Katedralen i Rouen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Katedralen i Rouen
Rouen Cathedral as seen from Gros Horloge 140215 4.jpg
Område RouenRediger på Wikidata
Plassering RouenRediger på Wikidata
Bispedømme Erkebispedømmet RouenRediger på Wikidata
Byggeår Påbegynt 1030, og innviet den 1. oktober 1063 i nærvær av hertug Vilhelm av Normandie (senere konge av England)[1]
Viet tilVår frue av Rouen
Arkitektur
Periode gotisk
Tårn2
Beliggenhet
Kart
Katedralen i Rouen
49°26′23″N 1°05′43″Ø
Katedralen i Rouen på Commons

Katedralen i Rouen (Fransk: Notre-Dame de l'Assomption de Rouen) er en fransk katedral bygget i gotisk stil i byen Rouen i Normandie, nordvest i Frankrike. Den nåværende katedralen ble bygget mellom 1202 og 1880. Katedralen er sete for erkebiskopen i Rouen og var tidligere kroningskirke og gravkirke for hertugene av Normandie. Med sitt 151 meter høye kirkespir i støpejern var katedralen ansett som verdens høyeste bygning mellom 1876 og 1880. Katedralen er oppført på UNESCOs Verdensarvsliste sammen med deler av Rouens historiske bykjerne.

Katedralen er også kjent fra den franske impresjonistiske maleren Claude Monets kjente maleriserie Katedralen i Rouen. Her fremstiller Monet katedralens fasade på forskjellige tider på døgnet og på forskjellige årstider for å fange de forskjellige lysforholdene.

Kilden til Olav den helliges dåp finnes og feires ved katedralen i Rouen. Ned en buet steintrapp, bak en høy smijernsport ligger en krypt, og midt på steingulvet i katedralen er det en brønn. Herfra kan vannet som ble brukt under dåpen av Olav Haraldsson, senere kalt for Olav den hellige, ha blitt hentet vinteren 1014. Krypten er avlåst og normalt ikke tilgjengelig for publikum.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Katedralens grunnplan.

Det var allerede en kirke på lokaliseringen av katedralen på slutten av 300-tallet, og til sist ble en katedral etablert i Rouen som i Poitiers.[3] Den ble utvidet av biskop Ouen av Rouen i 650 og den ble besøkt av Karl den store i 769.

Alle begninger ble ødelagt eller skadet under et vikingangrep på 800-tallet. Vikinghøvdingen Rollo, grunnlegger av hertugdømmet Normandie, ble døpt her i 915 og gravlagt i 932.[4] Hans sønnesønn, Rikard I, utvidet den ytterligere i 950. Sankt Romains tårn ble reist i 1035. Bygningene til erkebiskop Robert II av Rouen ble innviet i 1065. I 1110 ble katedralen rammet av lynnedslag.

Byggingen av den nåværende bygningen begynte på 1100-tallet i tidlig gotisk arkitektur for Sankt Romains tårn, sidene på fronten og deler av midtskipet. Katedralen ble rammet av brann i 1200, og som følge av den ble kirken helt ombygget.[5] I løpet av de neste 400 årene ble katedralen utvidet og endret etter hvert som den gotiske perioden utviklet seg. På 1200-tallet ble midtskipet, transeptet, koret og første etasje av lanternetåret eller tiburio endret; og på 1300-tallet sideskipene, jomfru Marias kapell og inngangene på siden. En del av vinduene er fortsatt dekorert med glassmalerier fra 1200-allet, berømt for deres særlige koboltblå fargen, også kjent som «Chartres-blå».

Katedralen ble rammet a lynet på nytt 1284. I 1302 ble jomfru Marias kapell tatt ned og et kapell ble bygget i 1360. Spiret blåste ned i 1353, korets vinduer ble forstørret i 1430, en øverste etasje i det nordvestlige tårnet ble lagt til i 1477, og gavlen i det nordlige transeptet ble bygget i 1478.

