Damenes pokal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Damenes pokal er en premie som ble utdelt til den utøveren som presterte godt og samtidig tekte seg på en høflig, sjarmerende og dannet måte i forbindelse med idrettslig konkurranse. Pokalen ble første gang satt opp i 1884 i forbindelse med Husebyrennet. Pokalen var fra Christianias damer «til den kjækkeste skiløberen fra Christiania».

Skikken med tildeling av Damenes pokal forsvant gradvis utover mot midten av 1900-tallet. I senere tid er tradisjonen tatt opp igjen av ulike klubber, innen blant annet skyting[1] og golf.

Tradisjonen med damenes pokal ble adoptert av friidrett, og utdelt i forbindelse med tidenes første friidretts-NM i Kristiansand i 1896. Den ble tildelt Einar Knudsen for hans allsidighet i mesterskapet.[2] Pokalen har likevel hatt lengst historie og tradisjon i forbindelse med kombinert renn i Holmenkollrennene. Her ble pokalen tildelt konkurransens beste hopper. Ved to tilfeller ble pokalen ikke delt ut, siden hopperens langrennsløp ble vurdert altfor dårlig (Bengt («Silver-Bengt») Eriksson, 1960 og Gjert Andersen, 1970)[3]

Pokalen ble tatt vel i mot, og det var en ære å bli plukket ut. Overrekkelsen ble ofte foreviget av et fotografi av vinneren sammen med komiteens kvinner. Samtidig kan pokalen sees på som et symbol på hvilket nivå kvinnene var forventet å delta i idrett. Kvinner var forventet å holde en viss avstand fra selve aktiviteten, og det var antatt at de ikke forstod seg seg på de idrettslige prestasjoner. En pokal som hedret dannelse innen idrett passet godt i tiden, og lå innenfor det som ble ansett å være en kvinnes område.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Oslo Østre Skytterlag: Damenes pokal 2. mai[død lenke], hentet 18. august 2011
  2. ^ Møst, Aage (red.) : Raskest, høyest, lengst i 100 år : norsk friidrett 1896-1996. Norges Friidrettsforbund, 1995. ISBN 82-00-22591-7 (side 45)
  3. ^ Rolf Bryhn og Knut Are Tvedt (1990). Kunnskapsforlagets idrettsleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 455 sider. ISBN 8257304085.