Fruen fra havet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Scenografi av Aleksandr Golovin, 1905.

Fruen fra havet er et drama av Henrik Ibsen. Stykket ble utgitt 28. november 1888 og hadde premiere på både Christiania Theater og Hoffteatret i Weimar 12. februar 1889.

I Fruen fra havet tar Ibsen opp problematikken omkring hvilke konsekvenser valgene man tar får for seg selv og andre.

Rollene[rediger | rediger kilde]

Agnes Mowinckel som Ellida i Fruen fra havet, 1928.
  • Doktor Wangel, distriktslege.
  • Fru Ellida Wangel, hans andre hustru.
  • Bolette og Hilde, halvvoksen. Hans døtre fra første ekteskap.
  • Overlærer Arnholm.
  • Lyngstrand.
  • Ballested.
  • En fremmed mann.
  • Unge folk fra byen.
  • Turister.
  • Sommergjester.

Handlingen[rediger | rediger kilde]

Doktor Wangel er lege i en liten kystby i Nord-Norge. Han har to døtre fra sitt første ekteskap, Bolette og Hilde. Etter at hans første kone døde, giftet han seg med Ellida, som er mye yngre enn ham. Hun er datter av en fyrvokter, og har vokst opp ute i havgapet. Ellida og Wangel fikk en gutt sammen, som døde som spedbarn. Etter den tid har de ikke hatt noe skikkelig ekteskap eller seksualliv, og doktoren er bekymret for Ellidas mentale helse.

Doktor Wangel har skrevet til Bolettes tidligere huslærer Arnholm og invitert ham til å komme og besøke dem, fordi han tror det vil ha gunstig virkning på Ellida. Men Arnholm misforstår og tror det er Bolette som går og venter på ham, og han prøve å lokke henne til seg ved å bruke muligheten til å komme seg ut i verden som agn. Da Bollete skjønner at Arnholms egentlige ønske er et ekteskap, nekter hun først, men mot slutten av skuespillet går hun motstrebende med på å gifte seg med sin gamle lærer. Dette gjør hun kun siden hun ser det som sin eneste mulighet til å komme seg ut i verden og få lære ting på andre måter enn fra bøker.

Ellida var for ti år siden forlovet med en sjømann. Etter å ha begått et mord på en skipskaptein ble han nødt til å rømme, men han ba henne om å vente på ham til han kom tilbake for å hente henne. Hun forsøkte forgjeves å heve forlovelsen, men siden Ellida følte at hun sverget ved havet på å gifte seg med den fremmende, klarer hun ikke skyve ham fra seg. Denne fremmede mannen har en dragende makt over henne, og når han nå etter alle disse årene kommer tilbake for å ta henne med seg, forstår Wangel at han er nødt til å gi Ellida valget i frihet mellom å bli hos ham eller reise med den fremmede. Hun velger da å bli hos sin mann, og stykket ender med at den fremmede drar sin vei mens Ellida og Wangel tar fatt på sitt nye samliv.

Filmatiseringer[rediger | rediger kilde]

Sitater[rediger | rediger kilde]

  • «Jeg sitter paa berget og ser ned paa de skummende bølger»

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

The Lady from the Sea, gratis tilgjengelig i Prosjekt Gutenberg (engelsk)