Katedralen i Rouen.
Fasaden mot vest.

Ytterligere en deler ble bygget i sengotisk, flamboyantstil, disse inkluderte siste etasje av Sankt Romains tårn (1400-tallet), «smørtårnet»,[6] hovedporten i fronten og to etasjer i lanternetårnet (1500-tallet).[7] Byggingen av det sørvestlige tårnet begynte i 1485 og ble ferdig i 1507. Smørtårnet ble reist tidlig på 1500-tallet. Smør var forbudt under fasten og de som ikke ville avstå fra det kunne donere et beløp på seks deniers Tournois fra hvert bispedømme for denne tillatelsen.[8] Reisningen av smørtårnet skapte forstyrrelser i fasaden, noe som førte til at den sentrale portalen og vestfronten ble rekonstruert. Det ble begynt i 1509 og fullført i 1530. Det opprinnelige gotiske spiret ble skadet av brann i 1514, og likevel ble et prosjekt med et spir i stein oppgitt og en konstruksjon i tre dekket med blyplater som igjen var dekket av gull begynte 1515. En parapet ble lagt til i 1580.

På slutten av 1500-tallet ble katedralen hardt skadd i løpet av de franske religionskrigene: kalvinistene ødela mye av møblene og innboet, graver, glassmaleriene og statuene. Katedralene ble rammet av lyn på nytt i både 1625 og 1642, deretter av en orkan i 1683, trearbeidene i koret brant i 1727 og kirkeklokken sprakk i 1786. På slutten av 1700-tallet etter den franske revolusjon, nasjonaliserte myndighetene bygningen og solgte en del av innboet og statuene for å skaffe penger, og kapellenes metallgitteret/gjerder ble smeltet ned slik at metallet kunne benyttes til å framstiller geværer til den franske republikkens kriger.

Renessansespiret ble ødelagt av lynnedslag i 1822. En ny ble reist i nygotikk,[9] men av reisning i jern framfor treverk. Katedralen ble med sine 151 meter navngitt som den høyeste bygningen (tiburio, «lanternetårnet», med spir av jern på 1800-tallet) i verden fra 1876 til 1880.[10][11] På 1900-tallet under den andre verdenskrig ble katedralen bombet av det britiske flyvåpen. Sju bomber traff bygningen, unngikk akkurat en hovedsøyle for lanternetårnet, men ødela store deler av det sørlige sideskipet og ødela to rosevinduer. Katedralen ble bombet på nytt av allierte styrker, denne gangen av det amerikanske flyvåpen før landgangen i Normandie i juni 1944, og brente det eldste tårnet, det vil si Saint-Romain-tårnet eller det nordlige tårnet. I løpet av brannen smeltet kirkeklokkene og etterlot seg smeltet slagg på gulvet. I 1999, under orkanen Lother, ramlet et tårn sammen og falt delvis inn i kirken og ødela deler av koret. Tårnet veide rundt 24 tonn, og var konstruert i tre og kledd med kopper.

Olav den helliges krypt[rediger | rediger kilde]

Kilden til Olav den helliges dåp finnes og feires ved katedralen i Rouen. I en krypt i katedralen er det en brønn. Herfra kan vannet som ble brukt under dåpen av Olav Haraldsson, senere kalt for Olav den hellige, ha blitt hentet vinteren 1014. Krypten er avlåst og normalt ikke tilgjengelig for publikum.

