Kongepokalvinnere i friidrett for menn
Kongepokalvinnere i friidrett for menn mottar Hans Majestet Kongens Pokal (kongepokalen). Pokalen er et trofé som utdeles under norske mesterskap i en rekke idretter. Innen friidrett tildeles pokalen til beste mannlige og kvinnelige utøver under hovedmesterskapet. Vinneren utpekes av en jury som nedsettes i forkant av hvert mesterskap. Det er ingen begrensning i hvor mange ganger samme utøver kan tildeles pokalen.[1]
Den første norske kongepokalen ble utdelt under Husebyrennene i 1879. Den første kongepokalen innen friidrett ble utdelt i 1902. Den første kongepokalen i friidrett for kvinner ble utdelt i 1949.[1]
Historie
[rediger | rediger kilde]«H.M. Kongen har (..) ogsaa opstillet en præmie for fri sommeridræt. Denne vil hvert aar blive uddelt ved «norsk mesterskabsstævne» - at tildele stevnets bedste mand, som ikke tidligere har erholdt denne for fri-idræt, dog saaledes, at vedkommende maa opnaa konkurrancepoints i mindst 2 af de 3 grupper i løb, sprang og kast.»
Presseklipp fra 1902, gjengitt i boka Raskest, høyest, lengst i 100 år[2] (s.58)
Friidrettens første kongepokal ble tildelt Haakon Blystad i 1902. Han vant kulestøt,[3] tresteg,[4] og pentathlon (gammel variant av femkamp).[5] Han ble i tillegg nummer 2 i spydkast,[6] og 3 i høydehopp.[7] Siden har kongepokalen blitt utdelt årlig, med få unntak. I 1905 ble «Norgespokalen» satt opp av statsminister Michelsen i påvente av at Norge skulle få sin egen konge.[8] I krigsårene 1940 til 1945 ble norske mesterskap ikke arrangert, og følgelig ble det ingen tildeling. Fra 1906 satte kong Haakon VII opp kongepokalene, fra 1958 kong Olav V og siden 1992 står kong Harald V for kongepokalene.
Allsidighet var helt sentralt i juryens vurdering de første årene, og utøveren måtte ha plassering innen øvelser fra minst to av gruppene løp, hopp og kast. Disse statuttene var ikke ulikt prioriteringene for tildeling av Damenes pokal. Damenes pokal ble utdelt fra det første NM i friidrett 1896. Det året gikk pokalen til Einar Knudsen.[9] Under NM i friidrett 1896 gikk Damenes pokal til Karl Olsen.[10]
«Ved NM 1909 har man endelig faaet has på den fatale bestemmelse at Kongepokalen ikke maatte vindes mer end en gang av samme mand, idet den i iaar atter utdeles til stevnets absolut bedste mand.»
Presseklipp fra «Trondhjem», 1909, gjengitt i boka Raskest, høyest, lengst i 100 år[2] (s.71)
Et eksempel på dette er tildelingen til Halfdan Stormoen i 1907, der hans beste plassering var 2.-plass på 110 meter hekk[11] og i høydehopp.[7] Han ble også nummer tre i diskos,[12] og ble tildelt pokalen for «best allsidighet». Pokalen ble for øvrig ikke satt opp i NM dette året, men under Kristiania Idrætsforenings internasjonale stevne på Frogner stadion.[2]
De første årene kunne den samme utøver ikke motta pokalen mer enn én gang. Tildelingen av statsminister Michelsens Norgespokal til Carl A. Pedersen i 1905 er først i ettertid anerkjent som en offisiell kongepokal. I 1908 medførte denne regelen at Henry Olsen ble tildelt pokalen for sin 2.-plass i lengdehopp[13] og 3.-plass i diskos.[12] Mesterskapets klart beste utøver, Oscar Guttormsen, vant 4 øvelser, 100 meter,[14] 400 meter,[15] 110 meter hekk[11] og kulestøt,[3] men var tildelt pokalen i 1906 og kunne ikke motta den igjen. Etter dette fikk bestemmelsen krass kritikk, og ble omgjort før mesterskapet i 1909. Det året var Oscar Guttormsen igjen mesterskapets beste utøver, og ble den første til å vinne den offisielle kongepokalen to ganger.[2]
