Narkotika

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Narko»)
Hopp til navigering Hopp til søk
En ung kvinne med lyst hår som røyker en joint (cannabissigarett).
Cannabis er verdens mest brukte illegale rusmiddel.[1] Omkring én million nordmenn har forsøkt cannabis (2022).[a] 
Foto: Ashton Doyle

Narkotika[b] er et juridisk fellesnavn for illegale rusmidler. Det defineres som ulovlige, rusgivende substanser.[4] Hvilke rusmidler som kategoriseres under narkotikabegrepet og hvorvidt disse kan gi straffereaksjoner ved bruk og besittelse varierer mellom stater.[5][6]

Betegnelsen ble opprinnelig kun brukt om analgetika og bedøvelsesmidler, men i narkotikalovgivningen kom den til å omfatte alle forbudte rusmidler.[7][4] I denne utvidede betydningen viser betegnelsen til midler med svært ulik virkning, og er derfor ansett som upresis fra et farmakologisk synspunkt. Populær bruk av betegnelsen påvirkes av, men sammenfaller ikke alltid med den juridiske.[5][8]

Det er en politisk uenighet om ansvaret for samfunnets reaksjon overfor befatning med mindre mengder narkotika til eget bruk skal overføres fra justissektoren til helsevesenet.[9] Motstandere mener at straff har en preventiv virkning og at narkotikabruk er et strafferettslig problem.[10] Reformister argumenterer at avkriminalisering gir en lavere terskel for brukere av illegale rusmidler til å be om hjelp, som resulterer i færre overdoser.[11]

FNs høykommissær for menneskerettigheter oppgir at over 30 land og 50 jurisdiksjoner har avkriminalisert ulike former for narkotikabruk (per 2022), med mål om å sikre behandling og hjelp til personer med rusmiddelavhengighet og andre brukere av illegale rusmidler ved å fjerne trussel om straff.[12] I juni 2023 konkluderte FN-eksperter med at krigen mot narkotika hadde vært feilslått, og ba om at straff erstattes med hjelp internasjonalt.[13]

To spesialagenter som står ved trappen til overetasjen i et hus.
Drug Enforcement Administration (USAs narkotikapoliti) under en treningsøvelse.
Foto: USAs føderale myndigheter

Historie og etymologi[rediger | rediger kilde]

Begrepet stammer fra det greske ordet narkotikos, som betyr «nummende» eller «bedøvende».[3] Ordet ble opprinnelig brukt om midler som kan gi narkosis, «dyp søvn». I medisinsk betydning ble narkotika først benyttet om opium; tørket plantesaft fra opiumsvalmuen (papaver somniferum).[4]

Økende og skadelig bruk av opiater[c] fra siste halvdel av 1800-tallet førte til motreaksjoner i flere land – forbud og straff mot rekreasjonell rusmiddelbruk – kun medisinsk bruk skulle tillates. Fra begynnelsen av 1900-tallet ble det innført en narkotikalovgivning i en rekke land. Kokain ble inkludert i narkotikalovgivningen da det i likhet med opiater var blitt et økende problem.[d] Senere ble også bruk av andre rusmidler, blant annet cannabis, omfattet av lovgivningen.[4] Forbudet ble i løpet av 1900-tallet utvidet til de fleste rusmidler med unntak av koffein og nikotin. Det ble innført et forbud mot alkoholholdige drikkevarer i 1910- og 1920-årene i enkelte nasjoner;[16] alkoholtypen etanol ble legalisert og regulert kort etter.[e]

En utstilling av en mann (dukke) som benytter et hjemmebrenningsapparat.
Flaskan och Narren (1954) skildrer illegal fremstilling av brennevin (hjemmebrent).
Foto: Svenska Dagbladet

Begrepet narkotika utviklet seg fra å være en betegnelse om midler med en bestemt virkning til å definere alle forbudte rusmidler.[7][4] Den utvidet betydningen gjør at begrepet nå omfatter midler med svært ulik virkning og er ansett som upresist fra et farmakologisk synspunkt.[5][8]

