Damietta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Damietta
دمياط
Damietta
Handelsgate i Damietta
LandEgypt Egypt
GuvernementDumyat
TidssoneUTC +2
Befolkning282 879 (2017)
Høyde over havet16±1 meter

Damietta
31°25′0″N 31°49′0″E

Damietta (arabisk: دمياط‎, Dumyāṭ; koptisk: ⲧⲁⲙⲓⲁϯ), også gjengitt på gresk som Damiata eller på latin som Damietta, er en havneby ved Egypts nordkyst mot Middelhavet. Den er provinshovedstad i guvernementet Dumyat. Byen ligger ved elven Damietta, som er en østlig sideelv av Nilen. Damietta ligger 15 kilometer fra Middelhavet, og om lag 200 kilometer nord for Kairo. Byen har over en befolkning på 206 664 innbyggere i 2006, beregnet til 282 879 innbyggere i 2017.[1]

Damietta er kjent for sin møbelindustri. I tillegg til det egyptiske markedet, blir møblene eksportert særlig til arabiske land og Afrika. Møblene blir også eksportert til Europa, USA, og nesten hele verden. I oldtidens Egypt var byen kjent under navnet Tamiat, men den mistet sin betydning i hellenske, ptolemiske perioden etter at byen Alexandria ble oppført.

Historie[rediger | rediger kilde]

Fiske i Damietta

I oldtidens Egypt var byen kjent som Tamiat (koptisk: ⲧⲁⲙⲓⲁϯ), men i den hellenistiske perioden ble den hetende Tamiathis (gresk: Ταμίαθις).[2] Den ble omtalt av geografen Stefan fra Bysants på 500-tallet,[3] senere kjent som Damiata eller Damietta, antagelig avledet av det gammelegyptiske ordet Damt, som har betydningen «evne, dyktighet», kanskje for at Damietta har muligheten å kombinere saltvannet i Middelhavet og ferskvannet fra Nilen på et sted.[4] Byen ble også kalt for Tam Heet, som betyr byen ved vannet eller byen ved rennende vann.[4]

I ptolemiske perioden etter at byen Alexandria ble oppført, mistet Damietta mye av sin betydning, men da Egypt var blitt en romersk provins som Ægyptus fikk byen ny betydning. Den lå i et viktig landbruksområde som skaffet romerne korn, lin og andre avlinger. Derimot økte romerne skattene, noe som førte til stor misnøye og det utløste flere opptøyer.[4] Da kristendommen spredte seg i Egypt ble det bygget flere kirker i Damietta, noe som økte i tiden under keiser Konstantin den store på 300-tallet e.Kr. Kirkene var store og betydningsfulle, og byens biskoper representerte i internasjonale religiøse konferanser.[4]

Under kalif Umar ibn Al-Khattab på 600-tallet erobret araberne byen og greide å slå tilbake forsøk fra Østromerriket å frigjøre byen i 739, 821, 921 og 968.[3] Abbasidekalifatet benyttet Alexandria, Damietta, Aden (i Jemen) og Siraf (i Iran) som inngangshavner for handelen med India og Tang-dynastiets Kina.[5] Damietta fungerte også som en viktig marinebase under abbasidene, ṭūlūnidene, og fatimidene. Det gjorde det også til mål for Østromerrikets marine. Den ble angrepet gjentatte ganger, mest gjennomgående ved plyndringen og ødeleggelsen av byen i mai 853.

Damiettas corniche langs Nilen.
Amr Ibn Al-a'as-moskeen (Al-Fateh).

Damietta fikk ny betydning under 1100- og 1200-tallet i korsfarertiden. I 1169 ble havnen i Damietta angrepet av flåten til kongeriket Jerusalem, med støtte fra Østromerriket, men ble slått tilbake av den muslimske hærføreren Saladin.[6][7]

Under forberedelsene for det femte korstog, ble det besluttet at Damietta skulle bli målet for angrep. Kontroll over Damietta betydde kontroll over Nilen, og derfra mente korsfarerne at de kunne erobre Egypt, og fra Egypt kunne de angripe Palestina og gjenerobre Jerusalem. Da havnen i byen ble beleiret og okkupert av frisiske og italienske korsfarere i 1219, kom den religiøse lederen Frans av Assisi for å forhandle med den muslimske herskeren.[8][9]

Beleiringen utarmet befolkningen i Damietta. I oktober 1218 kom forsterkninger, inkludert den pavelig legat Pelagius sammen med de engelske jarlene Ranulf av Chester, Saer av Winchester og William Aubigny av Arundel, sammen med Odonel Aubigny, Robert Fitzwalter, John Lacy av Chester, William Harcourt og Oliver, den illegitime sønnen av kong Johan av England.[10] I 1221 forsøkte korsfarerne å marsjere til Kairo, men gikk på et heftig nederlag i en kombinasjon av muslimske styrker og naturen.[11]

