William Gladstone

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
William Gladstone
1271754717 william-e.-gladstone.jpg
Født 29. des. 1809
Liverpool
Død 19. mai 1898
Hawarden Castle
Begravet Westminster Abbey
Ektefelle Catherine Gladstone
Far Sir John Gladstone
Bror John Neilson Gladstone
Barn William Henry Gladstone, Mary Gladstone, Henry Gladstone, 1. baron Gladstone av Hawarden, Herbert Gladstone, 1. vicomte Gladstone
Parti Det konservative parti, Tory
Statsborger Storbritannia
Medlem av Royal Society, Det ungarske vitenskapsakademiet, Det greske filologiske selskap i Konstantinopel grunnlagt 1861
Utmerkelse Fellow of the Royal Society
Alma mater Christ Church, Eton College

William Gladstone (1809-1898)

William Ewart Gladstone (født 29. desember 1809 i Liverpool, død 19. mai 1898Hawarden Castle, Clwyd (Flintshire), Wales) var en britisk politiker, og leder av det det liberale partiet. Han var Storbritannias statsminister i flere perioder (1868–1874, 1880–1885, 1886 og 1892–1894). Han er den eneste som har vært statsminister fire ganger i Storbritannia og Irland.

Han var en politisk reformator, og var i en årrekke i den fremste rivalen til Benjamin Disraeli fra det det konservative partiet. En av Gladstones fanesaker var Irlands uavhengighet, noe som kostet ham statsministerposten flere ganger. Han var dypt religiøs, men kom dårlig overens med dronning Victoria, som foretrakk den noe mer elegante Disraeli. «Han snakker til meg som om jeg er et massemøte», sa hun en gang om Gladstone. «Takk, Gud, at alle ydmykelsene er over», skrev Gladstone i dagboka si da han trakk seg tilbake for siste gang, 83 år gammel.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Gladstone var sønn av en velstående, politisk aktiv kjøpmann og ble utdannet ved Eton College og Universitetet i Oxford.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

I 1832 ble han innvalgt som konservativ i Underhuset, hvor han bortsett fra 1846-47 hadde sete til 1895. Han gjorde seg snart bemerket på forskjellige poster i Robert Peels regjeringer. Gladstone ga i boken «»The State in Its Relations with the Church» fra 1838 uttrykk for sine sterkt konservative og religiøse synspunkter, og i 1845 brøt han med regjeringen på grunn av dens støtte til katolske skoler i Irland. Peel kalte ham snart tilbake som medarbeider ved gjennomføringen av Tolloven av 1846, noe som betød at Gladstone tapte i sin valgkrets, men i 1847 ble han valgt for Oxford University.

I de følgende år beveget Gladstone seg mot liberalismen, og 1852-55 var han finansminister i George Hamilton Gordons koalisjon av såkalte peelitter og liberale. I 1859 ble han finansminister i Henry John Temples liberale ministerium, og ved Palmerstons død i 1865 stod Gladstone som en av det liberale partis ledere. Han var dessuten en av Underhusets mest fremragende talere med en uovertruffen beherskelse av både de store perspektiver og detaljene, ikke minst på det finansielle område.

Første regjering[rediger | rediger kilde]

Året etter at John Russell i 1866 hadde trukket sin regjering tilbake, dannet Gladstone sitt første ministerium, og et omfattende reformarbeid ble iverksatt. I 1869 avskaffet man den protestantiske irske statskirke, i 1870 gjennomførte han en skolelov og en hærreform som avskaffet kjøp av offisersstillinger, og i 1873 fulgte en rertspleuereform. I 1874 trådte han tilbake til fordel for Benjamin Disraeli.

Annen regjering[rediger | rediger kilde]

Som opposisjonens leder angrep Gladstone med stor kraft regjeringens tyrkiskvennlige utenrikspolitikk, og i 1880 kunne han igjen overta regjeringsledelsen. Da innstilte han den ekspansive utenrikspolitikk. I denne periode ble det irske spørsmål aktuelt, og Gladstone forsøkte med en blanding av tvangslover og imøtekommenhet å dempe uroen i Irland. Hans ministerium falt i 1885, blant annet fordi han nølte med å støtte anneksjonen av Egypt og Sudan.