I den vestlige verden begynte en liberalisering av narkotikapolitikken i 1970-årene, og pågår fremdeles på 2000-tallet.[19][20] De mest omtalte eksemplene er Nederland, som avkriminaliserte cannabis i 1976,[21] og Portugal, som i 2001 ble det første europeiske landet til å avkriminalisere bruk og besittelse av alle rusmidler, samt gi tilbud om helsebehandling til personer med rusmiddelavhengighet uten å i tillegg gi dem straffereaksjoner.[22][23]

Lovgivning i Norge[rediger | rediger kilde]

Hvilke rusmidler som er illegale i Norge reguleres gjennom Legemiddelverkets narkotikaliste.[24] Denne listen omfatter tradisjonelle rusmidler, men inneholder også en rekke rusgivende legemidler.[6] Disse legemidlene er lovlige dersom de tas i medisinsk hensikt, som foreskrevet av lege, og anses ikke da som narkotika – legemidlene blir derimot ulovlige og anses som narkotika dersom de ikke tas i medisinsk hensikt slik foreskrevet av lege.[4][25]

Alle rusmidler med unntak av koffein, nikotin og etanol er forbudt i Norge og regnes som narkotika. Når det gjelder etanol er kun alkoholholdige drikkevarer med under 60 volumprosent etanol tillatt; hjemmebrent over denne grensen er forbudt og kan straffes med bot og fengsel.[26][27]

Norge innførte det første forbudet mot rusmidler i 1913 da Stortinget vedtok opiumsloven; lov om inn- og utførsel av opium. Den hadde liten praktisk betydning ettersom både opiater og kokain allerede var underlagt reseptplikt i Norge. Loven ble ansett som et uttrykk for internasjonal solidaritet med Haagkonvensjonen fra 1912, og inneholdt ingen straffebestemmelse.[28] Stortinget vedtok i 1928 en ny opiumslov; det ble innført straffebestemmelse med bøter eller fengsel i inntil seks måneder for overtredelser av loven.[29]

2021: Rusreformen[rediger | rediger kilde]

Lars Vaular, en mann med brunt hår og skjegg, står og snakker inn i en mikrofon.
Musikeren Lars Vaular taler foran Stortinget på rusreformdagen 2022.
Foto: Johannes Østby

Forslaget Rusreformen ble lagt frem av Erna Solbergs regjering den 19. februar 2021.[9] Reformforslaget innebar at bruk og besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk ikke lenger skulle være straffbart. Narkotikasalg skulle derimot fremdeles være straffbart, altså kun en avkriminalisering av mindre mengder narkotika til eget bruk.[30] Et mindretall på Stortinget (43,8 %) stemte for rusreformen, og et flertall som besto av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet (56,2 %) stemte imot. Forslaget gikk dermed ikke gjennom.[31]

Til tross for at Stortinget ikke vedtok en generell avkriminalisering av befatning med mindre mengder narkotika til eget bruk, var det derimot tverrpolitisk enighet om at det var lite hensiktsmessig å straffe tungt rusmiddelavhengige for slike overtredelser. I den forbindelse utstedte riksadvokat Jørn Sigurd Maurud våren 2022 nye retningslinjer for behandling av saker der personer med rusmiddelavhengighet har vært i besittelse av narkotika til eget bruk. De nye retningslinjene ble beskrevet av Høyre-politiker og farmasøyt Sveinung Stensland som en «de facto avkriminalisering».[32]

Stortinget behandlet i juni 2023 et representantforslag fra Miljøpartiet De Grønne om legalisering av cannabis. Forslaget mottok kun støtte fra Venstre, som vil si at et mindretall (6,5 %) stemte for forslaget, og et flertall (93,5 %) stemte imot – cannabis forble dermed narkotika ifølge norsk lov.[33]

Se også[rediger | rediger kilde]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

