Julius Evola

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Julius Evola (født 19. mai 1898 i Roma, død 11. juni 1974 i Roma; egentlig Giulio Cesare Andrea Evola) var en italiensk kulturfilosof.

Evolas liv og verk var preget av hans forbindelse til fascismen. Han stod for den tradisjonalistiske linjen innen fascismen, som stod i motsetning til modernismen. Han var strengt katolsk oppdratt, men avviste senere kristendommen og vendte seg mot den antikke verden. Han var også interessert i østlig mystisisme og teosofi. Selv om han ofte ansees som en ledende fascistisk tenker, deltok han aldri selv i politikk.

Fra 1970-tallet oppnådde Evola en fornyet interesse fra høyrekonservative miljøer i Europa, særlig de som står i tradisjonen fra de konservative revolusjonære.

Han har etterlatt seg et svært omfattende verk, bestående av 25 bøker, 300 lengre essays og over 1000 avis- og tidsskriftartikler.

Verker (ufullstendig)[rediger | rediger kilde]

  • La Tradizione Ermetica, (1931)
  • Rivolta Contro il Mondo Moderno, (1934)
  • Sintesi di Dottrina Della Razza, (1940)
  • Lo Yoga della potenza
  • La dottrina del risveglio (1942)
  • Gli Uomini e le Rovine
  • Orientamenti
  • Metafisica del Sesso
  • Cavalcare la Tigre

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]