Hopp til innhold

Kjetil Borch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kjetil Borch
Født14. feb. 1990[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (35 år)
Tønsberg
BeskjeftigelseRoer Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge[3]
SportRoing
Høyde193 centimeter[5]
Kjetil Borch på Commons
Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norges flagg Norge
Roing Roing
De olympiske ringer Olympiske leker
Sølv 2020 Tokyo Singlesculler
Bronse 2016 Rio de Janeiro Dobbeltsculler
Verdensmesterskap
Gull2013 Chungju Dobbeltsculler
Gull2018 Plovdiv Singlesculler
Bronse2019 Ottensheim Singlesculler
Europamesterskap
Gull2018 Glasgow Singlesculler
Bronse2012 Varese Dobbeltsculler
Bronse2013 Sevilla Dobbeltsculler
Bronse2020 Poznań Singlesculler
Roing Kystroing
Verdensmesterskap
Sølv2021 Oeiras Strandsprint

Kjetil Borch (født 1990) er en norsk roer. Han har vunnet to olympiske medaljer, bronse i dobbeltsculler i 2016 og sølv i singlesculler i 2020, og representert Norge i fire olympiske leker (2012, 2016, 2020 og 2024). Borch har også vunnet verdensmesterskapet i roing i 2013 og 2018, og europamesterskapet i 2018. Borch er oppvokst i Horten og medlem i Horten Roklubb.

Karriere

[rediger | rediger kilde]

Borch begynte med roing i 2001, men tok en pause for å spille håndball og trene kickboksing, før han tok opp igjen idretten i 2004.[6] Han fikk sin internasjonale debut for Norge i dobbeltfirer i junior-VM i 2007 og konkurrerte i dobbeltsculler i junior-VM i 2008.[6][7] I 2009 tok Borch bronse i dobbeltsculler i U-23 VM sammen med Truls Albert.[8]

Borch ble en del av det norske landslaget i roing i 2010 og begynte å ro i dobbeltsculler med Nils Jakob Hoff.[9] Duoen tok fjerdeplass i VM i roing 2010 og bronse i EM i roing 2012.[10] Borch debuterte i de olympiske leker i Sommer-OL 2012 i London, hvor han sammen med Hoff havnet på sjuendeplass totalt.[11][12] Duoen tok bronse i EM i roing 2013 og gull i VM i roing 2013.[13][14]

Etter to sesonger uten pallplassering, valgte Norges Roforbund i 2016 å erstatte Hoff med Olaf Tufte i dobbeltsculleren.[15] I Sommer-OL 2016 i Rio tok Borch bronsemedalje i dobbeltsculler med Tufte.[16][17] Etter å ha tatt en femteplass i VM i roing 2017, byttet Borch til singlesculler i 2018. Han ble europamester og verdensmester i singlesculler da han tok gull i EM i roing 2018 og VM i roing 2018.[18] Han tok bronse i VM i roing 2019 og EM i roing 2020.[19]

Borch representerte Norge under Sommer-OL 2020 i Tokyo, hvor han tok sølv i singlesculler.[20] I september samme år fikk han sølv i strandsprint i VM i kystroing 2021.[21] I 2022 ble Borch norgesmester i toerbob da han kjørte sammen med Mathias Olivares.[22] I Sommer-OL 2024 i Paris havnet Borch sammen med Martin Helseth på tiendeplass totalt i dobbeltsculler.[23]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Norges idrettsforbund, verkets språk norsk, www.teamnor.no, besøkt 22. januar 2025[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ sports-reference.com, «Kjetil Borch», Sports-Reference.com olympisk utøver-ID bo/kjetil-borch-1, besøkt 31. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b World Roing-atletdatabase, «Kjetil Borch», World Roing roer-UUID ecab1a53-e4ef-460d-8149-948b93e0de9d, besøkt 8. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Kjetil_Borch[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ https://www.olympedia.org/athletes/120078.
  6. ^ a b «Kjetil Borch Interview». World Rowing (på engelsk). Besøkt 29. august 2024. 
  7. ^ «– Sølv er intet nederlag». Sunnmørsposten. 26. juli 2008. Besøkt 29. august 2024. 
  8. ^ «Norsk bronse i U23-VM». Adresseavisen. 26. juli 2009. Besøkt 29. august 2024. 
  9. ^ «Tufte fryder seg over nye stjerneskudd». Aftenposten. 18. juni 2012. Besøkt 29. august 2024. 
  10. ^ «Norsk EM-bronse i roing». NRK. 16. september 2012. Besøkt 29. august 2024. 
  11. ^ Medaljehåp: - Min største skuffelse, VG, 31. juli 2012
  12. ^ Seier med bismak for dobbeltsculleren, VG, 2. august 2012
  13. ^ «Norske EM-medaljer i roing». TV 2. 2. juni 2013. Besøkt 29. august 2024. 
  14. ^ «VM-gull til Hoff og Borch». TV 2. 1. september 2013. Besøkt 29. august 2024. 
  15. ^ Skjerdingstad, Anders (12. august 2016). «Borch om sin vrakede makker: – Han var langt nede». NRK. Besøkt 29. august 2024. 
  16. ^ «Tuftes sju knalltøffe år fra mareritt til drøm overrasker eks-rivalen: - Et lite helvete». Dagbladet.no. 14. august 2016. Besøkt 13. oktober 2016. 
  17. ^ «Tufte og Borch tok imponerende OL-bronse: – Litt skuffa». NRK. 11. august 2016. Besøkt 29. august 2024. 
  18. ^ Murtnes, Sindre (16. september 2018). «Borch tok overlegent VM-gull». NRK. Besøkt 29. august 2024. 
  19. ^ «Borch tok EM-bronse i dramatisk finale». Dagsavisen (på norsk). 11. oktober 2020. Besøkt 29. august 2024. 
  20. ^ Truls Hovelstuen, Blystad; Anja, Borg (30. juli 2021). «Sterkt OL-sølv til Kjetil Borch: - En ære å avslutte med en medalje for laget». TV 2. Besøkt 29. august 2024. 
  21. ^ «Borch med VM-sølv i kommende OL-gren». Nettavisen (på norsk). 26. september 2021. Besøkt 29. august 2024. 
  22. ^ «Borch ble norgesmester i toerbob (!)». NRK. 21. februar 2022. Besøkt 21. februar 2022. 
  23. ^ «Borch og Helseth på fjerdeplass i B-finalen i OL – tiendeplass totalt i dobbeltsculler». Dagsavisen (på norsk). 1. august 2024. Besøkt 29. august 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kjetil_Borch&oldid=24652120»