Femkamp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For den olympiske sporten bestående av fekting, pistolskyting, 200 m svømming, sprangridning og terrengløp, se moderne femkamp.

Femkamp (fra gresk pentathlon) er en friidrettsøvelse som består av fem øvelser.

Femkamp arrangeres i dag som kvinnenes mangekampsøvelse innendørs. Øvelsene er 60 meter hekk, høydehopp, kulestøt, lengdehopp og 800 meter. De beste utøverne i femkamp for kvinner er oftest de som også er best i utendørsøvelsen sjukamp.

Historie[rediger | rediger kilde]

Antikk femkamp er forløperen til friidrettens mangekamp. Den var øvelse fra 708 f.Kr. og bestod av et stadionløp (192,27 meter), diskoskast, spydkast, lengdehopp og bryting. Mangekampen var lekenes store øvelse. I de moderne lekene har øvelsen blitt arrangert kun en gang i denne formen, under Sommer-OL 1906.

I de moderne friidrettslekene var femkamp mennenes mangekampsøvelse, og arrangert under de Olympiske leker 1912, 1920, og 1924. Øvelsene var da lengdehopp, spydkast, 200 meter, diskos og 1500 meter, som skulle utføres i den nevnte rekkefølgen i løpet av en dag. Fra 1928 stod tikamp alene som mangekampsøvelse. Femkamp var offisiell mesterskapsgren i Norge fra 1914 til 1969, da tikamp tok over. Øvelsen er derimot fortsatt konkurranseøvelse, og den norske rekorden er fra så sent som 2002, satt av Hans Olav Uldal fra Idrettsklubben Grane.

Femkamp for kvinner var olympisk øvelse fra 1964 til 1980. Den ble fra 1984 i Los Angeles erstattet med sjukamp. Kvinnenes femkamp bestod av kulestøt, høydehopp, 100 meter hekk, 200 meter og lengdehopp. I Norge var femkamp mesterskapsøvelse fra 1951 til 1980, da sjukamp tok over.