Fra mesterskapet i 1914 ble statuttene for tildelingen igjen endret, der en subjektiv vurdering av allsidighet ble erstattet med et poengsystem, basert på poeng etter utøvernes plasseringer. Det året, 1914, ble det tett kamp mellom sprinteren Olav Rustad og kasteren Johan Hellum som begge hadde tre seire. Hellum hadde i tillegg pallplasseringer på både 100,[14] og 200 meter[16] og fikk kongepokalen.[17]
I mellomkrigsårene ble reglene for tildeling endret. Utøverne kunne nå samle poeng fra de ulike norske mesterskapene innen friidrett; terrengløp, mangekamp, innendørsmesterskap i hopp uten tilløp, og 10 000 meter ble i disse årene arrangert separat, samt utendørsmesterskapet, som senere er omtalt som hovedmesterskapet. Den nye ordningen fortsatte etter andre verdenskrig.[18] I mellomkrigsårene ble det ved flere anledninger delt ut to kongepokaler, den store kongepokal til norgesmesterskapes bestemann, og den lille kongepokalen. Den lille kongepokalen ble tildelt beste tremannslag, det vil si den beste klubb regnet ut fra plasseringer og poeng til klubbens tre beste deltakere.[19]
Samtidig med sleggekasteren Sverre Strandlis inntog i 1950 fikk enkeltprestasjoner og resultater økt prioritet blant juryen. Resultatene ble vurdert ut fra en poengtabell. Tabellen tilsvarte den brukt i tikamp, med egne tabeller for øvelsene utenom tikampen. Denne poengtabellen var også tidligere brukt for å skille når to utøvere stod med lik vurdering etter den gamle beregningen. Fra 1954, påvirket av Standlis fire pokaler på rad, ble det bestemt at kongepokalen skulle alternere mellom øvelsesgruppene løp, hopp og kast. Dette året vant Audun Boysen etter sitt 800 meter løp.[20] Fra midten av 1960-årene gikk man bort fra denne rulleringen, og juryen har siden vurdert mesterskapets beste prestasjon. Værforhold og en utøvers plasseringer i andre øvelser er forhold juryen tar med i vurderingene.
Statistikk
[rediger | rediger kilde]70 menn har blitt tildelt kongepokalen i friidrett siden 1902, hvorav 20 har mer enn én pokal. Tre menn har vunnet troféet seks ganger; det er sleggekasteren Sverre Strandli, spydkasteren Andreas Thorkildsen og Karsten Warholm, som vant sin sjette pokal i 2023.[21] Warholms karriere er pågående per 2025, med mulighet for flere pokaler.[22] Diskoskasteren Knut Hjeltnes har vunnet pokalen fem ganger. Warholm har lengste seiersrekke med fem år på rad, en mer enn Strandli. Standli vant den første pokalen i 1950, fikk fire på rad, vant en ny i 1956 og sin sjette pokal 12 år etter den første, i 1962. Dette er det lengste spennet mellom to tildelinger til samme person. Løpsdronningen Grete Waitz vant troféet syv ganger, uten avbrudd.[1]
Tildeling til kvinner
[rediger | rediger kilde]Første gang det ble satt opp kongepokal for kvinner, var i det tredje offisielle NM for kvinner, i 1949. Den første pokalen ble tildelt den allsidige utøveren Kirsti Jordet fra Tolga i Hedmark. Hun vant høydehopp og kulestøt, og tok med seg ytterligere tre sølvmedaljer.[1]
Liste over kongepokalvinnere
[rediger | rediger kilde]- Prestasjonene gjengitt i tabellen er seire under hovedmesterskapet, med mindre annen informasjon er oppgitt.
- I de tidligere årene var allsidighet en forutsetning i statuttene, derfor listes flere resultater.
- Det er bare vinnerresultater som er gjengitt i tabellen.
- I kastøvelsene kulestøt, diskos og spydkast ble det konkurrert i sammenlagt lengde av kast med både høyde og venstre arm, til og med NM 1926. Disse resultatene er markert med «(sml.)» bak resultatet.
