Rolf Widerøe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Rolf Widerøe
Født11. juli 1902
Christiania
Død11. oktober 1996 (94 år)
Obersiggenthal
Søsken Viggo Widerøe, Arild Widerøe
Utdannet ved Det tekniske universitetet i Karlsruhe, RWTH Aachen
Doktorgradsveileder Walter Rogowski
Beskjeftigelse Fysiker
Nasjonalitet Norge
Utmerkelse Röntgen-plaketten (1969)

Rolf Widerøe (født 11. juli 1902, død 11. oktober 1996) var en norsk ingeniør og fysiker. Hans fremste arbeider var innen utviklingen av partikkelakseleratorer. Han var den første som utviklet en fungerende lineæraksellerator drevet av høyfrekvens, slik den var foreslått av Gustaf Ising. Videre utformet han allerede i studietiden i Karlsruhe, teorien som skulle danne grunnlaget for betatron. Den første fungerende betatron i Europa ble bygd av Widerøe og medarbeiderne hans. Han var konsulent ved bygging av flere større akseleratorer, blant annet 30 GeV protonsynkrotronen ved CERN [1], og er kjent for arbeid innenfor strålingsfysikk. Han utformet også ideen til lagringsringer, en metode for å samle og lagre partikler. En slik ble senere realisert ved CERN.[2]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Widerøe ble født i Kristiania i 1902. Han var sønn av handelsagent Theodor Widerøe (1868–1947) og Carla Johanne Launer (1875–1971). Han var bror til flygeren Viggo Widerøe, grunnleggeren av flyselskapet Widerøe.[3] Han tok examen artium ved Hallings skole i 1920.[3] Samme høst reiste han til Karlsruhe i Tyskland og begynte ved Det tekniske universitetet i Karlsruhe.[4]

Betatronakseleratorprinsippet[rediger | rediger kilde]

I sitt femte semester ved Universität Karlsruhe utarbeidet han prinsippet med å bruke elektromagnetisk induksjon for å akselerere elektroner og skisserte han det han kaller en Strahlentransformator, et apparat som i 1940 skulle få betegnelsen «betatron».[3] Ideen ble ikke videreutviklet i Karlsruhe, men ble utgangspunkt for senere dr.ing.-studier i Aachen.

Krigstid[rediger | rediger kilde]

Widerøe ble i Tyskland frem til 1932. Da ante han Hitlers påvirkning av forholdene i Tyskland og vendte tilbake til Norge og arbeidet for NEBB.[4] Hans bror Viggo Widerøe involverte seg i motstandsarbeidet under krigen og deltok i evakuering av flyktninger til England. Viggo ble tatt og fikk ti års tukthus i Tyskland. Sommeren 1943 ble Rolf oppsøkt på arbeidsplassen av 2–3 tyske offiserer fra Luftwaffe. Han ble «invitert» til å ta opp arbeidet med betatron for tyskerne. Til gjengjeld skulle de arbeide for at broren kunne få en kortere straff. Formelt fortsatte han i NEBB, familien ble i Norge mens han selv flyttet til en hybeltilværelse i Hamburg. Her startet han utviklingen av en 15 MeV betatron. Arbeidet ble for en stor del utført uten nær kontakt med tyske myndigheter. Tyskernes interesse bunnet i et håp om å kunne utvikle et strålevåpen mot innkommende fly, noe de aldri lyktes med.[4]

Etter krigen hersket stor usikkerhet om Rolfs befatning med tyskerne.[5] Som så mange vitenskapsmenn ble han og hans virke nøye overvåket av alliert etterretning. Etter krigen, sommeren 1945, ble han raskt arrestert. I den påfølgende etterforskningen, landssviksak nr. 3418, fremkom det imidlertid at han ikke hadde deltatt i krigsviktige aktiviteter som å utvikle styringssystemer for V2-raketter, atomvåpen eller strålevåpen. Saken endte dermed et forelegg hvor straffen ble satt til bot til statskassen av kr. 5000, tap av stemmerett i offentlige anliggender, tap av retten til å gjøre tjeneste i rikets krigsmakt og inndragning av ulovlig fortjeneste kr. 120000.[6] Sakspapirene ble hemmeligstemplet og ryktene rundt Widerøes aktiviteter fortsatte. Rolf Widerøe flyttet derfor etter kort tid og bosatte seg i Sveits hvor han var blitt tilbudt stilling ved hovedkontoret til Brown, Boveri & Cie(Ref NRK-dokumentar)

Senere år[rediger | rediger kilde]

Rolf Widerøe bodde i Nussbaumen i Obersiggenthal i Sveits hvor han døde den 11. oktober 1996. Hans kone fortsatte å bo her til hun døde i 2004.[4]

Dokumentarfilm[rediger | rediger kilde]

Dokumentarfilmen «Alltid brødre» om Rolf og Viggo Widerøe er basert på biografien «Besatt av en drøm - historien om Rolf Widerøe», 2015 (ISBN: P9788283230000) skrevet av forfatter og filmskaper Aashild Sørheim.

NRK: Alltid brødre, sendt første gang NRK1 17.4.2016, 54 min

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ CERN (1952). 3rd Session of the European Council for Nuclear Research : Minutes of the Session, 4-7 October 1952 - Amsterdam, Holland (PDF). Genève: CERN. s. 7. 
  2. ^ Bryant, Philip; Hübner, Kurt. «CERN's ISR: the world's first hadron collider». CERN Courier, 51, 1 (2011) s. 27-30. 
  3. ^ a b c Dahl, Per F. (2002). From nuclear transmutation to nuclear fission, 1932-1939. CRC Press. ISBN 978-0-7503-0865-6. 
  4. ^ a b c d Waloschek, Pedro (30. juni 1994). The Infancy of Particle Accelerators: Life and Work of Rolf Wideröe. Springer Vieweg Verlag. ISBN 9783528065867. 
  5. ^ Brustad, Tor. «Rolf Wideröe: Why is the originator of the science of particle accelerators so neglected, particularly in his home country?». Acta Oncol. 37 (1998) no.6, 603-614. 
  6. ^ Sørheim, Aashild (2015). Besatt av en drøm : historien om Rolf Widerøe. S.l.: Forlaget historie & kultur. s. 347–349. ISBN 9788283230000. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]