Harold Lloyd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Harold Lloyd
Fødselsnavn Harold Clayton Lloyd
Født 20. april 1893
Burchard, Nebraska, USA
Døde 8. mars 1971 (77 år)
Beverly Hills, California, USA
Medium Film (stum- og lydfilm)
Nasjonalitet USA USA
Aktive år 1913–1963
Sjanger(e) Slapstick
Påvirkninger Charlie Chaplin
Påvirket Buster Keaton[1], Jackie Chan
Ektefelle(r) Mildred Davis
(10. februar 1923 - 18. august 1969; hennes død)
Notable arbeider og roller Safety Last! (1923)
The Freshman (1925)
The Kid Brother (1927)
Academy Awards
1953 Lifetime Achievement
Harold Lloyd i filmen I do fra 1921

Harold Lloyd (født 20. april 1893, død 8. mars 1971) var en amerikansk filmkomiker, blant de mest populære i sin tid.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Lloyd startet sin filmkarriere med småroller i 1913, før han slo seg sammen med Hal Roach i 1915. Han spilte i en mengde kortfilmer med «Lonesome Luke» som hovedkarakter. Luke var én blant mange rene etterligninger av Charlie Chaplins landstryker, og Lloyd følte seg aldri tilfreds med ham. I 1917 insisterte han på å gi sin nye figur, ofte kalt «The Glasses Character», en sjanse. Som klengenavnet nærmest bekrefter, var dette en fyr som gjorde seg bemerket med sine store hornbriller. Hans studio Pathé mislikte idéen, i og med at Luke-filmene var ganske suksessfulle økonomisk, og de mente det ville være idiotisk å satse på noe helt fremmed. Likevel gav de etter, på en betingelse: at annenhver Harold Lloyd-film skulle ha Lonesome Luke og «Glasses»-figuren som karakter, og at den som gjorde det best skulle få fortsette. Sistnevnte vant nokså overlegent.

Harold Lloyd ble snart en stor publikumfavoritt, og suksessen ble bare større da han i 1922 leverte sin første helaftens film Grandma's Boy. Han nådde toppen året etter med Safety Last!, som ofte regnes som den første store thriller-komedien. Han fulgte opp med filmer som Girl Shy (1924), The Freshman (1925) og Speedy (1928). En tid var han regnet som en større kassainnehaver enn selveste Charlie Chaplin, og filmene var langt mer populære enn Buster Keatons.

Det som i stor grad gjorde Lloyds karakter så tiltalende var hans optimisme. I motsetning til Chaplins landstryker og Keatons steinansikt opptrådte Harold som en tilsynelatende normal fyr.

Dessverre klarte ikke Lloyd å følge opp suksessen etter lydfilmens inntog mot slutten av 1920-årene. Hans første lydfilm Welcome Danger (1929) ble riktignok hans største kassasuksess noen sinne, men den ble slaktet av kritikerne og regnes i dag som et svært svakt produkt. Et par bedre talefilmer fulgte deretter; Feet First (1930) og Movie Crazy (1932), men heller ikke disse kunne måles med Lloyds beste filmer under stumfilmtiden. Lloyd medvirket i sin siste film i 1947, kalt The Sin of Harold Diddlebock, som var regissert av Preston Sturges. Han var da for lengst blitt en av Hollywoods rikeste menn, og skiftet fokus fra filmmediet for i stedet å konsentrere seg om å dyrke en rekke hobbyer, blant dem 3D-fotografering.

Selv om Lloyd fremdeles er svært anerkjent som en stor komiker, er hans berømmelse ikke i nærheten av Chaplins og Keatons i dag.

Harold Lloyd var gift med Mildred Davis, som en periode også fungerte som hans «leading lady» i flere kortfilmer. De giftet seg i 1923 og fikk tre barn (hvorav ett var adoptert). Ekteskapet varte fram til Mildreds død i 1969.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Documentary: Harold Lloyd — The Third Genius.