Damietta var også et mål under det sjuende korstog, ledet av Ludvig IX av Frankrike. Hans flåte ankom der i 1249 og erobret raskt festningen, som han deretter nektet å overlevere til den nominelle konge av Jerusalem, slik løftet hadde vært gitt under det femte korstog.[12] Etter han ble tatt til fange med sin hær i april 1250 ble Ludvig forpliktet til overgi Damietta som løsepenger.[3]

Da mamelukksultanen Baibars fikk høre den franske kongen forberedte et nytt korstog, besluttet han, ettersom Damietta var viktig for korsfarerne, å ødelegge den i 1251 og bygge den opp igjen med sterkere forsvarsverker noen få km fra elven tidlig på 1260-tallet, noe som gjorde munningen til Nilen ved Damietta fullstendig umulig å passere med skip.[3][13]

Kirkehistorie[rediger | rediger kilde]

Hellenistiske Tamiathis (Damietta) ble et kristent bispesete, metropolittsete av Pelusium, hovedstaden i den romerske provinsen Augustamnica Prima, som byen tilhørte. Dens biskop Heraclius tok del i konsilet i Efesos i 431. Helpidius var en av de som signerte forordningen til patriark Gennadios I av Konstantinopel mot simoni i 459. Bassus var tilstede ved andre konsil i Konstantinopel i 553. I et brev fra patriark Mikael I av Alexandria som ble lest ved fjerde konsil i Konstantinopel (øst-ortodoks) i 879, nevnt av Sakarias av Tamiathis som hadde vært tilstede ved et konsil som Mikael hadde holdt i støtte av Fotios I av Konstantinopel. Senere er også biskoper fra Tamiathis navngitt i andre dokumenter.[14][15]

I 1249 etter at Ludvig IX av Frankrike erobret byen ble den i en kort tid sete for en romersk-katolsk biskop. Det katolske bispesete, som ikke lenger har opphold i byen, er i dag listet av den katolske kirke to ganger som et titulært sete under navnet Tamiathis (latin) og Damiata (italiensk), hver gang som episkopalt eller erkebispedømme.[16]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Dumyāṭ (Damietta)», City Population
  2. ^ Smith, William (1857): Dictionary of Greek and Roman geography. Little, Brown and Co. s. 1086.
  3. ^ a b c d Vailhé, Siméon (1908): «Damietta», The Catholic Encyclopedia, New York
  4. ^ a b c d «The city of Damietta», Ask Aladdin.
  5. ^ Donkin, Robin A (2003): Between East and West: The Moluccas and the Traffic in Spices Up to the Arrival of Europeans. Diane Publishing Company. ISBN 0-87169-248-1.
  6. ^ Dillon, Charles Raymond (30. april 2005): Templar Knights And the Crusades. iUniverse. ISBN 978-0-595-34946-3, s. 39.
  7. ^ Claster, Jill N. (1. oktober 2009): Sacred Violence: The European Crusades to the Middle East, 1095-1396, University of Toronto Press, ISBN 978-1-4426-0060-7, s. 181.
  8. ^ Bradbury, Jim (1992): The Medieval Siege. Boydell Press, ISBN 978-0-85115-357-5, s. 197.
  9. ^ Armstrong, Regis J.; Hellmann, J. A. Wayne; Short, William J. (2000): Francis of Assisi: Early Documents, New City Press, ISBN 978-1-56548-112-1, s. 265.
  10. ^ Remfry, P.M. (1997): «Buckenham Castles», The Aubignys and the Fifth Crusade, 1218 to 1221. ISBN 1-899376-05-4
  11. ^ Vauchez, André; Dobson, Richard Barrie; Lapidge, Michael (2000): Encyclopedia of the Middle Ages. Editions du Cerf, ISBN 978-1-57958-282-1, s. 392.
  12. ^ Russell, William (1837): The History of Modern Europe: with an Account of the Decline and Fall of the Roman Empire: And a View of the Progress of Society from the Rise of the Modern Kingdoms to the Peace of Paris, in 1763; in a Series of Letters from a Nobleman to His Son. Longman, Rees, & Company, s. 280.
  13. ^ Houtsma, M.Th. (31. desember 1987): E.J. Brill's First Encyclopaedia of Islam, 1913-1936. BRILL, ISBN 978-90-04-08265-6, s. 911.
  14. ^ Lequien, Michel (1740): Oriens christianus in quatuor Patriarchatus digestus, Paris, bind II, coll. 589-592
  15. ^ Moroni, Gaetano (1855): Dizionario di erudizione storico ecclesiastica, bind 72, Venezia, s. 236
  16. ^ Annuario Pontificio 2013, Libreria Editrice Vaticana 2013, ISBN 978-88-209-9070-1, s. 879

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]