| År | Navn | Klubb | Prestasjon (MR = mesterskapsrekord; NR = Norsk rekord; t = tangering) |
|---|---|---|---|
| 1902 | Haakon Blystad | IK Tjalve | Tresteg: 12,65 m[4], kule: 20,46 m (sml.)[3] og pentathlon (gammel form)[5] |
| 1903 | Carl A. Pedersen (1) | IF Ørnulf | Stav: 2,97 m[23], 2. pl. høyde[7] og diskos[12], 3. pl. 110 m hk[11] |
| 1904 | Johannes G. Jensen | Kristiania IF | 100 m: 12,2 s[14], lengde: 6,09 m[13] og tresteg: 12,92 m (MR)[4] |
| 1905[24] | Carl A. Pedersen (2) | IF Ørnulf | Stav: 3,07 m[23], diskos: 62,75 m (sml)[12], lengde: 5,63 m, høyde: 1,62 m[7] og 2. pl. 100 m[14], 400 m[15] og tresteg: 12,20 m[4] |
| 1906 | Oscar Guttormsen (1) | IF Ørnulf | 110 m hk: 17,1 s[11], 2. pl. 100 m[14] og 3. pl. stav[23] |
| 1907[25] | Halfdan Stormoen | IF Ørnulf | 2.-plass 110 m hk: 18.0 s[11] og høyde: 1,72 m[7], 3. pl. diskos: 58,76 m (sml.)[12] |
| 1908 | Henry Olsen (1) | Kristiania IF | 2. pl. lengde: 6,21 m[13] og 3. pl. diskos[12] |
| 1909 | Oscar Guttormsen (2) | IF Ørnulf | 110 m hk: 16,8 s[11], lengde: 6,54 m[13] og tresteg: 13,79 m[4] |
| 1910 | Ferdinand Bie | Kristiania IF | Lengde: 6,61 m (MR)[13] og 110 m hk: 16,7 s[11] |
| 1911 | Dennis W. Johansen | Kristiania IF | Lengde: 6,42 m[13], stav: 2,90 m[23] og spyd: 85,07 m (sml.)[6] |
| 1912 | Herman Sotaaen | Kristiania IF | 100 m: 11,1 s (MR)[14], 200 m: 23,3 s[16] (NR, t)[26] og 400 m: 52,6 s (MR)[15] |
| 1913 | Henry Olsen (2) | Kristiania IF | Diskos: 61,90 m (sml.)[12], 110 m hk: 17,5 s[11] og lengde u.t.: 2,995 m[27] |
| 1914 | Johan Hellum (1) | IK Tjalve | Kulestøt: 23,19 m (sml.)[3], diskos: 66,31 m (sml.)[12], tikamp: 5969,827 p[28], slegge: 27,47 m[29] og 3. pl. 100 m[14] og 200 m[16] |
| 1915 | Alexander Pedersen | Torodd IF | 100 m: 10,9 s (MR)[14], 200 m: 23,9 s[16] og 400 m: 53,0 s (MR)[15] |
| 1916 | Johan Hellum (2) | IK Tjalve | Kulestøt: 23,53 m (sml.) (MR)[3], slegge: 28,92 m[29] og spyd: 84,56 m (sml.)[6] |
| 1917 | Olav Frogner | IF Ørnulf | 100 m: 11,1 s[14] og 200 m: 22,8 s[16] |
| 1918 | Alf Halstvedt | IK Tjalve | 5 000 m: 15.50,7 min (MR)[30], 10 000 m: 33.35,0 min[31] og terrengløp[32] |
| 1919 | Helge Løvland (1) | IF Ørnulf | 110 m: 15,7 s (MR)[11], tikamp: 6401,775 poeng[28] og femkamp: 3808,900 poeng (MR)[33] |
| 1920 | Helge Løvland (2) | IF Ørnulf | 110 m: 15,6 s (MR)[11], tikamp: 6758,820 poeng (MR)[28] |
| 1921 | Kaare Bache (1) | Kristiania IF | Tikamp: 5849,950 p[28], 3 pl. i tresteg[4], høyde ut: 1,534 m[34] (NR)[35], lengde ut: 3,17 m[13] |
| 1922 | Reidar Anderssen | Brann | 1 500 m: 4.06,0 min (MR)[36], 5 000 m: 15.53,7 min (MR)[30], 10 000 m: 33.20,0 min[31] |
| 1923 | Charles Hoff (1) | Torshaug IF | Stav: 4.01 m[23], 200m: 23,0 s[16], tresteg: 14,29 m[4] |
| 1924 | Charles Hoff (2) | Torshaug IF | 200m: 22,5 s[16], 400 m: 51,0 s[15], og stav: 3.36 m[23] |
| 1925 | Kaare Bache (2) | Kristiania IF | Tresteg: 14,63 m (MR, t)[4] og lengde ut: 3,185)[36] |
| 1926 | Sverre Helgesen | IK Tjalve | Høyde: 1,90 m (MR, t)[7], 2. pl. tresteg: 13,73 m[4], og 3. pl. lengde: 6,825 m[13] |
