Warren Buffett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Warren Buffett i 2005.

Warren Edward Buffett (født 30. august 1930) er en amerikansk investor og forretningsmann. Med tilnavnet «orakelet fra Omaha» har Buffett samlet en enorm formue fra kløktige investeringer, i stor grad gjennom selskapet Berkshire Hathaway hvor han eier en kontrollerende andel. Med en anslått formue i 2012 på 53,5 milliarder amerikanske dollar (306 milliarder kroner) er han rangert av finansmagasinet «Forbes» som verdens fjerde rikeste person.

På tross av sin formue er Buffett berømt for sin enkle livsførsel. Han bor fremdeles i det samme forstadshuset i Omaha, Nebraska som han kjøpte i 1957 for 31 500 dollar. Buffetts honorar som styreformann i «Berkshire Hathaway» på 100 000 dollar i året (om lag 650 000 kroner) er ekstremt beskjedent etter amerikansk standard.

I juni 2006 bekjentgjorde Buffett i et intervju med magasinet Fortune at han akter å gi bort mesteparten av sin formue til Bill & Melinda Gates Foundation, en veldedig stiftelse kontrollert av Bill Gates og hans kone Melinda Gates. Stiftelsen vil i løpet av de neste år motta en donasjon i størrelsesorden 40 milliarder dollar.[1][2]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Warren Buffett ble født i Omaha, Nebraska, sønn av Howard Buffett, børsmegler og kongressrepresentant og Leila Buffett. Han har to søstre, Doris og Bertie. Warren Buffett gjorde sitt første aksjekjøp da han var 11, da han kjøpte akskjer i «Cities Services» for 38 dollar per aksje og solgte de en stund etter for 40 dollar. Aksjene steg senere til 200 dollar og Buffetts lærdom av det var at det var lønnsomt å gjøre langsiktige investeringer i gode selskaper.

Buffett studerte ved University of Nebraska og tok så en master i økonomi ved Colombia Business School under Benjamin Graham, etter å ha fått avslag på søknaden til Harvard Business School. Blant hans medstudenter var Walter Schloss og Irving Kahn. En viktig inspirasjon for Buffett var investoren og skribenten Philip Fisher.

Etter å ha fått den eneste A+ Benjamin Graham noensinne ga en student i aksjeanalyse begynte Buffett å arbeide i sin fars meglerfirma. En av aksjene han solgte var «GEICO», etter å ha lagt merke til at hans forhenværende lærer Graham hadde en stor investering i selskapet. Siden Buffett aldri kjøpte aksjer på en innskytelse besøkte han selskapet og fikk snakke med en i ledelsen. Han fikk en oversikt over forsikringsbransjen (GEICO selger bilforsikring) og hva som var «GEICO»s fortrinn fremfor andre selskaper. Hemmeligheten var direkte salg, og god investering av de midler selskapet forvaltet på vegne av kundene. Over tid har forsikringsselskaper lite inntjening på selve salget av poliser, men midlene man forvalter kan gi en god avkastning, forutsatt at de investeres klokt. Buffett legger stor vekt på dette i sitt årlige brev til de som har aksjer i selskapet.

I 1952 giftet han seg med Susan Thompson, og de fikk tre barn; Susie, Howard og Peter. Paret flyttet fra hverandre i 1977 men var gift inntil Susan Thompson døde i juli 2004.

I 1954 ble Buffett spurt om han ville arbeide for investeringsselskapet Graham-Newham, hvor han arbeidet med med Graham og Walter Schlosss. Graham, en krevende sjef, var ubøyelig på at en aksje ga en stor margin etter å ha vurdert forholdet mellom børsverdien og verdien av selskapets eiendeler. Graham krav at en aksje skulle være mer verd en aksjekursen virket riktig for Buffett. Men det fikk han også til å undres over om kriteriene var for krevende; og at man slik ville miste investeringer i aksjer som hadde større underliggende verdier.

Etter to år med Graham-Newham returnerte Buffett til Omaha i 1956. Han hadde ingen spesiell karriereplan inntil han møtte sin første større klient, som ønsket Buffetts råd i investeringer. Det la grunnlaget for Buffetts etablering av et investeringsselskap, finansiert med egne midler og investeringer fra familie og venner.

I begynnelsen drev han selskapet hjemmefra og holdt seg tett til Grahams investeringsfilosofi. Selskapet het Buffett Partnership Limited (BPL). BPL hadde i gjennomsnitt 30 % avkastning per år fra 1956 til 1969 i et marked hvor 7 % – 11 % var normen.

