelsk litteratur ved University of North Dakota (UND) i Grand Forks, og ved siden av studiene arbeidet han som kveldsvakt på desken til avisen Grand Forks Herald. Han tok avgangseksamen ved UND i 1911. Deretter ble han ansatt som overlærer ved en high school i Minnewaukan i Nord-Dakota, og underviste også i engelsk ved skolen, men ble avskjediget etter å ha delt sine pasifistiske synspunkter med elevene.[8] Han flyttet da til California og fortsatte sine studier ved Stanford University i Silicon Valley, og tok en mastergrad i engelsk litteratur i 1914. Så ble han ansatt som lærer i engelsk litteratur ved en high school i San Francisco. Tre år senere, i 1917, ble han leder for engelsk-fakultetet ved Whittier College, som ble drevet av kvekersamfunnet. Etter ett år fikk han problemer med skolens ledelse for å ha støttet offentlig studenten Arthur Camp, som forgjeves hadde forsøkt å få skoleavisen til å publisere et leserbrev om hvorfor Camp ikke ville tjenestegjøre i militæret. Anderson skrev da et innlegg som skoleavisen trykket, der Anderson fremholdt at Camp burde gis muligheten til å fremme sine synspunkter, når de åpenbart var av så stor betydning for studenten selv at han var villig til å risikere både relasjoner og fremtidsutsikter for å bli hørt. Rektor ba Anderson om å trekke tilbake støtteerklæringen, men Anderson nektet, og valgte i stedet å slutte i jobben.[9]
Etter sine forsøk som lærer fikk en stilling i dagspressen og flyttet etterhvert til New York. Her begynte å skrive teaterstykker samtidig som han jobbet som journalist. Etter en tid jobbet han utelukkende for teateret.
Han skrev et stort antall velkjente skuespill og han var en av de meget få dramatikere som skrev på blankvers.[trenger referanse] I 1933 fikk han Pulitzerprisen for drama for sitt politiske drama Both Your Houses.
Anderson trodde sterkt på menneskets verdighet, humanisme er kanskje et for sterkt ord, og mange av hans skuespill fokuserer på sammenhenger som frihet og rettferdighet.[trenger referanse] Anderson kan sannsynligvis få æren for at poesi ble populært i moderne drama.[trenger referanse] Han valgte å skrive i ensomhet, foretrakk å skrive i spiralbudne notatblokker for hånd, og avslo å være tilstede på premierene av sine egne stykker.[trenger referanse]
Han nøt stor kommersiell suksess med en rekke teaterstykker som hadde handling fra tudortiden. Et bestemt stykke, Anne of the Thousand Days, fortellingen om Henrik VIII av Englands ekteskap og henrettelse av Anne Boleyn, var en stor suksess på scenen i 1948, men ble ikke filmatisert før etter 21 år, kanskje på grunn av sensuren ettersom ordet «bastard» ble brukt flere ganger og stykkets åpne diskusjon om seksuelle forhold.[trenger referanse] Det hadde premiere på Broadway med Rex Harrison og Joyce Redman i hovedrollene, og i 1969 ble det en Oscar-vinnende film (for kostymer) med Richard Burton og Geneviève Bujold i de samme rollene. Teaterstykket blir fortsatt framført i dag.[trenger referanse]
Et annet av hans tudorstykker, Elizabeth the Queen, ble laget film av under tittelen The Private Lives of Elizabeth and Essex (1939) med skuespilleren Bette Davis i den kvinnelige hovedrollen og Errol Flynn som den mannlige kjekkasen. En av hans andre stykker som også involverte Elizabeth I av England var Mary of Scotland (1936) ble også filmatisert, men ikke med samme suksess i 1936 med Katharine Hepburn som Maria I av Skottland, Fredric March som jarlen av Bothwell og Florence Eldridge som dronning Elizabeth. Teaterstykket har dog vært en suksess på Broadway med Helen Hayes i hovedrollen.[trenger referanse]
Privatliv
[rediger | rediger kilde]Anderson giftet seg med Margaret Haskett, en tidligere klassekamerat, den 1. august 1911 i Bottineau i North Dakota. De fikk tre sønner, Quentin, Alan og Terence. Margaret døde av kreft den 22. februar 1931. Anderson bodde deretter med Gertrude «Mab» Higger fra og med oktober 1933. En datter, Hesper, ble født 2. august 1934. Gertrude begikk selvmord den 21. mars 1953 og hennes datter Hesper (som var filmmanusforfatter til filmen Children of a Lesser God, skrev en bok med tittelen South Mountain Road: A Daughter's Journey of Discovery om hvordan hun etter morens selvmord oppdaget at foreldrene aldri hadde vært gift. Maxwell Anderson giftet seg likevel en gang til, da til Gilda Hazard den 6. juni 1954.
