Opiumsvalmue

Opiumsvalmue
	Nomenklatur
	Papaver somniferum; L., 1753
	Populærnavn
	opium(s)valmue
	Hører til
	valmueslekta, ; valmuefamilien, ; Ranunculales
	Økologi
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	trolig opprinnelig fra middelhavsområdet

Opiumsvalmue (Papaver somniferum) er en plante i valmuefamilien. Som navnet antyder blir den blant annet brukt til produksjon av opium, og inneholder flere viktige alkaloider som morfin, kodein og papaverin. Morfin er fremdeles et av de viktigste smertestillende stoffer til medisinsk bruk, og planten har vært brukt i farmasien fra de eldste tider og finnes også avbildet i apotek.

Brukt som råstoff[rediger | rediger kilde]

Giftig

Morfin fra opiumsvalmuen blir også brukt som råstoff for produksjon av heroin. Planten blir derfor dyrket i stor skala i enkelte asiatiske land, i de senere år særlig i Afghanistan.

Annen bruk[rediger | rediger kilde]

Opiumsvalmuen blir også dyrket til mer sosialt aksepterte formål, som produksjon av valmuefrø til bruk i bakerier på brød og rundstykker, og som prydplante i hager (i land som tillater dette).

I Norge er lovlig å dyrke til prydformål^[1], men bruk til selvmedisinering vil være straffbart og rammes av narkotikalovgivningen.

Mytologi[rediger | rediger kilde]

Valmuekranser ble brukt ved flere guder, men vanligst ved søvnens gud, Hypnos, den romerske Somnus og dennes sønn Morfeus, drømmenes representant. I tillegg var dødens gud Thanatos og romernes Mors ofte prydet med valmuekranser.