Château Gaillard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Château Gaillard
Château Gaillard (Les Andelys), vu du ciel.JPG
Château Gaillards indre borgtårn
Generelt
Sted:  Les Andelys, Frankrike
Byggeår:  ca. 1196–1198
Endringer:  1599–1611 (revet)
Arkitektur
Periode: Middelalderen
Arkitekt:  Rikard Løvehjerte, konge av England
Teknikk:  Konsentrisk festning
Materiale:  Kalkstein
Interiør

Château Gaillard («Sterk festning») er festning fra middelalderen, nå i ruiner, som ligger 90 meter over Les Andelys med utsikt over elven Seine i departementet Eure i Normandie. Den ligger rundt 95 km nordvest for Paris og 40 km fra Rouen. Arbeidet med å bygge festningen begynte i 1196 i regi av Rikard Løvehjerte som var på samme tid konge av England og føydal hertug av Normandie. Festningen var kostbar å bygge, men det meste av arbeidet ble gjort på uvanlig kort tid. Den tok kun to år ferdigstille, og på samme tid ble byen Petit Andely bygget. Château Gaillard har en kompleks og avansert utforming, og benytter tidlige prinsipper for konsentrisk befestning. Den var også en av de tidligste europeiske festningene som benyttet machicoulis, det vil si skyteskår rettet nedover,[1] Festningen består av tre separate borggårder som er adskilt av en tørr vollgrav, og med et borgtårn i den innerste borggården.[2]

Château Gaillard ble erobret i 1204 av den franske kongen Filip II etter en langvarig beleiring. På midten av 1300-tallet var det her den landsforviste David II av Skottland oppholdt seg med sin dronning. Festningen endret eiere flere ganger i løpet av hundreårskrigen, men i 1449 erobret den franske kongen Château Gaillard fra engelskmennene for godt, og den forble i fransk eierskap.

Henrik IV av Frankrike beordret riving av Château Gaillard i 1599. Selv om den allerede var i ruiner, ble riving oppfattet som en trussel mot sikkerheten til lokalbefolkningen.

Festningsruinene er oppført som historisk monument, monument historique, av det franske kulturdepartementet siden 1862.[3] Den indre borgtårnet er åpent for publikum fra mars til november, og den ytre delen er tilgjengelig året rundt.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hovedtårnet omgitt av vollgrav.
Château Gaillards strategiske lokalisering.

Rikard Løvehjerte arvet Normandie fra sin far Henrik II av England i 1189 da han overtok den engelske tronen. Det var rivalisering mellom huset Capet og huset Plantagenet. Den engelsk Plantagenet-kongen Rikard var mektigere enn den franske Capet-kongen, til tross det faktum at formelt var Rikard som hertug av Normandie en føydal vasall av den franske kongen og måtte gi sin homagium, hyllest, for sine land og besittelser i kongeriket Frankrike.[4] Fra 1190 og fram til 1192 gjorde Rikard Løvehjerte sin korsplikt ved å delta i det tredje korstog. Deltager var også Filip II av Frankrike da begge var skeptiske om den andre ville invadere hverandres områder mens de var fraværende i Det hellige land.[5] På reisen tilbake ble Rikard tatt til fange og fengslet, og han ble ikke løslatt før den 4. februar 1194. I Rikards fravær gjorde hans bror Johan av England opprør med støtte fra Filip II. Blant Filips erobringer i perioden mens Rikard satt fengslet var normanniske Vexin og noen få byer som Vaudreuil, Verneuil og Évreux. Straks Rikard hadde etablert seg som engelsk konge igjen begynte prosessen med å gjenerobre tapt landområder og besittelser i Frankrike, og det var først innen 1198 at han greide å gjenerobre deler av det.[6]

Stedet for Château Gaillard innenfor herregodset Andeli, beliggende høyt over elven Seine, som var en viktig transportrute, ble identifisert som en naturlig forsvarsposisjon.[7] I dalen under lå byen Andely, senere kalt Grand Andely.[8] I henhold til betingelsene i traktaten ved Louviers, som ble inngått i januar 1196 mellom Rikard og Filip II, kunne ingen av kongene befeste dette stedet. Til tross for dette var Rikard fast bestemt på å bygge sin festning ved Andeli.[7] Hensikten var å beskytte hertugdømmet Normandie fra franske angrep[9] og fylte et tomrom i det normanniske forsvaret etter at Château de Gisors og særlig Château de Gaillon var kommet på franske hender. Château Gaillard kunne også benyttes som base for å starte militære kampanjer for å gjenerobre normanniske Vexin.[10] Rikard forsøkte å skaffe seg herregodset Andeli ved forhandlinger. Walter de Coutances, erkebiskop av Rouen og biskop av Lincoln, var motvillig til å selge godset Andeli da det var et av bispedømmets mest lønnsomme, og andre landområder tilhørende erkebiskopen hadde blitt ødelagt av krig.[7] Da Filip beleiret Aumale i det nordlige Normandie, ved grensen til Picardie, ble Rikard lei av å vente og bare tok godset,[7][11] til tross for fordømmelse fra kirken.[12]

Stedet til Château Gaillard hadde ikke blitt befestet tidligere, byen Petit Andely ble bygget samtidig med festningen, og sammen med historiske Grand Andely, er de to til sammen kjent som Les Andelys.[8][13] Festningen ble reist på en høy odde, 90 meter over Les Andelys, og med utsikt over en sving i elven Seine. Festningen var knyttet til Les Andelys via en rekke samtidige ytre arbeider.[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «machicolation», Glossary of Medieval Art and Architecture
  2. ^ «The Château-Gaillard», Les Andelys Tourisme
  3. ^ «Château-Gaillard», Monuments historiques
  4. ^ Flori (1999), s. 27–28.
  5. ^ Gillingham (2002), s. 123.
  6. ^ Gillingham (2004).
  7. ^ a b c d Gillingham (2002), s. 301.
  8. ^ a b Holbach (1912), s. 297.
  9. ^ Brown (2004), s. 113.
  10. ^ Gillingham (2002), s. 303–305.
  11. ^ Turner (1997), s. 10.
  12. ^ Packard (1922), s. 20.
  13. ^ Brown (2004), s. 62.
  14. ^ Gillingham (2002), s. 302–304

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Brown, R. Allen (2004): Allen Brown's English Castles, først utgitt 1954, Woodbridge: The Boydell Press, ISBN 1-84383-069-8
  • Flori, Jean (1999): Richard the Lionheart: Knight and King, overs. av Jean Birrell, Edinburgh: Edinburgh University Press, ISBN 978-0-7486-2047-0
  • Gillingham, John (2002): Richard I, første gang utgitt 1999, London: Yale University Press, ISBN 0-300-09404-3
  • Gillingham, John (2004): «Richard I (1157–1199), king of England» i: Oxford Dictionary of National Biography, Oxford: Oxford University Press. (Betalingsmur)
  • Holbach, Maude (1912): In the Footsteps of Richard Coeur de Lion, Kessinger Publishing
  • Packard, Sydney (1922): «King John and the Norman Church» i: The Harvard Theological Review, Cambridge University Press, 15 (1), s. 15–40, doi:10.1017/s0017816000001383
  • Turner, Ralph (1997): «Richard Lionheart and English Episcopal Elections» i: Albion: A Quarterly Journal Concerned with British Studies, The North American Conference on British Studies, 29 (1), s.1–13, doi:10.2307/4051592

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Château-Gaillard – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons