Frédéric Joliot-Curie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Frédéric Joliot-Curie
Frédéric Joliot-Curie
Født 19. mars 1900
Paris, Frankrike
Død 14. august 1958 (58 år)
Paris, Frankrike
Ektefelle Irène Joliot-Curie
Barn Pierre Joliot-Curie, Hélène Langevin-Joliot
Yrke fysiker, politiker, kjemiker
Nasjonalitet Fransk
Institusjoner Sorbonne, Collège de France, Frankrikes nasjonale forskningssenter
Alma mater Skolen for kjemi og fysikk i Paris
Fagfelt Fysikk
Kjent for Atomkjerner
Medlem av Royal Society
Det franske vitenskapsakademiet
Priser og utmerkelser Nobelprisen i kjemi (1935)
Stalins fredspris (1951)

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i kjemi
1935
Medal of the USSR-1953. CPA 1717.jpg
Stalins fredspris
1951

Jean Frédéric Joliot-Curie født Joliot (født 19. mars 1900 i Paris i Frankrike, død 14. august 1958 sammesteds) var fransk atomfysiker og Nobelprisvinner. Han vant Nobelprisen i kjemi 1935. Joliot-Curie mottok også en rekke andre priser, blant annet Stalins fredspris i 1951.

Joliot fikk sin forskerutdanning hos den berømte «Madame Curie» – Marie Sklodowska Curie – , oppdageren av radium og todobbel nobelprisvinner. I 1926 giftet han seg med hennes datter, Irène Curie. I 1932 oppdaget Joliot og hans ektefelle kunstig radioaktivitet i 1932. Dette var i seg selv epokegjørende, men Joliot og medarbeidere forutså også eksistensen av nøytronet (oppdaget av briten Chadwick, Nobelprisvinner i fysikk 1935), og påviste tilintetgjøring av materie ved reaksjon mellom en partikkel og dens antipartikkel (som elektron og positron) – og kjedereaksjoner i spaltbart materiale, spesielt uran.

Grunnlaget for å bygge atomreaktorer var kjent av Joliot alt på 1930-tallet, og i 1940 fikk han levert 200 kg tungtvann fra Norsk Hydro. Dette ble berget over til Storbritannia ved tyskernes okkupasjon av Frankrike. Han gikk inn i det illegale franske kommunistpartiet i 1942.

Etter frigjøringen ble Joliot-Curie leder for det franske atomenergikommissariatet, men han ble fjernet i 1950 av politiske grunner.

Joliot var den første president i Verdensfredsrådet, medlem av Sentralkomiteen i Frankrikes kommunistparti fra 1956, og æresdoktor ved Universitetet i Oslo 1946.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]