Vancouver Island

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Vancouver Island
Klaskish View - Flickr - Eye Steel Film.jpg
Geografi
Plassering Stillehavet
Areal 31 285[1] km²
Høyeste punkt Golden Hinde (2 195 moh.)
Administrasjon
Canada
Canada
Provins Britisk Columbia Britisk Columbia
Største by Victoria
Demografi
Befolkning 759 366 (2011)
Plassering
Vancouver Island ligger i Britisk Columbia
Vancouver Island
Vancouver Island
Vancouver Island (Britisk Columbia)
49°30′N 125°30′VKoordinater: 49°30′N 125°30′V
Kart over Vancouver Island

Vancouver Island er ei canadisk øy på 31 285 km². Vancouver Island ligger vest for Britisk Columbias fastlandskyst i Stillehavet. Befolkningstallet på øya er ca. 750 000 (2002). Av dette bor ca. 326 000 i Victoria, som er provinsens hovedstad. Øya er kjent for sine tempererte regnskoger. Økonomien har tradisjonelt vært basert på skogbruk.

Vancouver Island har vært bebodd siden ca. år 6000 f.Kr. av forskjellige indianske urbefolkningsgrupper. I 1700 var de største stammene Nuu-chah-nulth (Nootka) på vestkysten, Salish mot sør og øst og Kwakiutl mot nord. På slutten av 1700-tallet kom det flere og flere europeiske oppdagelsesreisende til øya. De fleste var spanske eller britiske – Juan José Pérez Hernández var den første. Flere av småøyene mellom øya og fastlandet bærer spanske navn. James Cook gjorde krav på øya som britisk land i 1778. Den første britiske bebyggelse på øya kom imidlertid ikke før i 1843.

Det største byene er Victoria, Nanaimo, Port Alberni, Parksville, Courtenay og Campbell River. Øya har fastlandssamband via flere ferjeruter drevet av BC Ferries.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Vancouver Island – bilder, video eller lyd på Wikimedia CommonsRedigere på wikidata