Erik Skram

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Erik Skram
Asbjørn Oluf Erik Skram
Erik Skram by Hansen, Schou & Weller.jpg
Født10. mars 1847
København
Død21. november 1923 (76 år)
København
Ektefelle Amalie Skram
Søsken Henriette Skram
Barn Johanne Skram Knudsen
Beskjeftigelse Journalist, forfatter og protokollsekretær
Nasjonalitet Danmark
Utmerkelser Dannebrogordenens hederstegn
PseudonymHenrik Herholdt[1]

Asbjørn Oluf Erik Skram (født 10. mars 1847 i København, død 21. november 1923 samme sted[2]) var en dansk journalist og forfatter. Han var sønn av jernbanedirektør Gustav Skram (tidligere Schram) og Ida Johanne Hoë. Han var også lillebroren til Henriette Skram (f. 1841, d. 1929). Erik Skram fikk sin utdannelse fra Metropolitanskolen.

Erik Skrams første roman var Herregaardsbilleder fra 1877. Romanen Gertrude Coldbjørnsen fra 1879 ble den mest kjente romanen han skrev.

Skram var ansatt som stenograf i Rigsdagen fra 1868 til 1918, fra 1894 som protokollsekretær. I tillegg leverte han politiske kommentarer og artikler til Morgenbladet og Politiken, samt skrev teateranmeldelser i Illustreret Tidende og Tilskueren.[3] Han var en del av kretsen bak det moderne gjennombrudd.

Han giftet seg med Amalie Müller, kjent som Amalie Skram, i 1884. Sammen fikk de datteren Ida Johanne i 1889. Amalie og Erik Skram ble separert i januar 1900. De ble aldri skilt, men hun døde i 1905. Etter dette giftet Erik Skram seg med skuespillerinnen Caroline Kirstine Aagaard (1872-1932).[2]

Erik Skram ble ridder av Dannebrog i 1908 og fikk Dannebrogordenens hederstegn i 1918.[2]

I 2002 ga Janet Garton ut samlingen Elskede Amalie : brevvekslingen mellom Amalie og Erik Skram, i tre bind på Gyldendal Norsk Forlag.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Erik Skram fra Litteraturpriser.dk
  2. ^ a b c Erik Skram i Dansk biografisk leksikon / Den Store Danske
  3. ^ Erik Skram i Den Store Danske

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]