Trygghet

Trygghet (fra norrønt tryggr) er en tilstand hvor man er trygg, altså beskyttet fra skade eller annen fare. Dette kan omfatte psykologisk trygghet og fysisk trygghet. Noen viktige typer trygghet er opplevd trygghet og faktisk trygghet, som kan være ulike.

Trygghet kan referere til kontroll av anerkjente farer for å oppnå et akseptabelt risikonivå. I den sammenheng forveksles av og til trygghet med sikkerhet. Ifølge en kilde^[1] kan trygghet (safety) betegnes som beskyttelse mot skade som kan påføres uten motiv (ikke villet), i motsetning til sikkerhet (security) som er beskyttelse mot skade som kan påføres med motiv (villet handling).

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet safety kom inn i det engelske språket på 1300-tallet.^[2] Det er avledet fra latin salvus, som betyr «uskadd», «ved god helse», «trygg».^[3] Safety på engelsk kan dermed oversettes til trygghet på norsk.

Ordet «trygg» kommer fra norrønt tryggr, videre på urgermansk *triwwiz (rekonstruert). Trygg deler dermed ikke samme ordstamme som safety (tryggr kontra salvus).

Betydning[rediger | rediger kilde]

Trygghet har blitt beskrevet er en "stasjonærtilstand hvor en organisasjon eller et sted utfører det som skal gjøres" definert i form av offentlige reguleringer og standarder, designprinsipper, stragier, målbilder og driftsplaner. I alle tilfeller er trygghet et normativt begrep, og samsvarer med situasjonsspecifikke definisjoner av hva som forventes og aksepteres (Oakes, 2009).^[4]

Når en entitet sin stasjonærtilstand blir utfordret beveger man seg inn på sikkerhetsvitenskap.

Ifølge Oakes (2009) er sikkerhet er prosessen eller midlene – fysiske eller menneskelige – for å forsinke, forebygge og på annen måte beskytte mot eksterne eller interne defekter, farer, tap, kriminelle og andre individer eller handlinger som truer, hindrer eller ødelegger en organisasjon sin stasjonærtilstand, og berøver den fra sitt tiltenkte formål.

Ved hjelp av denne generiske definisjonen av trygghet er det mulig å spesifisere elementene i et sikkerhetsprogram.^[4]

Begrensninger[rediger | rediger kilde]

Trygghet er relativt, og det å eliminere all risiko – selv om det skulle være mulig – vil være ekstremt vanskelig og svært dyrt. En trygg situasjon er en situasjon der risikoen for skade eller skade på eiendom er lav og håndterbar.

Når noe kalles trygt betyr dette vanligvis at det er trygt innenfor visse rimelige grenser og parametre. For eksempel kan en medisin være trygg for de fleste mennesker under de fleste omstendigheter hvis den tas i en viss mengde.

Et valg motivert av trygghet kan ha andre utrygge konsekvenser. For eksempel svake eldre noen ganger flyttes fra sine hjem til gamlehjem med tanke på at det vil bedre personens trygghet. Tryggheten kan da bestå i kontroll av daglig medisinering, at personen ikke trenger å gjøre potensielt risikable aktiviteter som å gå i trapper eller lage mat, og at noen er der til å hjelpe hvis personen faller. Imidlertid kan sluttresultatet være mindre trygt på grunn av flyttetraumer, delirium, eldremishandling, sykehusinfeksjoner, depresjon, angst og til og med et ønske om å dø.^[5]

Typer[rediger | rediger kilde]

Det er en forskjell mellom produkter som oppfyller standarder, som er trygge, og som bare føles trygge.

Normativ trygghet[rediger | rediger kilde]

Normativ trygghet oppnås når et produkt eller et design oppfyller gjeldende standarder og praksiser for design og konstruksjon eller produksjon, uavhengig av produktets faktiske trygghet.

Reell trygghet[rediger | rediger kilde]

Reell eller objektiv trygghet er når den faktiske trygghetshistorikken er god, uavhengig av hvorvidt standarder følges eller ei.

Oppfattet trygghet[rediger | rediger kilde]

Oppfattet eller subjektiv trygghet er brukerens tilfredshet med og oppfattelse av risiko, uten hensyn til standarder eller trygghetshistorikken. For eksempel oppfattes trafikklys som trygge, men under noen omstendigheter kan de øke trafikkulykker i kryss. Rundkjøringer derimot har generelt god trygghetsshistorikk,^[6] men gjør ofte sjåførene nervøse.

Lav oppfattet trygghet kan ha kostnader. For eksempel valgte mange å kjøre bil i stedet for å fly etter terrorangrepene 11. september 2001, til tross for at fly statistisk er mye trygere enn bil. Oppfattet risiko kan gjøre at folk velger bort å gå eller sykle for transport, hobby eller trening, selv om helsefordelene overveier risikoen for skade.^[7]

Sikkerhet[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Sikkerhet

Sikkerhet kalles også sosial trygghet eller offentlig trygghet (henholdsvis social safety og public safety), og tar hensyn til risikoen for skade på grunn av forsettlige kriminelle handlinger som overfall, innbrudd eller vandalisme.