| 1927 | Per Oscar Andersen | IF Ørnulf | 100 m: 10,8 m (MR, t)[14] og 200 m: 22,2 (MR, t)[16] |
| 1928 | Thorvald Minde | Torshaug IF | 5 000 m: 15.30,3 min)[30] og 10 000 m: 33.33,5 min)[31] |
| 1929 | Gunnar Hagen | IL i BUL | Tikamp: 6977,040 p (MR)[28], tresteg: 14,34 m[4] og 2. pl. høyde[7] |
| 1930 | Hjalmar Johannesen | SK Freidig | 400 m: 49,6 s[15] (NR), 2. pl. 800 m[37], og 200 m[16] |
| 1931 | Konrad Hauge (1) | Torodd IF | 400 m hekk: 54,8 s (MR)[38], og 200 m[16] og 110 m hekk: 15,2 s[11] |
| 1932 | Konrad Hauge (2) | Torodd IF | 400 m hekk: 54,7 s[38] (NR, t) og 110 m hekk: 14,8 s[11] (NR, t)[26] |
| 1933 | Einar Tommelstad | Oslo IL | Høyde ut: 1,56 m[34], lengde ut: 3,31 m[27] og 3. pl. femkamp[33] |
| 1934 | Georg Braathe | IK Tjalve | 5 000 m: 14.57,2 min[30] (NR)[26], 10 000 m: 32.20,4 min[31] og 2. pl. terrengløp[32] |
| 1935 | Otto Berg (1) | Oslo Politis IL | 100 m: 10,9 s[14], lengde: 7,27 m[13], lengde ut: 3,445 m[27] (NR)[35] og høyde ut: 1,56 m[34] |
| 1936 | Otto Berg (2) | Oslo Politis IL | Lengde: 7,40 m (MR)[13], lengde ut: 3,33 m[27] og høyde ut: 1,56 m[34] |
| 1937 | Odd Rasdal (1) | T&IF Viking | 5 000 m: 14.53,8 min (MR)[30], 10 000 m: 32.05,0 min (MR)[31] og terrengløp: 27.24 min[32] |
| 1938 | Odd Rasdal (2) | T&IF Viking | 5 000 m: 14.54,5 min[30], 10 000 m: 32.30,8 min[31] og terrengløp: 27.18 min[32] |
| 1939 | Odd Rasdal (3) | T&IF Viking | 5 000 m: 14.53,6 min (MR)[30], 10 000 m: 32.01,7 min (MR)[31] og terrengløp: 20.23 min[32] |
| 1946 | Haakon Tranberg | Kristiansands IF | 100 m: 10,7 m[14] og 200 m: 22,5[16] og lengde: 7,05 m[13] |
| 1947 | Martin Stokken (1) | Selsbakk IF | 10 000 m: 31.02,2 min[31] (NR)[26], 5 000 m: 14.55,8 min[30], 3 000 m hinder: 9.28,8 min[39] og terrengløp (8 km): 27.45 min[40] |
| 1948 | Martin Stokken (2) | Selsbakk IF | 3 000 m hinder: 9.16,0 min[39] (NR)[26] , 10 000 m: 30.25,5 min (MR)[31], 5 000 m: 14.44,2 min (MR)[30] og terrengløp (8 km): 25.35 min[40] |
| 1949 | Martin Stokken (3) | Selsbakk IF | 5 000 m: 14.34,6 min (MR)[30], 3 000 m hinder: 9.19,0 min[39] og 10 000 m: 31.34,4 min[31] |
| 1950 | Sverre Strandli (1) | Brandval IL | Slegge: 54,76 m (MR)[29] |
| 1951 | Sverre Strandli (2) | Brandval IL | Slegge: 58,33 m (MR)[29] |
| 1952 | Sverre Strandli (3) | Torshaug IF | Slegge: 58,67 m (MR)[29] |
| 1953 | Sverre Strandli (4) | Torshaug IF | Slegge: 59,86 m (MR)[29] |
| 1954 | Audun Boysen | IK Tjalve | 800 m: 1 min. 52,8 s[37] |
| 1955 | Bjørn Thorkildsen | IF Hellas | Høyde: 1,91 m[7] |
| 1956 | Sverre Strandli (5) | Sarpsborg IL | Slegge: 59,91 m (MR)[29] |
| 1957 | Ernst Larsen | Ranheim IL | 3 000 m hinder: 8.47,6 min[39] og terrengløp (3 km): 27.45 min[41] |
| 1958 | Eilif Fredriksen | IL i BUL | Tresteg: 15,06 m[4] |
| 1959 | Oddvar Krogh | Sarpsborg IL | Slegge: 61,52 m (MR)[29] |
| 1960 | Carl-Fredrik Bunæs | IK Tjalve | 200 m: 21,2 s (MR)[16] og 100 m: 10,6 s[14] |
