Idioten (roman)

Idioten
orig. Идиот
Forfatter(e)		Fjodor Mikhailovitsj Dostojevskij
Språk		Russisk
Tilblivelse		1867
Utgitt		1869
Originalutgave		1868

Se også Idioten (andre betydninger).

Idioten er en roman skrevet av den russiske forfatteren Fjodor Dostojevskij og første gang publisert i 1868. Den russiske tittelen er Идиот, "Idiot".

Dostojevskij vurderte å kalle verket Fyrst Mysjkin.

Handling

Prins Mysjkin, en ung mann i midten av tjue-årene og etterkommer av en av de eldste russiske adelsfamilien, sitter på et tog til St. Petersburg en kald november-morgen. Han vender tilbake til Russland etter å ha tilbrakt de siste fire årene ved en sveitsisk klinikk for behandling etter en alvorlig epileptisk tilstand. I løpet av reisen møter Myshkin en ung handelsmann, Parfjon Semjonovitsj Rogozjin, som er besatt av en ung vakker kvinne, Nastasja Filippovna Barasjkova. Rogozjin har nettopp arvet en veldig stor formue etter farens død.

Hensikten med Mysjkins reise er å bli kjent med sin fjerne slektning Lizaveta Prokofjevna, som er kone til general Jepantsjin, en velstående og respektert mann. Mysjkin blir også kjent med Lizaveta Prokofjevna og hennes tre døtre, Aleksandra, Adelaida og Aglaja. Han engasjerer seg lett med dem og snakker med enestående åpenhet om et bredt spekter av emner, inkludert hans egen sykdom, hans inntrykk av Sveits, kunst og filosofi, kjærlighet, dødsstraff, og en rekke andre emner.

Mysjkin blir fremstilt som en slags Kristus, som tilgir alt og alle uansett hva slags handlinger de begår. Han har medlidenhet og tillit til de svakere i samfunnet. Han har stor tro på det gode i menneskets hjerte. Derfor oppfattes prins Mysjkin som en idiot blant resten av samfunnet. Prinsen blir tatt imot blant den russiske overklassen til tross for hans fattigslige fremtreden. På grunn av hans troskyldighet blir han innviet i renkespill og løgner som florerer blant den velstående eliten, hvor penger, makt og innflytelse er det eneste alle streber etter.