William Gladstone

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
William Gladstone
William Ewart Gladstone, 1892 (cropped).jpg
Født29. desember 1809[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Liverpool, 62 Rodney Street, Liverpool[5][6]Rediger på Wikidata
Død19. mai 1898[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (88 år)
Hawarden CastleRediger på Wikidata
Gravlagt Westminster Abbey[5]Rediger på Wikidata
Ektefelle Catherine Gladstone (1839–)[7][5][8]Rediger på Wikidata
Far John GladstoneRediger på Wikidata
Mor Anne MacKenzie RobertsonRediger på Wikidata
Søsken John Neilson GladstoneRediger på Wikidata
Barn
8 oppføringer
William Henry Gladstone, Mary Gladstone, Henry Gladstone, Herbert Gladstone, Helen Gladstone, Agnes Gladstone, Stephen Edward Gladstone, Catherine Jessy GladstoneRediger på Wikidata
Utdannet ved Christ Church, Eton College (18211827)[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, diplomat, statistikerRediger på Wikidata
Parti Det konservative parti (18341846), Tory (18281834), Det liberale parti (1859–)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og Irland, StorbritanniaRediger på Wikidata
Medlem av
9 oppføringer
Royal Society, Det ungarske vitenskapsakademiet, Det greske filologiske selskap i Konstantinopel grunnlagt 1861 (1862–), American Academy of Arts and Sciences, Accademia Nazionale dei Lincei, American Antiquarian Society, Serbian Learned Society (18801892), Serbias vitenskaps- og kunstakademi (18921898), Historic Society of Lancashire and CheshireRediger på Wikidata
Utmerkelser Fellow of the Royal Society (1881)[5]Rediger på Wikidata
Signatur
William Gladstones signatur

William Gladstone (1809-1898)

William Ewart Gladstone (født 29. desember 1809 i Liverpool, død 19. mai 1898Hawarden Castle, Clwyd (Flintshire), Wales) var en britisk politiker og leder av det det liberale partiet. Han var Storbritannias statsminister i flere perioder (1868–1874, 1880–1885, 1886 og 1892–1894). Han er den eneste som har vært statsminister fire ganger i Storbritannia og Irland.

Gladstone var en politisk reformator, og var i en årrekke i den fremste rivalen til Benjamin Disraeli fra det det konservative partiet. En av Gladstones fanesaker var Irlands uavhengighet, noe som kostet ham statsministerposten flere ganger. Han var dypt religiøs, men kom dårlig overens med dronning Victoria, som foretrakk den noe mer elegante Disraeli.[trenger referanse] «Han snakker til meg som om jeg er et massemøte», sa hun en gang om Gladstone.[trenger referanse] «Takk, Gud, at alle ydmykelsene er over», skrev Gladstone i dagboka si da han trakk seg tilbake for siste gang, 83 år gammel.[trenger referanse]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Gladstone var sønn av en velstående, politisk aktiv kjøpmann og ble utdannet ved Eton College og University of Oxford.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

I 1832 ble han innvalgt som konservativ i Underhuset, hvor han bortsett fra 1846-47 hadde sete til 1895. Han gjorde seg snart bemerket på forskjellige poster i Robert Peels regjeringer.[trenger referanse] Gladstone ga i boken The State in Its Relations with the Church» fra 1838 uttrykk for sine sterkt konservative og religiøse synspunkter, og i 1845 brøt han med regjeringen på grunn av dens støtte til katolske skoler i Irland.[trenger referanse] Peel kalte ham snart tilbake som medarbeider ved gjennomføringen av Tolloven av 1846, noe som betød at Gladstone tapte i sin valgkrets[trenger referanse], men i 1847 ble han valgt for Oxford University.