| 1961 | Martin Jensen | Askj IL | Tresteg: 15,35 m[4] |
| 1962 | Sverre Strandli (6) | Sarpsborg IL | Slegge: 63,16 m[29] |
| 1963 | Arne Hamarsland | IL Gular | 1500 m: 3.44,9 min (MR)[36] |
| 1964 | Odd Bergh | SK Freidig | Lengde: 7,40 m[13] og 2. pl. tresteg[4] |
| 1965 | Stein Sletten | IL Gular | Høyde: 2,07 m (MR)[7] |
| 1966 | Bjørn Bang Andersen | IL i BUL | Kulestøt: 18,15 m[3] (NR)[35] |
| 1967 | Kjellfred Weum | IL i BUL | 110 m hekk: 14,0 s[11] (NR, t)[26] |
| 1968 | Kristen Fløgstad | IL i BUL | Lengde: 7,53 m (MR)[13] og Tresteg: 15,50 m[4] |
| 1969 | Arne Kvalheim | IK Tjalve | 5000 m: 14 min.11,6 min[30] |
| 1970 | Ståle Engen | IF Sturla | 3000 m hinder: 8.39,4 min (MR)[39] |
| 1971 | Arve Olsson | Oslo IL | Spyd: 81,28 m (MR)[6] |
| 1972 | Audun Garshol | IL i BUL | 100 m: 10,2 s[14] (NR)[26] og 200 m: 21,4 s[16] |
| 1973 | Leif Roar Falkum (1) | IK Tjalve | Høyde: 2,15 m (MR)[7] |
| 1974 | Leif Roar Falkum (2) | IK Tjalve | Høyde: 2,17 m (MR)[7] |
| 1975 | Knut Børø | Strindheim IL | 5000 m: 13.34,2 min (MR)[30] |
| 1976 | Leif Roar Falkum (3) | IK Tjalve | Høyde: 2,19 m[7] (NR)[35] |
| 1977 | Terje Thorslund | Nittedal IL | Spyd: 80,62 m[6] |
| 1978 | Knut Kvalheim | IK Tjalve | 10.000 m: 27.50,8 min[31] |
| 1979 | Knut Hjeltnes (1) | IL Gular | Diskos: 64,44 m (MR)[12] |
| 1980 | Knut Hjeltnes (2) | IL Gular | Diskos: 65,82 m, (MR)[12] og kulestøt: 20,55 m[3] (NR)[35] |
| 1981 | Knut Hjeltnes (3) | IL Gular | Diskos: 63,30 m[12] |
| 1982 | Per Erling Olsen | SK Vidar | Spyd: 84,30 m[6] |
| 1983 | Richard Olsen | Tønsberg FIK | Slegge: 71,06 m[29] |
| 1984 | Knut Hjeltnes (4) | IL Gular | Diskos: 64,44 m[12] |
| 1985 | Einar Sagli | IK Tjalve | Lengde: 7,90 m[13] |
| 1986 | Knut Hjeltnes (5) | IL Gular | Diskos: 65,72 m[12] |
| 1987 | Narve Hoff | Aksla IL | Spyd: 78,54 m (NR)[6] |
| 1988 | Georg Andersen (1) | IF Urædd | Kulestøt: 20,63 m (MR)[3] |
| 1989 | Lars Arvid Nilsen | IF Urædd | Kulestøt: 20,87 m (MR)[3] |
| 1990 | Georg Andersen (2) | IF Urædd | Kulestøt: 20,80 m[3] |
| 1991 | Steinar Hoen (1) | IK Tjalve | Høyde: 2,29 m[7] (NR)[35] |
| 1992 | Vebjørn Rodal | Oppdal FIK | 800 m: 1.48,13 min[37] |
| 1993 | Atle Douglas | SK Vidar | 800 m: 1.44,74 min (MR)[37] |
| 1994 | Steinar Hoen (2) | IK Tjalve | Høyde: 2,30 m (MR)[7] |
| 1995 | Geir Moen (1) | Moss IL | 100 m: 10,23 s (MR)[14] og 200 meter: 20.29 s[16] (NR) |
| 1996 | Geir Moen (2) | Moss IL | 100 m: 10,08 s[14] (NR)[26] |
| 1997 | Jim Svenøy | Fræna FIK | 3000 m hinder: 8.20,11 min (MR)[39] |
| 1998 | Ketill Hanstveit (1) | IL Norna-Salhus | Tresteg: 17,20 m[4] (NR)[35] |
| 1999 | Ketill Hanstveit (2) | IL Norna-Salhus | Tresteg: 17,27 m[4] (NR)[35] |
| 2000 | John Ertzgaard | Raufoss IL | 100 m: 10,31 s[14] og 200 m: 20,71 s[16] |
| 2001 | Gjøran Sørli | IK Tjalve | Kulestøt: 19,59 m[3] |
| 2002 | Pål Arne Fagernes | IK Tjalve | Spyd: 81,25 m[6] |
| 2003 | Aham Okeke | Il i BUL | 100 m: 10,35 s[14] |
| 2004 | Andreas Thorkildsen (1) | SK Vidar | Spyd: 81,38 m[6] |