Type numrering
  1. ^ Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at 27 % av Norges befolkning 16–64 år har brukt cannabis noen gang anno 2022; det tilsvarer omkring én million nordmenn.[2]
  2. ^ Narkotika er flertallsform; narkotikum er entallsform. Ordene er av gresk opprinnelse.[3]
  3. ^ Opiater er kjemisk nært beslektede forbindelser (opioider) som finnes i eller er syntetisert fra morfinlignende plantealkaloider i opiumsvalmuen.
  4. ^ Kokain er et sentralstimulerende middel fremstilt fra kokaplanten (erythroxylon coca);[14] det minsker tretthet, øker følelse av energi og gir oppstemthet.[15]
  5. ^ Brennevinsforbudet i Norge varte fra 1916 til 1927; det ble opphevet etter en folkeavstemning året før.[17][18]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norsk Helseinformatikk 2022
  2. ^ Haugen 2022
  3. ^ a b Kikkut 2017
  4. ^ a b c d e f Waal & Bretteville-Jensen 2022
  5. ^ a b c Westin m.fl. 2011
  6. ^ a b Folkehelseinstituttet 2018
  7. ^ a b Amundsen m.fl. 2018
  8. ^ a b Ljone 2012
  9. ^ a b Helse- og omsorgsdepartementet 2021
  10. ^ Larsson 2013
  11. ^ FTR og Tryggere Ungdom 2021
  12. ^ Bachelet 2022
  13. ^ Viersma, Derouaz & Indraguptha 2023
  14. ^ Rogers 1998
  15. ^ Rusopplysningen 2020
  16. ^ Braut 2018
  17. ^ Tvedt 2022
  18. ^ Myrvang 2015
  19. ^ Blachly 1976
  20. ^ Gabri m.fl. 2022
  21. ^ Tonry 2015
  22. ^ Hughes & Stevens 2007
  23. ^ Greenwald 2009
  24. ^ Helsenorge 2020
  25. ^ Bretteville-Jensen & Bachs 2023
  26. ^ Rossfjord 2006
  27. ^ Kvistad & Sae-Khow 2019
  28. ^ Skretting, Amundsen & Bilgrei 2022
  29. ^ Forsberg 2021
  30. ^ Regjeringen 2021
  31. ^ Bahus 2022
  32. ^ Kaupang, Lydersen & Jarstad 2022
  33. ^ Krane & Barstad 2023

