Lindesnes (kommune 1964–2019)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Lindesnes (kommune)»)
For andre betydninger, se Lindesnes (andre betydninger).
Lindesnes
Tidligere norsk kommune

Våpen

Kart over Lindesnes Tidligere norsk kommune

FylkeVest-Agder
Grunnlagt1. januar 1964
Avviklet31. des. 2019
HovedstadVigeland
Adm. senterVigeland
Areal316,47 km²[1]
Befolkning4 943[2] (2016)
Bef.tetthet15,62 innb./km²
Antall husholdninger2 111
Kart
Lindesnes
58°06′15″N 7°17′20″Ø

Lindesnes var en kommune i Vest-Agder. Kommunen hadde en kystlinje på vel 90 km. Selve Lindesnes ytterst på Lindesneshalvøya er Norges sydligste fastlandspunkt (57°58'46"N). Kommunesenteret lå på Vigeland. Kommunen lå nederst i Audnedalen som vassdraget Audna skaper, hvorav Sør-Audnedal utgjorde kommunen Lindesnes, mens Nord-Audnedal lengre oppe utgjøres av Audnedal kommune.

Kommunen grenset til Lyngdal i vest, Audnedal i nord og Marnardal og Mandal i øst.

I 2020 ble Lindesnes slått sammen med Marnardal og Mandal til én kommune. Navnet på den nye kommunen ble Lindesnes.[3]

Navnet Lindesnes betyr «halvøya med neset der det lid med landet».[4]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Ved sammenslåing av de tidligere kommunene Spangereid, Vigmostad og Sør-Audnedal i 1964 valgte man det nye navnet Lindesnes kommune.

Spangereid var opprinnelig en del av Audnedal formannskapsdistrikt (fra 1837). Fra 1844 utgjorde Spangereid og Valle Sør-Audnedal kommune. Spangereid ble opprettet som egen kommune i 1897. Valle beholdt navnet Sør-Audnedal.

Vigmostad kommune var fra 1837 en del av Audnedal formannskapsdistrikt. I 1844 dannet Vigmostad og Konsmo Nord-Audnedal kommune. Vigmostad ble så selvstendig kommune fra 1910.

Etter at Spangereidkanalen ble offisielt åpnet 5. juli 2007, definerte Statens kartverk Lindesnes som ei øy, og dermed var ikke Lindesnes fyr det sydligste fastlandspunktet i Norge lenger. Det sydligste fastlandspunktet i Norge ble i 6 måneder Elsesodden ved Skjernesund i Mandal kommune.[5] I februar 2008 revurderte Statens kartverk sin første beslutning og omgjorde denne, slik at Lindesnes igjen er å regne for Norges sydligste punkt på fastlandet.[6] Det sydligste punktet inkludert holmer og skjær er den lille øya Pysen i Mandal.[7]

De eldre kommunale arkivkildene for kommunen finnes i dag hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS (IKAVA). Det gjelder for eksempel protokoller fra kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre. Her er også arkiver med personopplysninger som for eksempel klientarkiver, skatteprotokoller og skoleprotokoller.

Kommunesenteret Vigeland sett fra Kongskniben ved Herstøl.
Lindesnes fyr
Foto: Philip Gabrielsen
Administrasjonssenter på Vigeland
Foto: Rolf Steinar Bergli
Valle kirke helt til venstre, så ser vi Audnaelva som deler kommunen i to. Nærmest til venstre sees rådhuset og Kulturtorvet. Foto: Rolf Steinar Bergli
Lindesnes Fjellhallen (Millenium-Fjellhallen 2000-2004)

Natur og geografi[rediger | rediger kilde]

Den vestlige delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedefoldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[8] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.[9]

Langs kysten østover mot Mandal er det en fin skjærgård med friluftsområder av nasjonal verdi og flere fredede fuglereservater. Den meteorologiske stasjonen ved Lindesnes fyr har Norges høyeste årsmiddeltemperatur. Der er også Fjeldskår vindmøllepark, eier er Agder Energi, med fem vindmøller.

Landskapet er småkupert, og stiger fra havnivå til rundt 350 moh. i nord. Berggrunnen består stort sett av granitt og granittiske gneiser, og løsmasse-avsetningene er i hovedsak konsentrert til elvedalene. Vegetasjonen i de lavere delene av kommunen har varmekjære treslag, mens furu og bjørk dominerer høyere oppe.

Kommunen har et hoveddalføre – Audnedalen – som strekker seg fra syd mot nord. Her renner elva Audna som var Norges første fullkalkede vassdrag. Takket være kalkingen er det nå etablert en ny og livsfrisk lakse- og sjøørretstamme i elva.

Tettsteder og grender[rediger | rediger kilde]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Høyre 35,7 +9,7 852 7 +2 1
Kristelig Folkeparti 22,4 -1,9 534 5 3
Arbeiderpartiet 15,1 +5,9 360 3 +1
Venstre 10,8 -6,5 258 2 -2 1
Fremskrittspartiet 7,3 -1,1 174 2 1
Senterpartiet 4,9 -1,2 118 1
Pensjonistpartiet 3,9 -4,2 92 1 -1 1
Andre -0,6
Valgdeltakelse/Total 64,5 % 2 404 21 7
Ordfører: Janne Fardal Kristoffersen (H) Varaordfører: Per Olav Skutle (V)
Merknader: Kilde: Valgresultat.no og Lindesnes kommune

Kultur[rediger | rediger kilde]

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Kommunens Tusenårssted er Kråkevika i Spangereid, hvor det i ettertid er bygget et teateranlegg. Anlegget består av scene, amfi og teater. Her ble «Spelet om Kråka» fremført hver andre år fra 2000 til 2012.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Kjente personer fra Lindesnes[rediger | rediger kilde]

Dialekt[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Arealstatistikk for Norge». Statens kartverk. 27. februar 2018. 
  2. ^ «Befolkning, 1. januar 2016». Statistisk sentralbyrå. 
  3. ^ «Forskrift om sammenslåing av Mandal kommune, Marnardal kommune og Lindesnes kommune til Lindesnes kommune» (PDF). Besøkt 13.12.2017. 
  4. ^ «Lindesnes». www.norskstadnamnleksikon.no. Besøkt 14. september 2016. 
  5. ^ Fædrelandsvennen: Lindesnes fyr ikke lenger sørligst (24. oktober 2007)
  6. ^ Fædrelandsvennen/NTB: Lindesnes igjen Norges sørligste (22. februar 2008)
  7. ^ «Statens kartverk: Ytterpunkter for kongeriket Norge». Arkivert fra originalen 13. mai 2008. Besøkt 1. september 2008. 
  8. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
  9. ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart Arkivert 18. januar 2015 hos Wayback Machine.)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]