| 2005 | Andreas Thorkildsen (2) | SK Vidar | Spyd: 83,63 m[6] |
| 2006 | Andreas Thorkildsen (3) | Kristiansands IF | Spyd: 85,02 m (MR)[6] |
| 2007 | Jaysuma Saidy Ndure (1) | IL i BUL | 100 m: 10,14 s[14] |
| 2008 | Jaysuma Saidy Ndure (2) | IL i BUL | 100 m: 10,28 s[14] |
| 2009 | Andreas Thorkildsen (4) | Kristiansands IF | Spyd: 88,55 m (MR)[6] |
| 2010 | Andreas Thorkildsen (5) | Kristiansands IF | Spyd: 87,10 m[6] |
| 2011 | Andreas Thorkildsen (6) | Kristiansands IF | Spyd: 90,61 m (MR)[21] |
| 2012 | Jaysuma Saidy Ndure (3) | IL i BUL | 200 m: 20,91 s[42] |
| 2013 | Øyvind Strømmen Kjerpeset | Florø T&IF | 400 m hekk: 50,38 s (MR)[43] |
| 2014 | Jaysuma Saidy Ndure (4) | IL i BUL | 100 m: 10,22 s[44] |
| 2015 | Karsten Warholm (1) | Dimna IL | 400 m: 47,39 s, 400 m hekk 51,09 s og 2. pl. 110 m hekk og lengde[45] |
| 2016 | Karsten Warholm (2) | Dimna IL | 400 m: 45,8 s og 400 m hekk 50,72 s[46] |
| 2017 | Karsten Warholm (3) | Dimna IL | 400 m: 46,44 s og 400 m hekk: 48,73 s (MR) |
| 2018 | Karsten Warholm (4) | Dimna IL | 400 m: 47,32 s og 400 m hekk 49,01 s[47] |
| 2019 | Karsten Warholm (5) | Dimna IL | 400 m: 45,54 s (MR) og 400 m hekk 47,43 s (MR)[48] |
| 2020 | Jakob Ingebrigtsen | Sandnes IL | 1500 meter: 3.33,93 (MR) |
| 2021 | Jakob Ingebrigtsen (2) | Sandnes IL | 1500 meter: 3.33,46 (MR) |
| 2022 | Pål Haugen Lillefosse | Fana IL | Stavsprang: 5,86 m (MR) |
| 2023 | Karsten Warholm (6) | Dimna IL | 400 m hekk 46,76 s (MR)[22] |
| 2024 | Jakob Ingebrigtsen (3) | Sandnes IL | 1500 meter: 3.34,03[49] |
| 2025 | Thomas Mardal | Gloppen FIL | Sleggekast: 78,44 m[50] |
Galleri
[rediger | rediger kilde]
Haakon Blystad vant den første kongepokalen i 1902
Johannes G. Jensen vant kongepokalen i 1904
Halfdan Stormoen vant kongepokalen i 1907
Ferdinand Bie vant kongepokalen i 1910
Sverre Helgesen vant kongepokalen i 1926
Per Oscar Andersen vant kongepokalen i 1927
Hjalmar Johannesen vant kongepokalen i 1930
Audun Boysen vant kongepokalen i 1956
Per Erling Olsen vant kongepokalen i 1982
Lars Arvid Nilsen vant kongepokalen i 1989
Vebjørn Rodal vant kongepokalen i 1992
Jim Svenøy vant kongepokalen i 1997
John Ertzgaard vant kongepokalen i 2000
Pål Arne Fagernes vant kongepokalen i 2002
Pål Haugen Lillefosse vant kongepokalen i 2022
Thomas Mardal vant kongepokalen i 2025
_(14407790299)_(cropped).jpg)
_(14407738680)_(cropped).jpg)
.jpg)
_(cropped).jpg)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 3 4 friidrett.no: Kongepokalvinnere Arkivert 31. august 2011 hos Wayback Machine., hentet 16. august 2011
- 1 2 3 4 Møst, Aage (red.) : Raskest, høyest, lengst i 100 år : norsk friidrett 1896-1996. Norges Friidrettsforbund, 1995. ISBN 82-00-22591-7 (Digitalt tilgjengelig fra nb.no)
- 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 friidrett.no: Kule/Shot Put Arkivert 9. mai 2012 hos Wayback Machine., hentet 7. september 2011
- 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 friidrett.no: Tresteg/Triple Jump Arkivert 9. mai 2012 hos Wayback Machine., hentet 7. september 2011