I de følgende år beveget Gladstone seg mot liberalismen.[trenger referanse] Fra 1852 til 1855 var han finansminister i George Hamilton Gordons koalisjon av såkalte peelitter og liberale. I 1859 ble han finansminister i Henry John Temples liberale regjering, og ved Palmerstons død i 1865 stod Gladstone som en av det liberale partis ledere. Han var dessuten en av Underhusets mest fremragende talere med en uovertruffen beherskelse av både de store perspektiver og detaljene, ikke minst på det finansielle område.[trenger referanse]

Første regjering[rediger | rediger kilde]

Året etter at John Russell i 1866 hadde trukket sin regjering tilbake, dannet Gladstone sin første regjering, og et omfattende reformarbeid ble iverksatt. I 1869 avskaffet man den protestantiske irske statskirke, i 1870 gjennomførte han en skolelov og en hærreform som avskaffet kjøp av offisersstillinger, og i 1873 fulgte en rertspleuereform.[trenger referanse] I 1874 trådte han tilbake til fordel for Benjamin Disraeli.

Annen regjering[rediger | rediger kilde]

Som opposisjonens leder angrep Gladstone med stor kraft regjeringens tyrkiskvennlige utenrikspolitikk, og i 1880 kunne han igjen overta regjeringsledelsen. Da innstilte han den ekspansive utenrikspolitikk. I denne periode ble det irske spørsmål aktuelt, og Gladstone forsøkte med en blanding av tvangslover og imøtekommenhet å dempe uroen i Irland. Hans regjering falt i 1885, blant annet fordi han nølte med å støtte anneksjonen av Egypt og Sudan.[trenger referanse]

Tredje regjering[rediger | rediger kilde]

Gladstone vendte tilbake i 1886, men han måtte gå av et halvt år senere etter et nederlag i Underhuset på grunn av sin irske politikk, innførelsen av Home Rule[trenger referanse].

Fjerde regjering[rediger | rediger kilde]

I 1892 dannet Gladstone endelig sin fjerde og siste regjering etter at han som opposisjonsleder hadde gjort det irske spørsmål til sitt avgjørende politiske programpunkt.[trenger referanse] Regjeringen falt i 1894, da denne gang Overhuset stanset gjennomføringen av Home Rule, og han trakk seg derpå ut av politikken.

Vurdering[rediger | rediger kilde]

Gladstone hadde som politisk leder vendt seg mot den aggressive britiske ekspansjonspolitikk (mot blant annet Russland) og ble derfor betraktet som utenrikspolitisk forsiktig og usikker.[trenger referanse] Men han hadde aktivt fremmet det britiske samfunns demokratisering.[trenger referanse] Han rommet i sin person mange av den viktorianske tidsalders medt fremtredende egenskaper; en dyp overbevisning om nødvendigheten av og en sterk vilje til utrettelig å kjempe for hva hans kristne tro tilsa ham var rettferdighet.[trenger referanse] Politikk var for Gladstone et kall til å virkeliggjøre Guds vilje, og hans hele personlighet var for hans tilhengere legemliggjørelsen av en rettferdig og moralsk politikk, hvori kristendommens etikk og den liberale fremskrittstro ble forenet.[trenger referanse]

Annet[rediger | rediger kilde]

Disraeli, som var svak for sine egne vittigheter, sa en gang at «Dersom Gladstone faller i Themsen, er det et uhell. Om noen drar ham opp igjen, er det en ulykke.»[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som William Ewart Gladstone, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/William-Ewart-Gladstone
  2. ^ a b Comité des travaux historiques et scientifiques, cths.fr, tittel William Ewart Gladstone, CTHS person-ID 117017
  3. ^ a b Autorités BnF, besøksdato 10. oktober 2015, data.bnf.fr
  4. ^ a b GeneaStar, oppført som William Ewart Gladstone, GeneaStar person ID gladstonew
  5. ^ a b c d e Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 10787
  6. ^ National Heritage List for England, English Heritage-nummer 1072958
  7. ^ Kindred Britain
  8. ^ The Peerage person ID p5932.htm#i59319, besøksdato 7. august 2020

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Benjamin Disraeli 
Storbritannias statsminister
Etterfølger:
 Benjamin Disraeli 
Forgjenger:
 Benjamin Disraeli 
Storbritannias statsminister
Etterfølger:
 Robert Arthur Talbot Gascoyne-Cecil 
Forgjenger:
 Robert Arthur Talbot Gascoyne-Cecil 
Storbritannias statsminister
Etterfølger:
 Robert Arthur Talbot Gascoyne-Cecil 
Forgjenger:
 Robert Arthur Talbot Gascoyne-Cecil 
Storbritannias statsminister
Etterfølger:
 Archibald Philip Primrose