Kysylkum
.jpg)
Kysylkum (usbekisk: Qizilqum, kasakhisk: Қызылқұм – Qyzylqum, oversatt: «Rød sand»), er en ørken i Sentral-Asia. Den ligger i Turansenkningen, mellom elvene Amu Darja og Syr Darja, og er delt mellom Kasakhstan og Usbekistan, og med en liten del i Turkmenistan. Den dekker et område på 298 000 km², og er med det verdens 11. største ørken.
Geografi[rediger | rediger kilde]
Området består i all hovedsak av en vidstrakt slette opp til 300 moh, med flere senkninger og høyland innimellom. Mesteparten av området er en sandørken dekket av sanddyner. I nordvest er store områder med takir, som er harde leirsletter dannet av sesongsmessig regn som fordamper og danner en skorpe. Det finnes også enkelte oaser. Det er jordbruksbosetninger langs elvene og i oasene. Kysylkum har en årsnedbør på 70–125 mm og en middeltemperatur på rundt 16 °C.[1]
Flora og fauna[rediger | rediger kilde]
Plantelivet i ørkenen er preget av det tørre klimaet, og omfatter blant annet forskjellige vekster i amarantfamilien, foruten gress og hardføre busker.
Det har de siste skjedd en endring i plantelivet i Kysulkum, i likhet med i den nærliggende ørkenen Karakum, noe som antas å ha sin årsak i et redusert beitepress, saltstormer fra den inntørkede Aralsjøen og endringer i nedbørsmønster forårsaket av den reduserte overflaten av Aralsjøen.[2]
Dyrelivet i ørkenen omfatter blant annet den sjeldne saigaantilopen (Saiga tatarica) og ørkenvaranen Varanus griseus som kan bli opptil 1,6 meter lang. Det finnes også baktriahjort, villsvin, przewalskihest og asiatisk villesel. Av fugler finnes fasaner, stortrappe og kongeørn. Det er opprettet to store verneområder i Kysylkum; Kysylkum naturreservat på 101 000 km², opprettet i 1971 i Bukhara-provinsen, og Djeyran naturreservat på 51 450 km², beliggende rundt 40 km sør for Bukhara.
Økonomi[rediger | rediger kilde]
Lokalbefolkningen bruker de enorme områdene i Kysylkum som beiteområder for husdyr, for det meste sauer, baktriakameler og dromedarer.
I Kysylkum finnes betydelige forekomster av gull, uran, kobber, aluminium og sølv, foruten naturgass og olje. Utbyggingen av det mest produktive gullfeltet ved Muruntau begynte tidlig på 1970-tallet. De viktigste sentrene for gruve- og smelteindustrien i regionen er Navoi, Zarafshan og Uchkuduk. Gassindustrien er sentrert rundt Gazli og Mubarek.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ WWF:Terrestrial Ecoregions – Central Asia Central Desert
- ^ Lioubimtseva et. al. 2005: Impacts of climate and land-cover changes in arid lands of Central Asia. Journal of arid environments, vol. 62, no. 2, s. 285