William James

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
William James
William James b1842c.jpg
Født11. jan. 1842[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Astor House[5]Rediger på Wikidata
Død26. aug. 1910[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (68 år)
TamworthRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Filosof, psykolog, universitetslærer, legeRediger på Wikidata
Utdannet ved Harvard Medical School, Harvard School of Engineering and Applied Sciences, Harvard University[6]Rediger på Wikidata
Ektefelle Alice Gibbens JamesRediger på Wikidata
Mor Mary Walsh JamesRediger på Wikidata
Søsken Henry James, Alice JamesRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Medlem av
6 oppføringer
American Academy of Arts and Letters, American Psychological Association, American Academy of Arts and Sciences, Accademia Nazionale dei Lincei, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, National Academy of SciencesRediger på Wikidata

William James (født 11. januar 1842, død 26. august 1910) var en amerikansk lege, psykolog og filosof.

William James var eldre bror av forfatteren Henry James. De fikk en privilegert, men rotløs oppvekst. Deres far var fritenker og innskjerpet frihet og åndelighet som avgjørende sider ved menneskets eksistens. William James begynte å studere naturvitenskap ved Harvard-universitetet, akkurat da striden om Darwins evolusjonsteori raste. James trodde Darwin hadde rett, men var rystet ved tanken på at dette kunne innebære en determinisme i strid med den frie vilje. Våren 1870 fullførte han medisinstudiet, men var usikker på veien videre. Han slet med hodepine, ryggplager og fordøyelsesproblemer, og følte seg nedstemt og irritabel på tross av flere opphold ved kurbad i Europa. I mars 1870 traff det ham hardt at kusinen hans døde; de hadde stått hverandre svært nær. Tapet av henne kan ha utløst hans psykiske sammenbrudd,[7] skildret i The varieties of religious experience.[8]

Hans fortvilelse fikk ham til å vurdere selvmord, men i stedet besluttet han at «min første frie viljeshandling skal være å tro på den frie viljen». Med dette som program arbeidet han seg ut av håpløsheten ved å legge til rette for et aktivt liv, tross tilværelsens grunnleggende usikkerhet, som en anerkjennelse av livets krav om handling og deltakelse. Det hjalp ytterligere at han lyktes som underviser ved Harvard, og ble oppfordret av forlegger Henry Holt å skrive en lærebok i psykologi, som han riktignok brukte tolv år på å skrive, men som også ble en klassiker: Principles of Psychology.[9] Han giftet seg med Alice Howe Gibbens i juli 1878 og fant en god støtte i henne. Paret fikk fem barn.[10]

Etter først å ha undervist i medisinske emner ved Harvard, ble James professor i psykologi og filosofi samme sted fra 1876 til 1907. Til tross for at han bare arbeidet med psykologiske spørsmål i en viss fase av livet, regnes James for en av de viktigste psykologer overhodet. Han er også en av grunnleggerne av den såkalte pragmatismen, en retning innen filosofien. Innenfor psykologien regnes han som forløper for funksjonalistisk psykologi, der psykologien skal vise seg som en nyttig vitenskap som fremmer tilpasningen. Han har skrevet en anerkjent psykologisk lærebok i to bind kalt Principles of Psychology, hvor han blant annet beskrev bevisstheten som en kontinuerlig strøm, en totalitet – begrepet stream of consciousness kommer fra James.[11]

James-Langes emosjonsteori er en teori innenfor psykologi om opphavet til våre emosjoner (følelser), og er en av de første teoriene om emosjoner. Teorien ble utviklet av James og den danske fysiologen Carl G. Lange uavhengig av hverandre i henholdsvis 1884 og 1885.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/William-James, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, CTHS person-ID 117027, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Jon Vøllestad: En mann for vår tid
  8. ^ https://csrs.nd.edu/assets/59930/williams_1902.pdf
  9. ^ Jon Vøllestad: En mann for vår tid
  10. ^ https://www.uky.edu/~eushe2/Pajares/jphotos.html
  11. ^ William James om stream of consciousness


filosofiDenne filosofi-, psykologi- og personrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.