Erik Skram
| Erik Skram Asbjørn Oluf Erik Skram | |||
|---|---|---|---|
 Erik Skram | |||
| Født | 10. mars 1847 København | ||
| Død | 21. november 1923 (76 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, forfatter og protokollsekretær | ||
| Utdannet ved | Metropolitanskolen | ||
| Ektefelle | 1. Amalie Skram 2. Caroline Kirstine Aagaard | ||
| Far | Gustav Skram | ||
| Søsken | Henriette Skram | ||
| Barn | Ida Johanne Skram | ||
| Nasjonalitet | Dansk | ||
| Gravlagt | Bispebjerg Kirkegård | ||
| Språk | Dansk[1] | ||
| Utmerkelser | Dannebrogordenens hederstegn | ||
| Pseudonym | Henrik Herholdt[2] | ||
Asbjørn Oluf Erik Skram (født 10. mars 1847 i København, død 21. november 1923 samme sted[3]) var en dansk journalist og forfatter.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av jernbanedirektør Gustav Skram (tidligere Schram) og Ida Johanne Hoë. Han var også lillebroren til Henriette Skram (født 1841, død 1929).
i 1864 utbrøt Andre slesvigske krig. mellom Danmark og Tyskland. Erik Skram gikk da fra skolen som frivillig ut i krigen, ble såret og tatt til fange i kampene på Als. Han avsluttet sin utdannelse fra Metropolitanskolen i 1866 og tok sitt filosofikum i 1867.
Forfatter[rediger | rediger kilde]
Erik Skrams første roman var Herregaardsbilleder fra 1877. Romanen Gertrude Coldbjørnsen fra 1879 ble den mest kjente romanen han skrev. Utover den skrev han kun et par romaner og skuespill og en enkelt reiseskildring. Gertrude Coldbjørnsen ble en offentlig skandale da den utkom, men Georg Brandes skrev pent om den i Det moderne Gjennembruds Mænd (1883). Gertrude Coldbjørnsen handler om en ganske ung pike som på grunn av sin strenge religiøse oppdragelse ikke tør si nei da en meget eldre mann frir til henne. Romanen er i tidens stil et skarpt angrep på miljøet, men samtidig er den en spennende kærlighetshistorie hvis utfordrende budskap er at det ingen unnskyldning gis for å velge feil i kjærlighet.[4]
Skram var ansatt som stenograf i Rigsdagen fra 1868 til 1918, fra 1894 som protokollsekretær. I tillegg leverte han politiske kommentarer og artikler til Morgenbladet og Politiken, samt skrev teateranmeldelser i Illustreret Tidende og Tilskueren.[5] Han var en del av kretsen bak det moderne gjennombrudd.
Han giftet seg med Amalie Müller, kjent som Amalie Skram, i 1884. Sammen fikk de datteren Ida Johanne i 1889. Amalie og Erik Skram ble separert i januar 1900. De ble aldri skilt, men hun døde i 1905. Etter dette giftet Erik Skram seg med skuespillerinnen Caroline Kirstine Aagaard (1872-1932).[3]
Erik Skram ble ridder av Dannebrog i 1908 og fikk Dannebrogordenens hederstegn i 1918.[3]
Han er begravet på Bispebjerg Kirkegård.
I 2002 ga Janet Garton ut samlingen Elskede Amalie : brevvekslingen mellom Amalie og Erik Skram, i tre bind på Gyldendal Norsk Forlag.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb13524360h; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 13524360h.
- ^ Erik Skram fra Litteraturpriser.dk
- ^ a b c Erik Skram i Dansk biografisk leksikon / Den Store Danske
- ^ Informasjon på Det kongelige bibliotreks nettside, lest 29. februar 2020
- ^ Erik Skram i Den Store Danske