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Amundsen, Ellen J.; Bilgrei, Ola Røed; Bretteville-Jensen, Anne Line; Burdzovic, Jasmina; Edland-Gryt, Marit; Gjersing, Linn; Sandøy, Thomas A.; Skretting, Astrid (18. september 2018). Kvaavik, Elisabeth, red. «Om innholdet i Narkotika i Norge». Folkehelseinstituttet (norsk). Besøkt 21. oktober 2022. «Narkotika brukes som en samlebetegnelse for alle illegale eller reseptbelagte rusgivende substanser (rusmidler), uavhengig av deres farmakologiske egenskaper, og som til enhver tid er registrert på Legemiddelverkets narkotikaliste.» 
  • Bachelet, Michelle (1. juni 2022). «Aligning Drug Policies with Human Rights». FNs høykommissær for menneskerettigheter (engelsk). Besøkt 18. juli 2023. «One estimate indicates that more than 30 countries and 50 jurisdictions have adopted some form of decriminalization of drug possession for personal use.» 
  • Bahus, Marianne K. (22. september 2022). «Rusreformen». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 21. oktober 2022. «Etter FrP gikk ut av regjering og ikke lenger var forpliktet til Granavolden-plattformen, måtte reformen gjennom i Stortinget. Et flertall som besto av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet (56,2 prosent) stemte mot, og forslaget ble nedstemt i juni 2021.» 
  • Blachly, P. H. (1976). «Effects of decriminalization of marijuana in Oregon». Annals of the New York Academy of Sciences (engelsk). 282: 405–415. ISSN 0077-8923. PMID 1071391. doi:10.1111/j.1749-6632.1976.tb49913.x. Besøkt 30. november 2022. «Believing that the result of the legislation that controls marijuana was counterproductive, the Oregon legislature in 1973 enacted a bill that abolished criminal penalties for simple possesion of marijuana and replaced it with a maximum civil fine of $100.00.» 
  • Braut, Geir Sverre (29. juni 2018). «forbudssaken». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 7. november 2022. «Forbudet ble imidlertid opphevet i 1933 på grunn av de mange skadevirkninger det førte med seg, som blant annet smugling, illegal fremstilling og omsetning og lovløshet. Under og etter første verdenskrig ble forbud innført i flere europeiske stater, men ble etter hvert opphevet av samme grunner som i USA.» 
  • Bretteville-Jensen, Anne Line; Bachs, Liliana (8. mars 2023). «rusmidler». Store medisinske leksikon (norsk). Besøkt 12. mars 2023. «Når legemidler brukes for å oppnå rus og ikke i tråd med medisinske anbefalinger, blir legemidlene omdefinert til «ulovlige rusmidler».» 
  • Folkehelseinstituttet (18. september 2018). «Hva er narkotika?» (norsk). Besøkt 20. oktober 2022. «I Norge i dag brukes det som regel om alle ulovlige og reseptbelagte rusgivende substanser. En alternativ betegnelse er dermed illegale rusmidler. Hvilke rusmidler som er illegale reguleres gjennom Legemiddelverkets narkotikaliste (Legemiddelverket 2018). Et illegalt rusmiddel kan samtidig være et legalt legemiddel om det forskrives av en lege.» 
  • Foreningen Tryggere Ruspolitikk og Tryggere Ungdom (2021). «Argumenter for rusreformen: Lavere terskel for å be om hjelp.». Straff Skader (norsk). Besøkt 17. april 2023. «Brukerne trenger da ikke være redde for at de skal bli straffeforfulgt for narkotikalovbrudd hvis de kontakter ambulanse eller politi, hvilket dessverre skjer av og til i dag: I en undersøkelse utarbeidet av Foreningen Tryggere Ruspolitikk svarte 30 % av de som oppga å ha brukt ulovlige rusmidler at de hadde unnlatt å kontakte politiet etter å ha blitt utsatt for en alvorlig krenkelse, og 38 % av de som hadde vært i en nødsituasjon knyttet til ulovlig rus svarte at de hadde opplevd at ambulanse ikke ble tilkalt.» 
  • Forsberg, Magnus (26. mars 2021). «Rusa på straff». Dagsavisen (norsk). Besøkt 16. februar 2023. «I 1928 ble opiumsloven (lov om ind- og udførsel av opium) endret. Der den før kun hadde omfattet bruk av opiater og kokain ble den utvidet til å også dekke bruk av en rekke andre rusgivende stoffer. I tillegg ble det innført straffebestemmelser. Bruk av rusmidler som var omfattet av loven kunne straffes med bøter eller med fengsel i inntil seks måneder.» 
