Konglebit

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Konglebit
Konglebit
Vitenskapelig(e)
navn
:
Pinicola enucleator
Vieillot, 1807
Norsk(e) navn: konglebit
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Spurvefugler
Familie: Finkefamilien
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: trær
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for konglebit

Konglebit er en fink er en fink som i stor grad lever av frø med hardt frøskall. Den er eneste art i slekten Pinicola, og den nærmeste slektninger er fjellfinkene og dompapene. Konglebiten ble avbildet på den kanadiske 1000$ seddelen i 1986-serien.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Konglebiten finnes i Skandinavia, det nordlige Russland og Nord-Amerika inkludert Alaska. I Norge hekker den i Finnmark, Hedmark og Oppland.

Ernæring[rediger | rediger kilde]

Den eter frø, insekter og bær, spesielt einerbær og rognebær.

Konglebit-hunnfugl
Pinicola enucleator

Utseende og størrelse[rediger | rediger kilde]

Voksne individer har lang, svart stjert som grener seg ut mot enden. Vingene er svarte med hvite endefjær. Nebbet forholdsvis stort og nedoverbøyd mot spissen. Voksne hanner har rosa til rødt hode, rygg og bakende. Hunnfugl er oliven til gulaktig på hodet og bakende og gråaktig på rygg og underdeler. Voksen hunnfugl veier ca. 35 gram, hannfugl noe mer.

Hekking[rediger | rediger kilde]

Reiret bygges vanligvis i ei gran, furu eller et bjørketre. Reiret plasseres i ca. 2 meters høyde. Eggene (3-5 egg) legges fra slutten av mai til midten av juni. Rugetiden er fra 13 til 15 dager.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

ornitologistubbDenne ornitologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.