Nes kirke (Akershus)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 60°9′43,657″N 11°26′57,707″Ø

Nes kirke
Nes kirke Akershus.jpg
Område NesRediger på Wikidata
Bispedømme Borg bispedømmeRediger på Wikidata
Byggeår 1860
KirkegårdDet er kirkegård ved kirken
Arkitektur
Periode Nygotikk
Arkitekt P. H. Holtermann
TeknikkMur
Beliggenhet

Nes kirke
60°09′44″N 11°26′58″Ø
Nes kirke (Akershus) på Commons
Interiør

Nes kirke er en langkirke fra 1860 i Nes i Akershus (fra 2020 i Viken fylke). Den er en del av Den norske kirke og hører til Øvre Romerike prosti i Borg bispedømme.

Kirken er bygd i teglstein. Stilistisk er den en nyromansk kirke med sterke historistiske trekk. Innvendig har den sidegallerier på begge sider, slik at kirken har ca. 450 plasser. Arkitekten var P. H. Holtermann. Kirken har vært malt innvendig flere ganger, sist i 2008 da de originale fargene fra 1860 ble tilbakeført.

På Nestangen finnes kirkeruiner etter en steinkirke fra omtrent 1100 som ble utvidet til korskirke i 1697 og som brant i 1854.

Noe inventar kommer fra den gamle kirken, blant annet altertavlen fra 1661 som er lagd av den danske barokkmester Abel Schrøder. Prekestolen er fra ca. 1570, men ble utsmykket rundt 1690 slik vi kjenner den i dag. Kirken har også et epitaffium over sokneprest Jens Colstrup med en tavle som er sannsynligvis utskåret av Abel Schrøder og malt av kontrafei Peder Joenssen.. Døpefonten i kleberstein er fra omkring 1100. Orgelet er på 18 stemmer og er bygd av Albert Lang i 1989. Kirken har også flygel, cembalo og piano og har en utsøkt akustikk.

Prester og proster i Nes[rediger | rediger kilde]

Historisk har kallet til Nes prestegjeld vært et av de rikeste i Norge, og det har dermed blitt tilbudt nordmenn som har gjort seg fortjent til en slik stilling, blant annet gjennom militær innsats for Norge - som Jens Colstrup, som var norsk motstandsmann under krigen mot Sverige. Fra 1814 ble nabokallet i Eidsvoll løftet fram på grunn av grunnlovsforhandlingene ved Verket i Eidsvoll, og etter hvert regnet som mer sentralt etter at hovedbanen ble anlagt til Sundet ved Vorma i 1854. Svært mange av sokneprestene til Nes var likevel proster lenge etter at kommunikasjonsknytepunktene ble flyttet. I dag har prosten i Øvre Romerike fortsatt tilhold i samme bolig som de tidligere sokneprestene på Disen ved Vormsund, men de figurerer ikke i listen nedenfor, ettersom de ikke er sokneprester til Nes kirke. Boligen på Disen, Nes prestegård er en stor embetsmannsgård med 250 kvadratmeter grunnplanet, fordelt over to etasjer - i tillegg til loft.

Prestene til Nes, tjenestetid først. Levetid til sist (i parentes)[rediger | rediger kilde]

  • 1572 - 1600 Søferin Ivarssøn
  • 1611 - 1647 Povel Christensen Thrane (1578 - 1647)
  • 1647 - 1677 Samuel Povelsen Trane (1617 - 1677)
  • 1677 - 1720 Jens Colstrup (1646 - 1720) - prost
  • 1720 - 1733 Jonas Colstrup (1676 - 1733) 
  • 1733 - 1751 Andreas Bindrup (1704 - 1760) 
  • 1751 - 1782 Nils Monrad (1716 - 17xx)
  • 1782 - 1797 Paul Hauridz (1724 - 1797)
  • 1797 - 1799 Thomas Anton Rosing (1747 - 1799)
  • 1799 - 1800 Hans Christian Moltzau (fung. sokneprest) (1751 - 1842)
  • 1800 - 1837 Jacob Christian Finckenhagen (1756 - 1837) - prost
  • 1837 - 1847 Edvard Christie (1771 - 1847) 
  • 1848 - 1855 Bernt Tobias Bessesen (1802 - 1887)
  • 1856 - 1875 Diderik Hegermann Brochmann (1808 - 1875)
  • 1875 - 1894 Edvard Storm Munch (1814 - 1896)
  • 1895 - 1917 August Weenaas (1835 - 1924) - prost
  • 1918 - 1932 Jonas Blom Myhre (1862 - 1945)
  • 1932 - 1949 Peter Wilhelm Neumann (1879 - 1964)
  • 1950 - 1959 Herman Nicolai Stabell (1902 - 1984) - prost
  • 1959 - 1972 Sverre Holtskog (1905 - 2000)
  • 1969 - 1978 Øivind Olav Norendal (1918 - 2009)
  • 1978 - 1983 Volrath Vogt Bugge (1916 - 1995)
  • 1984 - 1994 Frode Eriksen (1941 - 2010)
  • 1994 - 2002 Steinar Hovde (1945 - 2003) - prost
  • 2002 - 2019 Eivind Johannessen (1949 -)
  • 2020- Lilly Lauten (1976-)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]