- 1 2 friidrett.no: Pentathlon/Pentathlon - Old Style Arkivert 9. mai 2012 hos Wayback Machine., hentet 7. september 2011
- 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 friidrett.no: Spyd/Javelin Arkivert 9. mai 2012 hos Wayback Machine., hentet 7. september 2011
- 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 friidrett.no: Høyde/High Jump Arkivert 15. desember 2011 hos Wayback Machine., hentet 7. september 2011
- ↑ Møst, Aage (red.) : Raskest, høyest, lengst i 100 år : norsk friidrett 1896-1996. Norges Friidrettsforbund, 1995. ISBN 82-00-22591-7 (side 65)
- ↑ Møst, Aage (red.) : Raskest, høyest, lengst i 100 år : norsk friidrett 1896-1996. Norges Friidrettsforbund, 1995. ISBN 82-00-22591-7 (side 45)
- ↑ Møst, Aage (red.) : Raskest, høyest, lengst i 100 år : norsk friidrett 1896-1996. Norges Friidrettsforbund, 1995. ISBN 82-00-22591-7 (side 48)
- 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 friidrett.no: 110 meter Hekk/Hurdles Arkivert 9. mai 2012 hos Wayback Machine., hentet 7. september 2011
- 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 friidrett.no: Diskos/Discus Arkivert 15. desember 2011 hos Wayback Machine., hentet 7. september 2011
- 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 friidrett.no: Lengde/Long Jump Arkivert 9. mai 2012 hos Wayback Machine., hentet 7. september 2011
- 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 friidrett.no: 100 meter Arkivert 9. mai 2012 hos Wayback Machine., hentet 7. september 2011
- 1 2 3 4 5 6 friidrett.no: 400 meter Arkivert 17. mars 2014 hos Wayback Machine., hentet 7. september 2011
- 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 friidrett.no: 200 meter Arkivert 15. desember 2011 hos Wayback Machine., hentet 7. september 2011
- ↑ Møst, Aage (red.) : Raskest, høyest, lengst i 100 år : norsk friidrett 1896-1996. Norges Friidrettsforbund, 1995. ISBN 82-00-22591-7 (side 81)
- ↑ Møst, Aage (red.) : Raskest, høyest, lengst i 100 år : norsk friidrett 1896-1996. Norges Friidrettsforbund, 1995. ISBN 82-00-22591-7 (side 186)
- ↑ Møst, Aage (red.) : Raskest, høyest, lengst i 100 år : norsk friidrett 1896-1996. Norges Friidrettsforbund, 1995. ISBN 82-00-22591-7 (side 142)
- ↑ Møst, Aage (red.) : Raskest, høyest, lengst i 100 år : norsk friidrett 1896-1996. Norges Friidrettsforbund, 1995. ISBN 82-00-22591-7 (side 207)
- 1 2 Fædrelandsvennen (14. august 2011) Takker NM-arrangørene for kjempekastet, hentet 18. august 2011
- 1 2 aftenposten.no (8. juli 2023): Kongepokaler til Karsten Warholm og Henriette Jæger i friidretts-NM, hentet 9. juli 2023
- 1 2 3 4 5 6 friidrett.no: Stav/Pole Vault Arkivert 13. april 2014 hos Wayback Machine., hentet 7. september 2011
- ↑ Pokalen utdelt dette året var «Norgespokalen» satt opp av statsminister Michelsen. Pokalen kunne derfor tildeles Carl A. Pedersen, selv om han allerede hadde en kongepokal fra 1903. Tildelingen i 1905 er senere anerkjent som en offisiell kongepokal.