I henhold til den normanniske krønikeforfatteren William av Jumièges i Normannernes historie, skrevet en gang mellom 1015 og 1026, at «Olav Haraldsson, på oppfordring av erkebiskop Robert, ble tvettet (vasket) av ham gjennom dåpen og smurt med den hellige salve.»[2] I Passio Olavi skrev erkebiskop Øystein Erlendsson langt senere at «Olav ilte til dåpens nåde i Rouen, og ble renset med den frelsende dåp».[2]

Olavskrypten i katedralen har vært et samarbeid og markering mellom både Norge og Frankrike. Den 26. september 2015, da avtroppende erkebiskop av Rouen, primas av Normandie, Jean-Charles Descubes, holdt sin avskjedsmesse i domkirken Notre Dame de Rouen, erklærte domkirkearkitekten på vegne av eieren, den franske stat, at Olavskapellet i katedralens ene nisjekapell var ferdigstilt.[12] I 2014 ble 1000-årsjubileet feiret i Rouen i fem dager. En minneplakett i krypten ble avduket av den evangelisk-lutherske kirkes preses og Norges ambassadør til Frankrike, i forbindelse med en økumenisk festmesse i katedralen 18. oktober 2014. Den 19. oktober samme år ble Olavsrelikviet (et stykke av skinnebenet fra St. Olav domkirke i Oslo) båret inn i prosesjon i en stort anlagt pontifikal messe i katedralen hvor den skal oppbevares i Olavskapellet i Rouen.[12]

I kunsten[rediger | rediger kilde]

De mest kjente maleriene av katedralen er av den impresjonistiske maleren Claude Monet. Han malte en serie av malerier av bygningen som viste den samme scenen ved ulike tider på dagen og under ulike værforhold.[13] To av maleriene er i National Gallery of Art i Washington, D.C.; et er i Getty-senteret i Los Angeles; et er i Serbias nasjonalgalleri i Beograd; et er Clark Art Institute i Williamstown, Massachusetts; et befinner seg i Köln i Tyskland; et er i et kunstmuseum i Rouen; og fem er i Musée d'Orsay i Paris. En beregnet verdi av et av maleriene er på over 40 millioner dollar.[14][15]

Andre malere som er inspirert av katedralen er blant annet John Ruskin, som valgte det som et eksempel på god arkitektur i sin bok The Seven Lamps of Architecture (1849), og Roy Lichtenstein som framstilte en rekke bilder av katedralens fasade. Mae Babitz, kjent for sine illustrasjoner av Watts Towers og viktorianske bygninger i Los Angeles, gjorde illustrasjoner av katedralen på 1960-tallet. Disse verkene er oppbevart i bibliotekets spesialsamlinger til Universitetet i California, Los Angeles.[16]

I litteraturen var Gustave Flaubert inspirert av glassmaleriene av sankt Julianus Hospitator og et relieff av Herodias, og baserte to av sine Trois Contes («Tre fortellinger», 1877) på dem. Joris-Karl Huysmans skrev La Cathédrale (1898), en roman basert på omfattende undersøkelser av bygningen. Willa Cather har plassert en nøkkelscene i romanen One of Ours (1923) til sin romanfigur Claude Wheeler i katedralen.

Graver[rediger | rediger kilde]

Katedralen har en rekke graver av kjente historiske figurer. En grav inneholder hjertet til Rikard Løvehjerte. Hans tarmer ble antagelig gravlagt i kirken til Château de Chalus-Chabrol i Limousin. Det var fra murene av denne festningen av en pil ble skutt med en armbrøst og som rammet kong Rikard. Da såret ble septisk førte det til hans død. Hans øvrige levninger ble gravlagt ved siden av hans far i Fontevraud-klosteret som ligger i nærheten av Chinon, i Anjou, Frankrike. En gravskulptur av Rikard står på graven og hans navn er risset inn på latin på den ene siden.

Katedralen inneholder også graven til Rollo, en av nevnte Rikards forfedre. Rollo var kanskje identisk med den norske vikinghøvdingen Gange-Rolv som ble landsforvist av Harald Hårfagre.[17] Han ble grunnlegger av hertugdømmet Normandie.

Katedralen inneholder også en grav i svart marmor av John av Lancaster, 1. hertug av Bedford, en av de engelske kommandantene som deltok ved domstolen som dømte Jeanne d’Arc til døden ved brenning på bål. Han ble kannikprest ved katedralen etter hennes død. Hans opprinnelige grav ble ødelagt av kalvinistene på 1500-tallet, men det er reist en minnetavle for ham.