Tredje regjering[rediger | rediger kilde]

Gladstone vendte tilbake i 1886, men han måtte gå av et halvt år senere etter et nederlag i Underhuset på grunn av sin irske politikk, innførelsen av Home Rule.

Fjerde regjering=[rediger | rediger kilde]

I 1892 dannet Gladstone endelig sitt fjerde og siste ministerium etter at han som opposisjonsleder hadde gjort det irske spørsmål til sitt avgørende politiske programpunkt. Ministeriet falt i 1894, da denne gang Overhuset stanset gjenoemføringen av Home Rule, og han trakk seg derpå ut av politikken.

Vurdering[rediger | rediger kilde]

Gladstone hadde som politisk leder vendt seg mot den aggressive britiske ekspansjonspolitikk (mot blant annet Russland) og ble derfor betraktet som udtnrikspolitisk forsiktig og usikker. Men han hadde aktivt fremmet det britiske samfunns demokratisering. Han rommet i sin person mange av den viktorianske tidsalders medt fremtredende egenskaper; en dyp overbevisning om nødvendigheten av og en sterk vilje til utrettelig å kjempe for hva hans kristne tro tilsa ham var rettferdighet. Politikk var for Gladstone et kall til å virkeliggjøre Guds vilje, og hans hele personlighet var for hans tilhengere legemliggjørelsen av en rettferdig og moralsk politikk, hvori kristendommens etikk og den liberale fremskrittstro ble forenet.

Annet[rediger | rediger kilde]

Disraeli, som var svak for sine egne vittigheter, sa en gang at «Dersom Gladstone faller i Themsen, er det et uhell. Om noen drar ham opp igjen, er det en ulykke.»

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • David W. Bebbington: William Ewart Gladstone. Wm. B. Eerdmans Publishing Co., Grand Rapids, MI 1993, ISBN 0-8028-0152-8.
  • Edgar J. Feuchtwanger: Gladstone. Allen Lane, London 1975, ISBN 0-7139-0828-9. (2. Auflage: Macmillan, 1989, ISBN 0-333-47271-3)
  • Roy Jenkins: Gladstone. Macmillan, London 1995, ISBN 0-333-60216-1. (Whitbread Book Award 1995)
  • John MacGilchrist: The Life of Benjamin Disraeli. London 1868.
  • Philip Magnus: Gladstone. A Biography. John Murray, London 1954.
  • Colin Matthew: Gladstone. 1809–98. Clarendon Press, Oxford 1991, ISBN 0-19-820696-8. (2 Bind: 1809–1874 og 1875–1898, Wolfson History Prize 1995)
  • John Morley: The Life of William Ewart Gladstone. Macmillan, London/ New York 1903.
  • Michael Partridge: Gladstone. Routledge, London 2003, ISBN 0-415-21626-5
  • Richard Shannon: Gladstone. Peel’s Inheritor, 1809–65. Methuen, London 1984, ISBN 0-416-36870-0. (Neuauflage: Penguin Paperback, 1999, ISBN 0-14-027594-0)
  • Richard Shannon: Gladstone. Heroic Minister, 1865-98. University of North Carolina Press, Chapel Hill 1999, ISBN 0-8078-2486-0.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:William Gladstone – bilder, video eller lyd


Forgjenger:
 Benjamin Disraeli 
Storbritannias statsminister
Etterfølger:
 Benjamin Disraeli 
Forgjenger:
 Benjamin Disraeli 
Storbritannias statsminister
Etterfølger:
 Robert Arthur Talbot Gascoyne-Cecil 
Forgjenger:
 Robert Arthur Talbot Gascoyne-Cecil 
Storbritannias statsminister
Etterfølger:
 Robert Arthur Talbot Gascoyne-Cecil 
Forgjenger:
 Robert Arthur Talbot Gascoyne-Cecil 
Storbritannias statsminister
Etterfølger:
 Archibald Philip Primrose