Hopp til innhold

Morfin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Morfin
Systematisk (IUPAC)-navn
7,8-didehydro-4,5-epoksy-17-metylmorfinan-3,6-diol
Identifikatorer
CAS-nummer57-27-2
ATC-nummerN02AA01
PubChem5288826
DrugBankDB00295
ChemSpider4450907
Kjemiske data
FormelC₁₇H₁₉NO₃
Molmasse285,136 g/mol
SMILESCN1CCC23C4C1CC5=C2C(=C(C=C5)O)OC3C(C=C4)O
Farmakokinetiske data
Metabolismehovedsakelig i lever
Halveringstidca. 2-4 timer
Utskillinghovedsakelig urin
Terapeutiske data
Lovlig statusA-Preparat; sterkt vanedannende legemiddel (NO)
KlassifiseringOpioid analgetikum
VirkningsmekanismeSentral smertelindrende effekt

Morfin er et legemiddel som blant annet brukes til smertelindring. Det er klassifisert som et alkaloid opioid-analgetikum og et narkotikum.

Morfin er en av hovedbestanddelene i opium og er grunnlaget for fremstilling av heroin, kodein og andre opiumsderivater (opioider) som brukes som smertestillende, hostedempende og stoppende midler. Noen av disse stoffene misbrukes også som rusmidler (narkotika). Det er fare for blant annet pusteproblemer ved overdosering.

Morfin ble første gang isolert fra opium i 1804 av den tyske farmasøyten Friedrich Sertürner. Han kalte stoffet Morphium etter Morfevs, en gresk gud for søvn og drømmer. Med oppfinnelsen av den medisinske sprøyte i 1853 tok en i bruk det nye stoffet, ofte for å «kurere» avhengighet til opium eller alkohol.

Stoffet ble mye brukt i den amerikanske borgerkrigen, og over 400 000 soldater pådro seg «soldatsykdommen», med andre ord morfinavhengighet.

Faren for avhengighet

[rediger | rediger kilde]

På grunn av faren for avhengighet ved langtidsbruk, som skyldes stoffets sterkt vanedannende egenskap, unngår man i dag bruk av stoffet hvis mulig. Likevel regnes kortvarig bruk i en klinisk akutt situasjon som akseptabelt fordi det naturlig nok ikke er like vanedannende.

Produktnavn i Norge

[rediger | rediger kilde]