Trygve Braatøy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Trygve Braatøy
Født13. november 1904
Død12. oktober 1953 (48 år)
Beskjeftigelse Psykiater
Nasjonalitet Norge

Trygve Braatøy (født 13. november 1904 i Minneapolis, død 12. oktober 1953 i Oslo)[1] var sønn av presten Halfdan Nielsen (1870–1905). Norsk lege med spesialisering i psykiatri. Examen artium fra Oslo katedralskole i 1922. Medisinsk embetseksamen i 1929. Doktorgrad 1936. Han var sønn av utvandrede nordmenn som vendte hjem igjen, og ble derfor født i Minneapolis i Minnesota. Braatøy var pasifist og hadde nær kontakt med Mot Dag-bevegelsen i mellomkrigstiden, blant annet gjennom sin nære kontakt med forfatteren Sigurd Hoel og psykiateren Nic Waal.

I sitt nokså korte liv ble Trygve Braatøy antakelig mest kjent for sin introduksjon av Sigmund Freuds tanker i norsk akademia, og ikke minst sin analyse av Knut Hamsuns forfatterskap, som han skrev mens han fortsatt studerte: 'Livets Cirkel' (1929) – en analyse av Hamsuns diktning basert på Freuds psykoanalyse. Boken ble utgitt i ny utgave i 1954.

Hans kampskrift Pasienten og legen, om medisinerens kamp mot standardisering og byråkrati, kom ut på Cappelen forlag i 1952 (opplag 1 – 3), med 4. opplag i 1967 (Uglebøkene).

Også De nervøse sinn I og II ble etterutgitt i 1960-årene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]