Blant andre graver er:

Katedralens dimensjoner[rediger | rediger kilde]

Midtskipet
Dimensjoner
interiørets lengde 136,86 m
eksteriørets lengde 144 m
høyden på den nordlige krysset 28 m
høyden på den sørlige krysset 28 m
Det sentrale spiret spirets totale høyde 151 m
spirets vekt 8 000 t
Koret korets lengde 34,30 m
korets høyde 28 m
korets bredde 12,68 m
Krysstårnet krysstårnets høyde 51 m
Fasade bredde på den vestlige fasaden 61,60 m
Midtskipet midtskipets bredde 24,20 m
midtskipets lengde 60 m
høyden på hvelvets fremste sideskip 28 m
høyden på hvelvets sekundære sideskip 14 m
bredden på hvelvets fremste sideskip 11,30 m
Beurre-tårnet høyde 75 m
Saint-Romain-tårnet høyde 82 m
transept bredden på transeptet 24,60 m
transeptets ytre lengde 57 m
transeptets indre lengde 53,65 m

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Rouen Cathedral», Sacred Destinations
  2. ^ a b c Guhnfeldt, Cato (14. oktober 2014): «Kilden til Olav den helliges dåp finnes og feires i Frankrike», Aftenposten
  3. ^ Bibliotheca regia Dacherius Spicilegii T. II. Coll. Concil. Labb. Tom XI. s. 1438.
  4. ^ Winkles, Benjamin (1837): French Cathedrals: With an Historical and Descriptive Account, Tilt, s. 142
  5. ^ Sanger, Andrew (2013): Rouen & Upper Normandy Footprint Focus Guide: Includes Dieppe & Le Havre, Footprint Travel Guides, s. 26
  6. ^ «The Butter Tower of Rouen», A Walk About Paris, 26. januar 2016
  7. ^ Carment-Lanfry, A.M. (1977): La cathédrale de Rouen, AMR
  8. ^ Soyer, Alexis ([1853] 1977): The Pantropheon or a History of Food and its Preparation in Ancient Times. Wisbech, Cambs.: Paddington Press.ISBN 0-448-22976-5, s. 172.
  9. ^ «Gothic Gothic Revival Neo-Gothic», RIBA
  10. ^ «Rouen Cathedral», French Moments
  11. ^ «The world's tallest structures through history», The Guardian 17. mars 2018
  12. ^ a b Øyma, Heidi (14.november 2015): «Olavskapellet i Rouen-katedralen ferdigstilt», Katolsk.no
  13. ^ «Katedralen i Rouen», Claude-monet.dk
  14. ^ «Claude Monet - The Rouen Cathedral Series- The Climax Of Impressionism», The Art Wolf
  15. ^ «The Portal of Rouen Cathedral in Morning Light», The Getty
  16. ^ «Where in the World is the WIT Agent? – Rouen, France» Arkivert 24. mai 2018 hos Wayback Machine., Willamette International Travel 2012
  17. ^ Woolf, Alex (2007): From Pictland to Alba, 789-1070, Edinburgh University Press, s. 302
  18. ^ Reynolds, Philip Lyndon (1994): Marriage in the Western Church: The Christianization of Marriage during the Patristic and Early Medieval Periods, E.J. Brill, Leiden, New York, s. 110-111

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Carment-Lanfry, Anne-Marie (2010): La Cathédrale Notre-Dame de Rouen. Rouen: Publication Univ Rouen Havre. GGKEY:LL4QAG84R2F.
  • Heinzelmann, Dorothee (2003): Die Kathedrale Notre-Dame in Rouen – Untersuchungen zur Architektur der Normandie in früh- und hochgotischer Zeit. Münster: Rhema-Verlag, ISBN 978-3-930454-21-1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Cathédrale Notre-Dame de Rouen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Katedralen_i_Rouen&oldid=23022092»