  • Gabri, Alexander Carl; Galanti, Maria Rosaria; Orsini, Nicola; Magnusson, Cecilia (12. januar 2022). «Changes in cannabis policy and prevalence of recreational cannabis use among adolescents and young adults in Europe—An interrupted time-series analysis». PLOS ONE. 1 (engelsk). 17: e0261885. ISSN 1932-6203. PMC 8754285 Åpent tilgjengelig. PMID 35020763. doi:10.1371/journal.pone.0261885. Besøkt 3. august 2023. «In line with this ambiguity, the international Narcotics Control Board is championing a strictly prohibitive interpretation of the UN convention while there is a wave of policy liberalisation throughout the world.» 
  • Greenwald, Glenn (april 2009). «Drug Decriminalization in Portugal: Lessons for Creating Fair and Successful Drug Policies» (PDF) (engelsk). Cato Institute. Besøkt 21. oktober 2022. «On July 1, 2001, a nationwide law in Portugal took effect that decriminalized all drugs, including cocaine and heroin. Since the enactment of that law, Portugal is and remains the only European Union state explicitly to “decriminalize” drug usage.» 
  • Haugen, Sindre Mikael (6. oktober 2022). «Flere med høy utdanning drikker». Statistisk sentralbyrå (SSB) (norsk). Besøkt 20. oktober 2022. «I 2022 er andelen av befolkningen 16–64 år som noen gang har prøvd cannabis 27 prosent. I 2018 var andelen 23 prosent. Det er kvinner som har hatt den største endringen i løpet av denne perioden, fra 17 til 23 prosent.» 
  • Helsenorge.no (3. mars 2020). «Rus og avhengighet» (norsk). Besøkt 20. oktober 2022. «Narkotikalisten definerer derfor hvilke stoffer som er illegale, men forskrives stoffene av en lege og brukes i henhold til forskrivningen så er de legale legemidler.» 
  • Helse- og omsorgsdepartementet (19. februar 2021). «Hjelp, ikke straff mot narkotikabruk». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 19. mars 2021. «Regjeringen foreslår at bruk og besittelse av mindre mengder narkotika til egen bruk ikke lenger skal straffes. I stedet for straff får personer som blir tatt med illegale rusmidler plikt til å møte for en kommunal rådgivende enhet. Der skal de få informasjon om risiko og helseskader ved bruk av narkotika og tilbud om hjelp.» 
  • Helse- og omsorgsdepartementet (19. februar 2021). «Prop. 92 L (2020–2021)». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 19. mars 2021. «Departementet foreslår endringer i helse- og omsorgstjenesteloven, straffeloven, straffeprosessloven, politiloven, brukerromsloven og legemiddelloven. Lovendringene er en sentral del av regjeringens rusreform; reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse av narkotika til egen bruk skal endres fra straff til hjelp, behandling og oppfølgning.» 
  • Hughes, Caitlin Elizabeth; Stevens, Alex (desember 2007). «The effects of the decriminalization of drug use in Portugal» (PDF). Kent Academic Repository (engelsk). University of Kent. Besøkt 21. oktober 2022. «In July 2001, Portugal introduced a new law, Law 30/2000, which significantly changed the legal response to drug users. The new law decriminalized the use, possession and acquisition of all types of illicit substances for personal use, which was defined as being up to ten days supply of that substance. These changes did not legalize drug use in Portugal. […] From the first perspective, people are now more likely to report their own use and to encourage others to report and seek help for their use, implying that there has not been a real increase in cannabis use.» 
  • Larsson, Paul (31. januar 2013). «Politi og narkotika – hva nå?». NRK (norsk). Besøkt 17. april 2023. «Å tenke på det som utelukkende et strafferettslig problem er skadelig for samfunnet, skriver professor ved Politihøgskolen Paul Larsson. […] Blant annet vil aksjoner mot utpregede «hot spots», som arrangementer eller steder hvor det er mye bruk av narkotika, vil kunne ha en viss preventiv effekt.» 
  • Ljone, Fredrik (13. april 2012). «Narkotika». Jusleksikon.no (norsk). Arkivert fra originalen 18. januar 2022. Besøkt 21. oktober 2022. «Begrepet er fra et farmakologisk synspunkt meget upresist, da narkotika opprinnelig betyr stoffer som virker søvndyssende. […] Ordet narkotika stammer fra gresk narkotikos, som betyr «nummende».» 
  • Myrvang, Christine (25. november 2015). «Forbudet mot brennevin i Norge». Norgeshistorie (norsk). Institutt for arkeologi konservering og historie (IAKH) ved Universitetet i Oslo. Besøkt 2. november 2022. «Forbudet var omstridt og ble opphevet etter en ny folkeavstemning i 1926. Men selv da stemte 44 prosent for å beholde brennevinsforbudet.» 
