Narkotika

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Narko»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Cannabis er verdens mest brukte illegale rusmiddel.[1] Omkring én million nordmenn har forsøkt cannabis (2022).[a]

Narkotika[b] er et juridisk fellesnavn for illegale rusmidler. Det defineres som ulovlige, rusgivende substanser.[4] Hvilke rusmidler som kategoriseres under narkotikabegrepet og hvorvidt disse kan gi straffereaksjoner ved bruk og besittelse varierer mellom stater.[5][6]

Betegnelsen ble opprinnelig kun brukt om anestesimidler, men i narkotikalovgivningen kom den til å omfatte alle forbudte rusmidler.[7][4] I denne utvidede betydningen viser betegnelsen til midler med svært ulik virkning, og er derfor ansett som upresis fra et farmakologisk synspunkt. Populær bruk av betegnelsen påvirkes av, men sammenfaller ikke alltid med den juridiske.[5][8]

Det er en politisk uenighet om ansvaret for samfunnets reaksjon overfor befatning med mindre mengder narkotika til eget bruk skal overføres fra justissektoren til helsevesenet.[9] Motstandere mener at straff har en preventiv virkning og at narkotikabruk er et strafferettslig problem.[10] Reformister argumenterer at avkriminalisering gir en lavere terskel for brukere av illegale rusmidler til å be om hjelp, som resulterer i færre overdoser.[11]

Historie og etymologi[rediger | rediger kilde]

Begrepet stammer fra det greske ordet narkotikos, som betyr «nummende» eller «bedøvende».[3] Ordet ble opprinnelig brukt om midler som kan gi narkosis, «dyp søvn». I medisinsk betydning ble narkotika først benyttet om opium; tørket plantesaft fra opiumsvalmuen (papaver somniferum).[4]

Flaske med heroin, produsert av det tyske selskapet Bayer i 1920-årene.

Økende og skadelig bruk av opiater[c] fra siste halvdel av 1800-tallet førte til motreaksjoner i flere land; forbud og straff mot rekreasjonell rusmiddelbruk, kun medisinsk bruk skulle tillates. Fra begynnelsen av 1900-tallet ble det innført en narkotikalovgivning i en rekke land. Kokain ble inkludert i narkotikalovgivningen da det i likhet med opiater var blitt et økende problem.[d] Senere ble også bruk av andre rusmidler, blant annet cannabis, omfattet av lovgivningen.[4] Forbudet ble i løpet av 1900-tallet utvidet til de fleste rusmidler med unntak av koffein og nikotin. Det ble innført et forbud mot alkoholholdige drikkevarer i 1910- og 1920-årene i enkelte nasjoner;[14] alkoholtypen etanol ble legalisert og regulert kort etter i de fleste.[e]

Begrepet narkotika utviklet seg fra å være en betegnelse om midler med en bestemt virkning til å definere alle forbudte rusmidler.[7][4] Den utvidet betydningen gjør at begrepet nå omfatter midler med svært ulik virkning og er ansett som upresist fra et farmakologisk synspunkt.[5][8]

I den vestlige verden begynte en liberalisering av narkotikapolitikken i 1970-årene, og pågår fremdeles på 2000-tallet.[17] De mest omtalte eksemplene er Nederland, som avkriminaliserte cannabis i 1976,[18] og Portugal, som i 2001 ble det første europeiske landet til å avkriminalisere bruk og besittelse av alle rusmidler, samt gi tilbud om helsebehandling til personer med rusmiddelavhengighet uten å i tillegg gi dem straffereaksjoner.[19][20]

Lovgivning i Norge[rediger | rediger kilde]

Hvilke rusmidler som er illegale i Norge reguleres gjennom Legemiddelverkets narkotikaliste.[21] Denne listen omfatter tradisjonelle rusmidler, men inneholder også en rekke rusgivende legemidler.[6] Disse legemidlene er lovlige dersom de tas i medisinsk hensikt, som foreskrevet av lege, og anses ikke da som narkotika – legemidlene blir derimot ulovlige og anses som narkotika dersom de ikke tas i medisinsk hensikt slik foreskrevet av lege.[4][22]