På grunn av de moralske aspektene ser mange på sikkerhet som viktigere enn reell trygghet. For eksempel anses et dødsfall som følge av mord som verre enn et dødsdall i en bilulykke, selv om trafikkdød er vanligere enn drap i mange land.

Risikoer og reaksjoner[rediger | rediger kilde]

Trygghet tolkes generelt som å implisere en reell og betydelig innvirkning på risikoen for fysiske skader, død eller skader på eiendom. Som svar på oppfattede risikoer kan mange tiltak foreslås, og tekniske løsninger og regulering er det to vanligste.

Det vanligste svaret på oppfattede trygghetsproblemer for den enkelte er forsikring, hvilket kompenserer eller gir erstatning i tilfelle tap eller skade.

Systemtrygghet og pålitelighetsteknikk[rediger | rediger kilde]

Systemtrygghet og pålitelighetsteknikk er ingeniørfag. Kontinuerlige endringer i teknologi, miljøreguleringer og offentlig sikkerhet gjør analysen av trygghetskritiske systemer komplekse.

En vanlig feilslutning kan være dersom en elektriske ingeniør antar at potensielle trygghetsproblemer i strukturelle kraftsystemer lett kan utledes. Derimot har faktisk trygghetsspørsmål innen dette feltet blitt oppdaget en etter en i over 100 år, gjennom praktisk arbeid av mange tusen utøvere, og disse lærdommene kan ikke utledes av en enkelt person i løpet av noen tiår. Derfor er kunnskap om litteraturen, standarder og skikker innen feltet en kritisk del av trygghetsteknikk. En kombinasjon av teori og erfaring fra praksis kreves.

Trygghet ses ofte som en av en gruppe relaterte fagområder: kvalitet, pålitelighet, tilgjengelighet, vedlikeholdbarhet og trygghet. (Tilgjengelighet nevnes noen ganger ikke på grunn av at det er en enkel funksjon av pålitelighet og vedlikeholdbarhet.) Disse problemene har en tendens til å bestemme verdien av et arbeid, og underskudd på noen av disse områdene anses å resultere i en kostnad utover kostnaden ved å ta hånd om området i første omgang. Med andre ord: God forvaltning forventes deretter å minimere de totale kostnadene.

Metoder[rediger | rediger kilde]

For å forbedre tryggheten kan man ta forholdsregler og gjennomføre aktiviteter for å redusere helserisiko. Vanlige trygghetstiltak omfatter:

Kjemisk analyse
Destruktive tester
Rusmiddeltesting av ansatte, osv.
Undersøkelse av aktiviteter av spesialister for å minimere fysisk stress eller øke produktiviteten
Geologiske undersøkelser for å finne ut om jord eller vann er forurenset, hvor fast jorden er på en potensiell byggeplass, etc.
Offentlig regulering slik at leverandører vet hvilke standarder deres produkter forventes å oppfylle
Industriregulering slik at leverandører vet hvilket kvalitetsnivå som forventes (ofte brukt for å unngå å bli pålagt offentlig regulering)
Instruksjonshåndbøker som forklarer hvordan et produkt skal brukes
Instruksjonsvideoer som viser riktig bruk av produkter
Rotårsaksanalyse for å identifisere årsaker til en systemfeil og korrigere mangler
Internetttrygghet for å beskytte brukeres trygghet mot kybertrusler eller datarkriminalitet generelt
Periodiske evalueringer av ansatte, avdelinger osv.
Fysiske undersøkelser for å avgjøre om en person har en fysisk form som kan skape problemer
Prosesstrygghetsstyring for å hindre utslipp av svært farlige kjemikalier
Trygghetsmarginer/trygghetsfaktorer: For eksempel kan et produkt som skal brukes opptil 100 kg faktisk være designet for å tåle minst 200 kg, en trygghetsfaktor på to ganger. Høyere faktorer brukes i mer sensitive applikasjoner.
Selvpålagt regulering av ulike typer
Utførelse av standardprotokoller og -prosedyrer slik at aktivitetene utføres på en kjent måte
Etiske retningslinjer fra bransjeorganisasjoner eller et enkelt selskap slik at ansatte vet hva som forventes av dem
Stresstesting innebærer at en person eller produkt blir utsatt for mer stress enn den er designet for å håndtere, slik at man kan bestemme "bruddpunktet"
Opplæring av ansatte, leverandører og produktbrukere
Visuelle undersøkelser med tanke på farlige situasjoner som at nødutganger blokkeres fordi de brukes som lagringsplass
Visuell undersøkelse av feil slik som sprekker, avflassing, løse koblinger
Røntgenbilder for å se inni et forseglet objekt, for eksempel til inspeksjon av en sveis, en betongvegg eller et flyskrog

Standardiseringsorganisasjoner[rediger | rediger kilde]

Det finnes en rekke standardiseringsorganisasjoner som utsteder trygghetsstandarder, inkludert frivillige organisasjoner og offentlige organer. Det finnes også akkrediteringsorganer og uavhengige tredjeparter som utfører inspeksjon, test og sertifisering for å sikre overholdelse av de standarder.