Årnes kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 60°7′30,580″N 11°28′19,783″Ø

Årnes kirke
Årnes kirke, Akershus - Riksantikvaren-T041 01 0503.jpg
Årnes kirke ca. mellom 1910 og 1920
BispedømmeBorg bispedømme
Byggeår1878
KirkegårdDet er kirkegård ved kirken
Arkitektur
ArkitektGulbrand Johnsen
TeknikkMur
ByggematerialeTeglstein
Beliggenhet

Årnes kirke
60°7′31″N 11°28′20″E
Årnes kirke på Commons

Årnes kirke er en kirke konstruert i en rektangulær form (langkirke), fra 1878 i Nes i Akershus. Den er en del av Den norske kirke og er prostikirke i Østre Romerike prosti i Borg bispedømme.

Byggverket er i tegl og har 375 plasser.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det er funnet indikasjon på en jernalderkult ved Årnes kirke. Et kokegropsfelt fra jernalderen ble kartlagt i arkeologiske utgravinger høsten 1994 i forbindelse med utvidelsen av Årnes kirkegård. Kokegropsfeltet lå på gården Årnes, som igjen ble skilt ut fra Runni alt i yngre jernalder. Navnet Runni, gammalnorsk Runnin, er en indikasjon på at området ble brukt som eng: Navnet stammer fra Runnvin og har endelsen -vin, som i gårdsnavn betyr eng. Det ble funnet 36 kokegroper på Årnes i et område på omtrent 10 ganger 40 meter. Som oftest tolkes kokegroper som rester etter rituelle måltider og fester, altså ikke en del av ordinær husholdning. Et så stort antall kokegroper på samme sted sannsynliggjør at dette var et rituelt viktig område for kulthandlinger i jernalderen. Etter germanske skikker var det vanlig med gudedyrkelse i hellige lunder, sier gamle skriftlige kilder. Området har trolig ikke vært brukt hovedsakelig for bosetting, da det mangler vanlige bosettingsspor som stolpehull og veggriller. Nabogården Drognes hadde en kirke i middelalderen i henhold til skriftlige kilder, og nærheten til kokegropene er interessant da det ikke var uvanlig å anlegge de første kirkene i Norge i nærheten av steder der rituell aktivitet ble praktisert i hedensk tid. Slik ønsket man trolig å markere den kristne tro, og holde praktiseringen av de hedenske ritualene i sjakk.[1][2][3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gustafson, Heibreen & Martens, red. (2005). De gåtefulle kokegroper. Oslo: Varia 58. 
  2. ^ Risbøl, Ole. 2005 Kokegroper i røyk og damp – et kokegropfelt i gårds – og landskapsperspektiv
  3. ^ Kulturhistorisk Museum, Fornminneseksjonen. Universitetet i Oslo. Oslo.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]