- ↑ Pokalen ble ikke satt opp i NM dette året, men under KIFs internasjonale stevne på Frogner Stadion. Dette er det eneste avviket fra regelen.
- 1 2 3 4 5 6 7 8 friidrett.no: Rekordenes Utvikling - Løpsøvelser Arkivert 8. mai 2012 hos Wayback Machine., hentet 19. september 2011
- 1 2 3 4 friidrett.no: Lengde uten Tilløp/Standing Long Jump Arkivert 15. desember 2011 hos Wayback Machine., hentet 8. september 2011
- 1 2 3 4 5 friidrett.no: Tikamp/Decathlon Arkivert 15. desember 2011 hos Wayback Machine., hentet 8. september 2011
- 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 friidrett.no: Slegge/Hammer Arkivert 15. desember 2011 hos Wayback Machine., hentet 8. september 2011
- 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 friidrett.no: 5000 meter Arkivert 15. desember 2011 hos Wayback Machine., hentet 8. september 2011
- 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 friidrett.no: 10000 meter Arkivert 9. mai 2012 hos Wayback Machine., hentet 8. september 2011
- 1 2 3 4 5 friidrett.no: Terrengløp (Varierende lengde)/Cross Country (Varying courselength) Arkivert 9. mai 2012 hos Wayback Machine., hentet 8. september 2011
- 1 2 friidrett.no: 5-kamp/Pentathlon Arkivert 15. desember 2011 hos Wayback Machine., hentet 8. september 2011
- 1 2 3 4 friidrett.no: Høyde uten tilløp/Standing High Jump Arkivert 15. desember 2011 hos Wayback Machine., hentet 8. september 2011
- 1 2 3 4 5 6 7 8 friidrett.no: Rekordenes Utvikling - Tekniske øvelser Arkivert 21. oktober 2014 hos Wayback Machine., hentet 19. september 2011
- 1 2 3 friidrett.no: 1500 meter Arkivert 9. mai 2012 hos Wayback Machine., hentet 12. september 2011
- 1 2 3 4 friidrett.no: 800 meter Arkivert 15. desember 2011 hos Wayback Machine., hentet 12. september 2011
- 1 2 friidrett.no: 400 meter hekk/hurdles Arkivert 9. mai 2012 hos Wayback Machine., hentet 12. september 2011
- 1 2 3 4 5 6 friidrett.no: 3000 meter hinder/Steeplechase Arkivert 9. mai 2012 hos Wayback Machine., hentet 11. september 2011
- 1 2 friidrett.no: 8 km Terrengløp/Cross Country Arkivert 9. mai 2012 hos Wayback Machine., hentet 8. september 2011
- ↑ friidrett.no: 3 km Terrengløp/Cross Country Arkivert 15. desember 2011 hos Wayback Machine., hentet 11. september 2011
- ↑ dagbladet.no (26. august 2012): Angelsen og Ndure fikk kongepokalene i NM, hentet 26. august 2012
- ↑ friidrett.no (25. august 2013): Kongepokalene til Ezinne Okparaebo og Øyvind Kjerpeset Arkivert 22. februar 2014 hos Wayback Machine., hentet 26. august 2013
- ↑ friidrett.no (24. august 2014): Kongepokalvinnerne takket samtlige funksjonærer Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine., hentet 24. august 2014
- ↑ friidrett.no (2. august 2015): Kongepokalene til Pedersen og Warholm Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine., hentet 2. august 2015
- ↑ aftenposten.no (1. august 2016): Kongepokalene til Warholm og sjokkert Kloster, hentet 1. august 2016
- ↑ aftenposten.no (19. august 2018): Sigrid Borge og Karsten Warholm vant kongepokalene, hentet 19. august 2018
- ↑ aftenposten.no (4. august 2019): Kongepokal-kongen Warholm skrev historie, hentet 4. august 2019
- ↑ «Ingebrigtsen avsluttet drømmeuke med kongepokal – feiret med familien». Dagsavisen (på norsk). 29. juni 2024. Besøkt 29. juni 2024.
- ↑ [hhttps://www.nrk.no/sport/sondre-guttormsen-fikk-ikke-kongepokalen-_-i-heftig-diskusjon-med-friidrettspresidenten-1.17514673 «I heftig diskusjon om kongepokalen: – Hvorfor fikk han den?»]. NRK (på norsk). 3. august 2025. Besøkt 4. august 2025.
Kongepokal og kongepokalvinnere | ||
|---|---|---|
 |
| |