Alle rusmidler med unntak av koffein, nikotin og etanol er forbudt i Norge og regnes som narkotika. Når det gjelder etanol er kun alkoholholdige drikkevarer med under 60 volumprosent etanol tillatt; hjemmebrent over denne grensen er forbudt og kan straffes med bot og fengsel.[23][24]

Norge fikk sitt første forbud mot rusmidler i 1913 da Stortinget vedtok opiumsloven; lov om inn- og utførsel av opium. Den hadde liten praktisk betydning ettersom både opiater og kokain allerede var underlagt reseptplikt i Norge. Loven ble ansett som et uttrykk for internasjonal solidaritet med Haagkonvensjonen fra 1912, og inneholdt ingen straffebestemmelse.[25] Stortinget vedtok i 1928 en ny opiumslov; det ble innført straffebestemmelse med bøter eller fengsel i inntil seks måneder for overtredelser av loven.[26]

Musikeren Lars Vaular taler foran Stortinget på rusreformdagen 2022.

Forslaget Rusreformen ble lagt frem av Erna Solbergs regjering den 19. februar 2021.[9] Reformforslaget innebar at bruk og besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk ikke lenger skulle være straffbart. Narkotikasalg skulle derimot fremdeles være straffbart, altså kun en avkriminalisering av mindre mengder narkotika til eget bruk.[27] Et mindretall på Stortinget (43,8 %) stemte for rusreformen, og et flertall (56,2 %) stemte imot. Forslaget gikk dermed ikke gjennom.[28]

Til tross for at Stortinget ikke vedtok en generell avkriminalisering av befatning med mindre mengder narkotika til eget bruk, var det derimot tverrpolitisk enighet om at det var lite hensiktsmessig å straffe tungt rusmiddelavhengige for slike overtredelser. I den forbindelse utstedte riksadvokat Jørn Sigurd Maurud våren 2022 nye retningslinjer for behandling av saker der personer med rusmiddelavhengighet har vært i besittelse av narkotika til eget bruk. De nye retningslinjene ble beskrevet av Høyre-politiker Sveinung Stensland som en «de facto avkriminalisering».[29]

Se også[rediger | rediger kilde]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at 27 % av Norges befolkning 16–64 år har brukt cannabis noen gang anno 2022; det tilsvarer omkring én million nordmenn.[2]
  2. ^ Narkotika er flertallsform; narkotikum er entallsform. Ordene er av gresk opprinnelse.[3]
  3. ^ Opiater er kjemisk nært beslektede forbindelser (opioider) som finnes i eller er syntetisert fra morfinlignende plantealkaloider i opiumsvalmuen.
  4. ^ Kokain er et sentralstimulerende middel fremstilt fra kokaplanten (erythroxylon coca);[12] det minsker tretthet, øker følelse av energi og gir oppstemthet.[13]
  5. ^ Brennevinsforbudet i Norge varte fra 1916 til 1927; det ble opphevet etter en folkeavstemning året før.[15][16]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norsk Helseinformatikk 2022
  2. ^ Haugen 2022
  3. ^ a b Kikkut 2017
  4. ^ a b c d e f Waal & Bretteville-Jensen 2022
  5. ^ a b c Westin m.fl. 2011
  6. ^ a b Folkehelseinstituttet 2018
  7. ^ a b Amundsen m.fl. 2018
  8. ^ a b Ljone 2012
  9. ^ a b Helse- og omsorgsdepartementet 2021
  10. ^ Larsson 2013
  11. ^ FTR og Tryggere Ungdom 2021
  12. ^ Rogers 1998
  13. ^ Rusopplysningen 2020
  14. ^ Braut 2018
  15. ^ Tvedt 2022
  16. ^ Myrvang 2015
  17. ^ Blachly 1976
  18. ^ Tonry 2015
  19. ^ Hughes & Stevens 2007
  20. ^ Greenwald 2009
  21. ^ Helsenorge 2020
  22. ^ Bretteville-Jensen & Bachs 2023
  23. ^ Rossfjord 2006
  24. ^ Kvistad & Sae-Khow 2019
  25. ^ Skretting, Amundsen & Bilgrei 2022
  26. ^ Forsberg 2021
  27. ^ Regjeringen 2021
  28. ^ Bahus 2022
  29. ^ Kaupang, Lydersen & Jarstad 2022

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Narkotika&oldid=23601435»