Ponca
Ponca, egentlig ppánkka, er en nordamerikansk urbefolkning som talte omaha-ponca, en varietet av dhegiha, et siouxspråk, og tilhørte prærieindianernes kulturkrets. Ponca utgrente seg fra omahaindianerne i begynnelsen av 1700-tallet.
Poncas tradisjonelle bosettingsområde var i de nordre deler av nåværende Nebraska og sørlige deler av nåvæarende South Dakota. Poncas levde den større delen av året i bastante jordhus og kombinerte jordbruk med bisonjakt. På 1800-tallet ble poncaindianerne tvangsforflyttet til det daværende Indianerterritoriet. Idag bor de fleste på indianerreservat i Oklahoma og tilhører Ponca Tribe of Indians of Oklahoma. Noen flyttet tilbake til Nebraska. Derae ættlinger tilhører idag Ponca Tribe of Nebraska.
Demografi[rediger | rediger kilde]
Kopperepidemier og stadige stridigheter med siouxindianere gjorde at poncaindianernes folkemengde sank. Den ble anslått av samtidige hvite observatører til omkring 250 mennesker i 1805. Femten år senere hadde den kommet seg og det var da 1 000 personer. Befolkningsstørrelsen svingte så markant på 1800-tallet, med zenit 1846 med cirka 2 000 poncaindianere og nadir 1892 med cirka 875 individer.[1]
Ved den amerikanske folketellingen i 2000 rapporterte 4 858 mennesker at de regnet seg som helt eller delvis ponca.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Donald L. Brown & Lee Irwin, "Ponca", Handbook of North American Indians. Volume 13: Plains (Washington, DC: Smithsonian Institution, 2001), s. 430.
- ^ Census 2000 PHC-T-18. American Indian and Alaska Native Tribes in the United States: 2000 http://www.census.gov/population/cen2000/phc-t18/tab001.pdf 2010-03-24
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Raymond J. DeMallie (utg.): Handbook of North American Indians. Vol. 13 Plains, Smithsonian Institution Press, Washington D.C. 2001, ISBN 0-16-050400-7.