Johan Martin Nielssen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Johan Martin Nielssen

Johan Martin Nielssen (født 1835, død 1912) var en norsk maler, som er blitt karakterisert som «Sørlands-maleren».[1] Vilhelm Krag skrev til ham: «Det er mange som har forsøgt male vor Natur, mange "flinkere malere", men det de har malet mangler dog noget – dette, jeg ved ei hvad – dette, der har Landskabets egen Duft, og som ikke kan opfattes af nogen Fremmed.» Fyrsten av Liechtenstein kjøpte flere av hans malerier med motiv fra Sørvestlandet.

Nielssen var en kjent kunstner i sin samtid, men er inntil nylig oversett i norsk kunsthistorie. Hans motiver er hovedsakelig hentet fra norsk natur. Han ble kunstneren som først skildret kysten av Vest-Agder og Lofoten. Han malte Ny-Hellesund mange år før Amaldus Nielsen. Han ble «Sørlandets skildrer i en nøktern og vederheftig stil, som i hans best ting slett ikke er uten malerisk finhet. Motivene er gjerne holmer og sjøbuer, båter og brygger i sommerlig maksvær».[2]

Han ble født i Kristiansand, og vokste opp i en velstående familie. Etter farens ønske tok han utdannelse som agronom, før han besluttet å bli kunstner. I 1858 begynte han på Tegneskolen i Kristiania. Deretter fulgte J.F.Eckersbergs malerskole før han reiste til Akademiet i Düsseldorf. Som andre düsseldorfere av sin generasjon mottok han sterke impulser fra Hans Gude.

Hans tidligste arbeider representerer det senromantiske maleri, senere orienterte han seg mot en mer realistisk gjengivelse av naturen.

I 1870 var han på studietur til Lofoten, og regnes som den som introduserte landsdelen i norsk malerkunst.

I 1873 giftet han seg med malerinnen Clemence Lederer (18421928), datter av Wiens borgermester. I Wien fikk han oppdragsgivere i et høyborgerlig miljø. Han tilbrakte et kvart århundre av sitt liv i Tyskland og Østerrike. I 1885 forlot han kone og barn for aldri å se dem igjen, og flyttet tilbake til Kristiansand, såret og deprimert.

I Wien ble ekteparet Nielssen kjent med Henrik Ibsen, og Nielssen hevdet senere at hans hustru var modell for Elida Wangel i Fruen fra havet, kvinnen som forlater sin mann fordi hun forelsker seg i en annen. Ifølge Nielssen skulle dette ha ført til at Clemence identifiserte seg med Nora i Et dukkehjem, og saken ble ikke bedre av at Ibsen på julaften 1879 forærte henne førsteutgaven av nettopp Et dukkehjem med personlig dedikasjon.

Knut Hamsun var interessert i Johan Martin Nielssen, som på samme tid var både «selvutslettende og selvhevdende stolt», og gjorde ham trolig til modell for figuren Johan Nilsen Nagel i Mysterier – med tilnærmet likt navn.

Nielssen fant nå de fleste av sine motiver i Kristiansand, Svinør, Spangereid og Kirkehavn.

Han er representert i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Nordnorsk kunstmuseum, Sørlandets kunstmuseum og i Göteborg konstmuseum. Mange av hans malerier endte også som krigsbytte i Øst-Europa etter andre verdenskrig. På mange av disse er signaturen skrapt vekk og opprinnelsen tåkelagt.[3]

Terje Strøm-Olsen utga i 2005 en bok om Johan Martin Nielssen, og i 2006 arrangerte Sørlandets kunstmuseum en stor utstilling med hans arbeider.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Alsvik, Henning og Østby, Leif: Norges billedkunst. Oslo 1951. Side 190
  2. ^ Alsvik, Henning og Østby, Leif: Norges billedkunst. Oslo 1951. Side 190
  3. ^ Jan Nyberg: Mysteriet Johan Nielssen, Bergens Tidende 20. september 2006

Litteratur og kilde[rediger | rediger kilde]

  • Terje Strøm-Olsen: Sørlandets skildrer – Johan Martin Nielssen. 2005.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]