Vancouver Island

Vancouver Island
Geografi
Plassering		Stillehavet
Areal		31 285 km²
Lengde		460 kilometer
Bredde		100 kilometer
Høyeste punkt		Golden Hinde (2 195 moh.)
Administrasjon
Land		Canada
Provins		Britisk Columbia
Største bosetning		Victoria
Demografi
Befolkning		865 000 (2021)
Befolkningstetthet		27,65 innb./km²
Posisjon
Vancouver Island 49°38′00″N 125°42′00″V
Vancouver Island på Commons

Kart over Vancouver Island

Vancouver Island er ei øy i Canada. Vancouver Island ligger vest for Britisk Columbias fastlandskyst i Stillehavet. Befolkningstallet på øya er ca. 865 000 (2021). Av dette bor ca. 397 000 i Greater Victoria, som er provinsens hovedstadsområde. Øya er kjent for sine tempererte regnskoger. Økonomien har tradisjonelt vært basert på skogbruk.

Det største byene er Victoria, Nanaimo, Port Alberni, Parksville, Courtenay og Campbell River. Øya har fastlandssamband via flere ferjeruter drevet av BC Ferries.

Geografi og klima

Vancouver Island er den største øya i Britisk Columbia og er atskilt fra det kanadiske fastlandet av Georgiasundet og Johnstonestredet (forbundet av Discovery Passage), samt Queen Charlotte Strait. Juan de Fucasundet skiller øya fra den amerikanske delstaten Washington. Øya er over 450 kilometer lang og omtrent 100 kilometer bred, og dekker et område på 31 285 km²; på størrelse med Belgia. Til tross for størrelsen er den bare den ellevte største øya i Canada.

Den lange fjellkjeden Vancouver Island Ranges deler øya inn i en stormfull, kupert vestkyst med utsikt over Stillehavet og en mer temperert østkyst. Den høyeste toppen er Golden Hinde på 2 195 meter, som ligger i den store Strathcona Provincial Park. Den eneste isbreen er Comox Glacier. Vestkysten er preget av fem store fjordsystemer. Den største innsjøen er Kennedy Lake, nordøst for Ucluelet.

Klimaet er usedvanlig mildt etter kanadiske standarder, med nedbør på opptil 6 650 mm per år i vest, rundt Hucuktlis Lake – hovedsakelig om høsten og vinteren – mens Saanich Peninsula og Victoria bare får omtrent en tidel av denne mengden. Snø er sjelden, bortsett fra i høyfjellet.

Flora og fauna

Vancouver Island har fortsatt store, sammenhengende områder med temperert kystregnskog (spesielt rundt Clayoquot Sound, Barkley Sound og i Pacific Rim nasjonalpark), men disse er truet av hogstindustrien. Douglasgran, kjempetuja og sitkagran når enorme høyder (opptil 96 meter).

I tillegg til svartbjørn, puma og ulv, er øya også hjem til snøgeit, elg, stinkdyr og prærieulv. Vancouver Islands fauna inkluderer også det svært sjeldne, endemiske vancouvermurmeldyret.

Kysten og elvene er fiskerike. Dette skyldes at havstrømmer, spesielt om sommeren, bringer rikelig med plante- og dyreplankton fra Nord-Stillehavet, samt fra dypere havsoner. Dette gir høy produktivitet med store fiskebestander og stort biologisk mangfold. Sjøpattedyr som hvaler og seler, samt otere, var opprinnelig svært utbredt her, sammen med store fuglebestander. Laks migrerer også regelmessig gjennom elver og innsjøer til gyteplassene sine.

Per midten av 2007 var 13,8 % av øyas landareal utpekt som nasjonal- eller provinsiell park, økologisk reservat eller annet beskyttet område. Blant disse beskyttede områdene er Strathcona Provincial Park, etablert i 1911, den eldste av provinsparkene i Britisk Columbia.

Historie

Vancouver Island har vært bebodd siden ca. år 6000 f.Kr. av forskjellige indianske urbefolkningsgrupper. I 1700 var de største stammene Nuu-chah-nulth (Nootka) på vestkysten, Salish mot sør og øst og Kwakiutl mot nord. På slutten av 1700-tallet kom det flere og flere europeiske oppdagelsesreisende til øya. De fleste var spanske eller britiske – Juan José Pérez Hernández var den første. Flere av småøyene mellom øya og fastlandet bærer spanske navn. James Cook gjorde krav på øya som britisk land i 1778. Den første britiske bebyggelse på øya kom imidlertid ikke før i 1843.

Eksterne lenker

• (en) Vancouver Island – kategori av bilder, video eller lyd på Commons