  • Norsk Helseinformatikk (NHI) (28. juli 2022). «Cannabis, hasjisj, marihuana» (norsk). Besøkt 23. oktober 2022. «Cannabis er det mest brukte illegale rusgivende stoffet i verden.» 
  • Rogers, Kara (20. juli 1998). «coca | plant». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 21. oktober 2022. «coca, (Erythroxylum coca), tropical shrub, of the family Erythroxylaceae, the leaves of which are the source of the drug cocaine.» 
  • Rossfjord, Ken Jørgensen (1. desember 2006). «Loven blir ikke håndhevet». Nordlys (norsk). Besøkt 11. mai 2023. «Hjemmebrent over 60 prosent er å regne som narkotika, fastsatt av norsk lov.» 
  • Rusopplysningen. «Kokain». Foreningen Tryggere Ruspolitikk. Besøkt 21. oktober 2022. «Kokain gir normalt økt energi, velvære og selvtillit, samt lyst til å ta flere doser.» 
  • Kaupang, Mathilde Moe; Lydersen, Trond; Jarstad, Lena (22. mai 2022). «Politikerne stemte ned rusreformen – nå letter Høyesterett på narkoreglene». NRK (norsk). Besøkt 10. november 2022. «– Sånn som sakens stilling er nå så er det de facto avkriminalisert besittelse og bruk av små mengder narkotika uten at vi har fått gjennomført rusreformen som har hele tiltakspakken rundt det.» 
  • Kikkut, Terje. «Hva er narkotika?». Rusinfo (norsk). Velferdsetaten i Oslo kommune. Besøkt 20. oktober 2022. «Ordet narkotika kommer fra det greske ordet «narke» som betyr bedøvelse.» 
  • Krane, Mona Mortensen; Barstad, Lars Henie, red. (13. april 2023). «Representantforslag om legalisering av cannabis». Stortinget (norsk). Besøkt 29. juli 2023. «Forslag nr. 2 fra Rasmus Hansson på vegne av Miljøpartiet De Grønne […] Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for strengt regulert produksjon og omsetning av cannabisprodukter i Norge, deriblant en statlig monopolordning.» 
  • Kvistad, Odin Norum; Sae-Khow, Nareas (2. januar 2019). «Risikerer bot og fengsel for å lage hjemmebrent». NRK (norsk). Besøkt 11. mai 2023. «Hjemmebrennere risikerer å få bot eller inntil seks måneder med fengsel. Er overtredelsen av alkoholloven veldig grov – og «gjelder meget betydelig mengde» – risikerer man fengsel inntil seks år.» 
  • Skretting, Astrid; Amundsen, Ellen J.; Bilgrei, Ola Røed (27. januar 2022). «Historisk oversikt over narkotika i Norge 1912–2021». Folkehelseinstituttet (norsk). Besøkt 21. oktober 2022. «Stortinget vedtar lov om inn- og utførsel av opium – opiumsloven – der Haagkonvensjonens bestemmelser ble innarbeidet. Loven hadde liten betydning ettersom opiater og kokain allerede var underlagt reseptplikt. Loven kan derfor først og fremst ses på som et uttrykk for internasjonal solidaritet og inneholdt ingen straffebestemmelse.» 
  • Tonry, Michael H. (22. september 2015). Crime and Justice, Volume 44: A Review of Research. (engelsk). Chicago: University of Chicago Press. s. 261. ISBN 978-0-226-34102-6. OCLC 1289855152. «Since 1976 in the Netherlands, the possession of small amounts of cannabis, although formally illegal, is not subject to any penalties.» 
  • Tvedt, Knut Are (10. mai 2022). «Brennevinsforbudet». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 23. oktober 2022. «Et endelig brennevinsforbud ble innført i 1916. Det ble holdt en rådgivende folkeavstemning om forbudet i 1919 før det ble opphevet i 1927, etter nok en folkeavstemning året før.» 
  • Viersma, Lucie; Derouaz, Maya; Indraguptha, Dharisha (23. juni 2023). «UN experts call for end to global ‘war on drugs’». FNs høykommissær for menneskerettigheter (engelsk). Besøkt 26. august 2023. «The international community must replace punishment with support and promote policies that respect, protect and fulfil the rights of all, UN experts* said today.» 
  • Waal, Helge; Bretteville-Jensen, Anne Line (6. januar 2022). «narkotika». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 20. oktober 2022. 
  • Westin, Andreas Austgulen; Strøm, Elin Johanne Hansteen; Rygnestad, Tarjei; Slørdal, Lars (23. august 2011). «Hva er egentlig narkotika?». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. doi:10.4045/tidsskr.11.0612. Besøkt 20. oktober 2022. «Narkotika er det samme som opioider. Denne betydningen synes over tid å ha blitt erstattet av en mer juridisk tolking, der ordet narkotika brukes som en samlebetegnelse for alle ulovlige eller reseptbelagte rusgivende substanser, uavhengig av deres farmakologiske egenskaper.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Narkotika&oldid=23809145»