Selskapet hadde en tredelt investeringsfilosofi:

  1. Generelt: undervurderte aksjer som hadde sikkerhetsmarginer og møtte forventede krav om risiko og avkastning
  2. Arbitrasjer: interne hendelser i selskaper som ikke er knyttet til endringer i markedet, som sammenslutninger, oppkjøp og nedleggelser
  3. Kontroll: etablering av vesentlig aksjeportefølje i et selskap, allianser med andre aksjonærer eller bruk av stråmenn for å få gjennom endringer i selskaper

I 1962 kjøpte BPL aksjer i Berkshire Hathaway, et større industriselskap innen tekstilbransjen, aksjen ble solgt under verdien av arbeidskapitalen (verdien av alle eiendeler minus kortsiktig gjeld). Etter en tvist med selskapets direktør valgte Buffett å kjøpe seg videre opp i selskapet, inntil det kontrollerte 49 % av selskapet og kunne ansette en ny direktør, Ken Chace. Berkshire Hathaway ble etterhvert en av verdens største holdingselskap. I 1969 avviklet Buffett BPL og konsentrerte seg om Berkshire Hathaway.

I Berkshire Hathaway brukte Buffett disponible midler til å kjøpe seg inn i andre selskaper. Sentralt i strategien var å konsentrere seg i forsikringsbransjen, og bruke disponible polisemidler for å kjøpe aksjer. Berkshire ansatte ledere som konsentrerte seg om inntjening, ikke volum. Forsikringsmeglerne ble gitt bonus knyttet til avkastning på poliser; ikke til total omsetning.

Buffett er mot store overføringer av arv, og det meste av hans formue vil gå til ulike stiftelser; størsteparten til «Bill & Melinda Gates Foundation». I et intervju med det amerikanske magasinet «Fortune» 10. juli 2006 uttalte han:

Sitat Vi har flotte barn. Men jeg vil påstå at når dine barn har alle fordeler allerede, med hensyn til oppvekst, utdanningsmuligheter, inkludert det de lærte hjemme - så er det hverken rett eller rasjonelt å oversvømme de med penger. De har faktisk hatt en gigantisk tyvstart i et samfunn som streber mot å være et meritokrati. Arvelig overføring av enorme formuer vil ytterligere ødelegge konkurransevilkårene som vi heller bør søke å utjevne. Sitat

Hans avdøde kone Susan Thompson overdro det meste av sin formue til stiftelsen da hun døde, ialt 2,6 milliarder dollar.

Ledelsesfilosofi[rediger | rediger kilde]

Buffett har gjennom årene fått kontroll over en rekke firma gjennom Berkshire Hathaway. Når han får en dominerende posisjon i et selskap understreker han overfor eieren at:

  1. Han vil ikke blande seg inn i driften av selskapet.
  2. Ansettelser og lønn er toppsjefens ansvar.
  3. Kapital som bedriften benytter vil ha en pris (hurdle rate), dette for å motivere eierne til å overføre kapital til holdingselskapet om den ikke kan investeres med tilfredsstillende avkastning.

Buffetts ekstreme delegering er attraktiv for dynamiske ledere og ledelsesfilosofien gir Buffett mulighet til å kjøpe selskaper til fornuftige priser, siden det gir eierne mulighet til å arbeide selvstendig.

Buffett ser sin rolle i fordeling av kapital. Bedrifter med sunn økonomi får utvidet kapitalbasen og Buffetts ledelsesfilosofi gjør at de gode lederne fortsetter i selskapene.

Buffett legger også mye arbeid i Berkshire Hathaways balanse, den er så solid at selskapet er en av de få som får vurderingen «Aaa» fra kredittvurderingsbyrået Moody's.

Berkshire Hathaways årlige møter for sine aksjeeiere ledes av Warren Bufffett og Charlie Munger, visepresident i selskapet og mangeårig samarbeidspartner for Buffett. Samlingene preges av Buffetts lite pretensiøse stil og er kalt «kapitalismens Woodstock».

Investeringsfilosofi[rediger | rediger kilde]

Buffetts investeringsfilosofi er en modifisert versjon av hans lærer og mentor Benjamin Graham. Som Graham analyserer han selskapet for å se om aksjekursen reflekterer underliggende verdier. Om aksjekursen ligger under underliggende verdier så er det en mulig gevinst der. Men i tillegg ser Buffett også om firmaet har en solid økonomi. Når han har funnet en interessant mulighet så vurderer han det beste tidspunktet for å kjøpe. Buffett går typisk «mot markedet» og kjøper seg opp når andre selger i nedgangstider.

Veldedighet[rediger | rediger kilde]

Warren Buffett har en klar filosofi vedrørende sine midler, de skal i all hovedsak tilbakeføres til samfunnet og han vil gi bort nesten alt han eier, totalt rundt 50 milliarder dollar i dagens verdi. Bakgrunnen for dette er begrunnet i ønsket om en best mulig funksjon for det kapitalistiske systemet, da en milliardærs etterkommere sannsynligvis ikke vil ha samme forretningsevner som hun eller han som opprinnelig etablerte formuen.

Etter å ha gitt titalls milliarder dollar til Bill and Melinda Gates Foundation tok Buffett i 2009 sammen med Bill Gates initiativet til The Giving Pledge, et opprop hvor amerikanske milliardærer forplikter seg til å gi minst halvparten av sin formue til veldedige formål innen sin død.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Letters from Warren E. Buffett regarding pledges to make gifts of Berkshire stock
  2. ^ Warren Buffett gives away his fortune

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]