Løssplatået
Løssplatået eller løsshøylandet (kinesisk: 黃土高原, Huangtu gaoyuan) eller løss-fjellandet i Huabei (Nordkina) er et høylandstrinn som representerer overgangen mellom den nordkinesiske slette og høylandsområdet i (Indre) Mongolia i nord og høylandsområdet i Tibet i vest. Søndre rand er de likeledes av løss pregede områder i elvedalene til Gulelven og dens viktigste sideelv Wei He, som så avgrenses i sør av de høye Qin Ling-fjellene. Løssplatået brer seg utover omtrent 1000 km i øst-vestlig retning og 700 km i nord-sørlig, og omfatter det meste av provinsene Shanxi og Shaanxi, den autonome region Ningxia Hui, og noen deler av provinsene Hebei, Henan, Gansu, Qinghai og Indre Mongolia. Løsskiktene i fjellandet i provinsene Henan, Shaanxi, Shanxi og Gansu kan være inntil 300 m tykke.
I de eldste tider var regionen også viktig på Silkeveien.[1] Varer ble bragt på karavaner til vesten, som gull, rubiner, jade, tekstiler, korall, elfenben og kinesiske kunstprodukter. I motsatt retning kom for eksempel bronsevåpen, pels, keramikk og kanelbark.[2]
Tradisjonelt har befolkningen i disse områdene laget seg sine bosteder ved å grave seg inn i løssen, eller ned og inn. Løssboligene, kalt yaodong (窰洞), holder et behagelig og jevnt romklima, slik at temperaturytterlighetene utendørs under kaldeste vinter og heteste sommer egentlig er bedre mildnet innendørs enn i modernere nybygg uten klimaanlegg.
De yaodonger som er best kjent er kanskje de i Yan'an der kommunistpartiet under ledelse av Mao Zedong hadde hovedkvareter en periode i 1930-årene. Da Edgar Snow, forfatteren av Rød stjerne over Kina, besøkte Mao og hans folk, bodde han i en yaodong.
Men boligene kan være dødsfeller; under jordskjelvet i Shaanxi i 1556 døde mange hundretusener når hulene bare raste inn.
Løssen er et eolisk sediment som består for det meste av silt, et fint materiale som er blåst inn fra de indreasiatiske ørkener og stepper. Når flyvestøvet har fått sette seg er det gulbrunt og svært næringsrikt. I de østasiatiske løssfjelltrakter er verdens tykkeste løssavleiringsskikter.
Langs Gulelven, som har fått sitt navn på grunn av de sedimentene som skyldes nedover med elvevannet, er det avleiringsskikt som han være på inntil 400 meter tykke. Ingen annen elv i verden har med seg sterkere sedimentfrakt, nesten 40 kilogram per kubikkmeter vann. På grunn av sedimentasjonen som så skjer langs bunnen og sidene når elven flater ut på lavlandet og går over sine bredder, er den blitt demmet opp av stadig høyere diker. På høyde med byene Kaifeng og Zhengzhou ligger elvens vannspeil allerede hele ti meter høyere en de omliggende marker.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Z. Ding, J. Sun: Changes in sand content of loess deposits along a north–south transect of the Chinese Loess Plateau and the implications for desert variations. I: Quaternary Research, Band 52, 1999, s. 56–62.
- Henning Schoepke-Papst: Landwirtschaft im chinesischen Lössbergland. Gefährdung und Schutz. I: Kooperationspartner, Band 18, Nr. 11, 1988, s. 28–29.
- Hans-Rudolf Bork, Y. Li: 3200 Jahre Reliefentwicklung im nordchinesischen Lößplateau – Das Fallbeispiel Zhongzuimao. I: Petermanns Geographische Mitteilungen, Band 146, Nr. 2, 2002, s. 80–85.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Susan Whitfield: Life Along the Silk Road, 2001, University of California Press, 253 pages ISBN 0-520-23214-3
- ^ C.Michael Hogan,Silk Road, North China, The Megalithic Portal, ed. A. Burnham
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Ingenieurbiologische Maßnahmen zur Begrünung von Erosionszonen im Lößplateau (Jixian, Provinz Shanxi)
- Landeskunde China – Hochebenen
- Sitten und Gebräuche auf der Löss-Hochebene
- Loess Plateau Rehabilitation Project i People’'s Daily Online