Trygve Braatøy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Trygve Braatøy
Født 13. november 1904
Død 12. oktober 1953 (48 år)
Nasjonalitet Norge

Trygve Braatøy (født 13. november 1904 i Minneapolis, død 12. oktober 1953 i Oslo)[1] var sønn av presten Halfdan Nielsen (1870–1905). Norsk lege med spesialisering i psykiatri. Examen artium fra Oslo katedralskole i 1922. Medisinsk embetseksamen i 1929. Doktorgrad 1936. Han var sønn av utvandrede nordmenn som vendte hjem igjen, og ble derfor født i Minneapolis i Minnesota. Braatøy var pasifist og hadde nær kontakt med Mot Dag-bevegelsen i mellomkrigstiden, blant annet gjennom sin nære kontakt med forfatteren Sigurd Hoel og psykiateren Nic Waal.

I sitt nokså korte liv ble Trygve Braatøy antakelig mest kjent for sin introduksjon av Sigmund Freuds tanker i norsk akademia, og ikke minst sin analyse av Knut Hamsuns forfatterskap, som han skrev mens han fortsatt studerte: 'Livets Cirkel' (1929) – en analyse av Hamsuns diktning basert på Freuds psykoanalyse. Boken ble utgitt i ny utgave i 1954.

Hans kampskrift Pasienten og legen, om medisinerens kamp mot standardisering og byråkrati, kom ut på Cappelen forlag i 1952 (opplag 1 – 3), med 4. opplag i 1967 (Uglebøkene).

Også De nervøse sinn I og II ble etterutgitt i 1960-årene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]