En Vandrer spiller med Sordin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

En vandrer spiller med Sordin, er den andre boken i Knut Hamsuns Vandrertrilogi. Den ble utgitt i 1909 i Kristiania av Gyldendal. Trilogiens øvrige bøker er Under Høststjærnen, 1906 og Den siste Glæde, 1912.

Fortellingens hovedperson har lånt sitt navn, Knut Pedersen, av forfatteren. Pedersen flykter fra byens larm og søker tilbake til landbygden. Han lever en omflakkende tilværelse, der han sammen med tilfeldige bekjente søker alskens arbeid på forskjellige gårder. Hovedpersonen er stadig forelsket, og som så ofte i Hamsuns bøker er disse forelskelsene ganske mislykkede. Dessuten preges fortellingen av Hamsuns «fremskrittskritikk» og fedrelandskjærlighet.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ferguson, Robert (1994). Gåten Knut Hamsun. [Oslo]: Aventura. ISBN 8258810138.