Anderson døde i Stamford i Connecticut, den 28. februar 1959, to dager etter at han hadde fått et slag.[trenger referanse]
Skuespill og musikkspill
[rediger | rediger kilde]- 1923: White Desert
- 1924: What Price Glory (krigsdrama)
- 1925: First Flight – skrevet sammen med Laurence Stallings (kun tittelen til felles med en Star Trek-episode)
- 1925: The Buccaneer (skuespill; kun tittelen til felles med filmene fra 1938 og 1958 med samme tittel)
- 1925: Outside Looking In (skuespill)
- 1927: Saturday's Children
- 1929: Gods of the Lightning – skrevet sammen med Harold Nickerson
- 1928: Gypsy (kun tittelen til felles med den senere musicalen Gypsy av Arthur Laurents, Jule Styne, og Stephen Sondheim)
- 1930: Elizabeth the Queen (historisk drama i blankvers)
- 1932: Night Over Taos
- 1933: Both Your Houses – Pulitzerprisen for drama
- 1933: Mary of Scotland (historisk drama i blankvers)
- 1934: Valley Forge
- 1935: Winterset (tragedie på vers) – inspirert av saken mot anarkistene Sacco og Vanzetti; første vinner av prisen «Annual New York Drama Critics Circle Award»
- 1936: The Masque of Kings
- 1936: The Wingless Victory
- 1937: Star-Wagon
- 1937: High Tor – tildelt «New York Drama Critics Circle Award»
- 1937: The Feast of Ortolans (skuespill i én akt)
- 1938: Knickerbocker Holiday (musikal; tekst og sangtekster)
- 1938: Second Overture (skuespill i én akt)
- 1939: Key Largo
- 1940: Journey to Jerusalem
- 1941: Candle in the Wind
- 1941: The Miracle of the Danube (skuespill i én akt)
- 1942: The Eve of St. Mark
- 1942: Your Navy (skuespill i én akt)
- 1944: Storm Operation
- 1944: Letter to Jackie (skuespill i én akt)
- 1946: Truckline Café
- 1946: Joan of Lorraine (delvis skrevet i blankvers)
- 1948: Anne of the Thousand Days (historisk drama i blankvers)
- 1949: Lost in the Stars (musikal; tekst og sangtekster)
- 1951: Barefoot in Athens
- 1954: The Bad Seed
- 1956: High Tor (TV)
- 1958: The Day the Money Stopped – skrevet sammen med Brendan Gill
- 1958: The Golden Six
Bøker
[rediger | rediger kilde]- You Who Have Dreams – 1925 – poesi og en bok om poesi
- The Essence of Tragedy and Other Footnotes and Papers – 1939 – essay
- Off Broadway Essays About the Theatre – 1947 – essay
- Notes on a Dream – 1972 – poesi
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Maxwell-Anderson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 8595[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Babelio, oppført som James Maxwell Anderson, Babelio forfatter-ID 146723[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Nouveau Dictionnaire des auteurs de tous les temps et de tous les pays, side(r) 91, bind 1[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.pulitzer.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Maxwell Anderson Papers, 1923-1959, 1983-1984, undated | Elwyn B. Robinson Department of Special Collections». apps.library.und.edu. University of North Dakota, Grand Forks. Besøkt 6. oktober 2025. «After graduation, Anderson took a position as principle of a high school in Minnewaukan, North Dakota, where he also taught English. His contract was terminated in 1913, following pro-pacifism comments he made to his students.»
- ^ «Eriksmoen: Playwright's first Broadway show took place in North Dakota». InForum (på engelsk). 18. april 2020. Besøkt 6. oktober 2025. «One of this country’s greatest playwrights, Maxwell Anderson, lived and was educated in North Dakota. He graduated from Jamestown High School and the University of North Dakota and was the principal and high school English teacher in Minnewaukan. [---] During the academic year of 1917-1918, a student named Arthur Camp wrote a letter to the college newspaper outlining his reason for refusing to register for the draft. The paper did not publish his letter, so Anderson wrote a letter in the student’s defense. He did not attempt to argue that Camp was morally right, but that “he deserves to be heard on the subject which seems important enough to him so that he is willing to sacrifice reputation, friends, and future to uphold his views.” Anderson was asked by the dean of the college to “back down from his letter,” but he refused and then resigned from the college in April 1918.»
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Maxwell Anderson-dokumentsamlingen blir oppbevart ved Harry Ransom Humanities Research Center ved University of Texas, Austin.
- En annen betydningsfull samling av Maxwell Anderson-dokumenter blir oppbevart ved Elwyn B. Robinson Department of Special Collections ved Chester Fritz Library hos University of North Dakota.
- Shivers, Alfred, The Life of Maxwell Anderson (New York: Stein and Day, 1983)
- The National Cyclopedia of American Biography vol. 60: pp. 323-325
- Dictionary of American Biography, Supplement Six: pp. 14-16
- Bibliography by M. Cox (1958, repr. 1974)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Maxwell Anderson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Maxwell Anderson på Internet Movie Database
- (no) Maxwell Anderson hos Sceneweb
- (sv) Maxwell Anderson i Svensk Filmdatabas
- (da) Maxwell Anderson på Filmdatabasen
- (da) Maxwell Anderson på Scope
- (fr) Maxwell Anderson på Allociné
- (en) Maxwell Anderson hos The Movie Database
- (en) Maxwell Anderson hos Internet Broadway Database
- (en) Maxwell Anderson på Discogs
- (en) Maxwell Anderson på MusicBrainz
- (en) Maxwell Anderson på Last.fm
- (en) Maxwell Anderson på AllMusic
- (en) Maxwell Anderson hos American National Biography
