Jerngarden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
De fascistiske «legionærene» i Jerngarden ble kalt «grønnskjorter» (rumensk Cămăşile verzi) etter sine grønne uniformsskjorter og -jakker. Foto fra begravelsen av partilederen Corneliu Zelea Codreanu i november 1938.
Frimerke fra 1940 med portrett av Codreanu.

Jerngarden (på rumensk Garda de Fier) var en ultranasjonalistisk, antisemittisk, fascistisk bevegelse og et politisk parti i Romania fra 1927 og til andre verdenskrig.[1]

Bevegelsen ble grunnlagt av den dynamiske og karismatiske Corneliu Zelea Codreanu den 24. juli 1927 som Erkeengel Mikaels Legion (Legiunea Arhanghelului Mihail),[1][2] og ble ledet av ham til hans død i 1938. Bevegelsen var preget av nasjonalisme, antisemittisme og rasisme, antikommunisme, mystisisme og lederdyrkelse. Bevegelsen hadde antidemokratiske ideer og var skeptiske til banker og storkapitalen. I sin antikommunistiske agitasjon blandet Jerngarden ofte inn angrep på personer som ikke hadde noe med kommunismen å gjøre, for eksempel Heinrich Mann, Stefan Zweig, Durkheim og Marcel Proust. Jerngarden hadde sterk innslag av ortodoks kristendom i sin ideologi og ble støttet av enkelte prester. Noen prester stilte til valg for Jerngarden i 1937.[2]

I mars 1930 dannet Codreanu Jerngarden som en paramilitær politisk gren av legionen og dette navnet gikk etterhvert over til å ble betegnelsen på hele bevegelsen.[1] Etter at Jerngarden ble forbudt i 1933, skiftet den navn i juni 1935 og registrerte seg som politisk parti kalt Totul pentru Țară (Alt for fedrelandet).[1]

Medlemmene gikk med grønne uniformer, som skulle symbolisere fornyelse; og de ble referert til som «grønnskjortene» (Cămășile verzi), og de hilse hverandre med den romerske hilsen, med strak høyre arm.

Bevegelsen tok i bruk en sterk propaganda, med semireligiøse innslag og marsjer, patriotiske sanger og frivillige arbeidstjeneste og ønsket å fremstille seg som et alternativ til de angivelige korrupte og udugelige politiske partiene. Organisasjonen bar preg av å være en religiøs sekt med nasjonale politiske målsetninger. Absolutt lydighet til Codreanu var en plikt, nye medlemmer måtte drikke de andres blod og alle gikk med små skinnposer rundt halsen med fedrelandets jord.

Jerngarden var den sterkeste fascistiske bevegelse utenom Tyskland og Italia i mellomkrigstiden. I valgene i 1936 og Jerngardens parti (TPT) ble det tredje største. En del medlemmer deltok i den spanske borgerkrigenFrancos side. Etter at kongen innførte diktatur i 1938, ble Codreanu og en del andre sentrale ledere drept. I 1939 drepte de statsminister Armand Călinescu i et attentat, Călinescu hadde i tiden før dette slått ned på Jerngarden ved å arrestere og henrette personer derfra. General Ion Antonescu grep da makten og innførte et autoritært tyskvennlig styre med støtte fra Jerngarden.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Jerngardens leder Horia Sima (til høyre) i 1940 sammen med Ion Antonescu.

Under krigen gikk de inn i 1940 inn i den tyskvennlige regjeringen. I maktposisjoner sto de for en hard antisemittisk politikk og gikk aktivt inn i jødeutryddelsene. I slutten av november 1940 drepte jerngardistene 64 høytstående representanter av det gamle regimet for å hevne drapet på Corneliu Codreanu.[3]

Medlemmer av Jerngarden som er arrestert av hæren etter opprøret og pogromene

Antonescu var 14. januar 1941 i møte med Hitler i Obersalzberg for å diskutere den stadig mer ustabile situasjonen i Romania og fikk frie hender av ham til å håndtere Jerngarden slik som han fant for godt.[3] Da en tysk major som var stasjonert i Romania ble drept den 19. januar avsatte Antonescu den jerngardevennlige inneministeren.[3] Dette førte til demonstrasjoner mot regjeringen organisert av Jerngarden, som ble til et blodig opprør i dagene 21. til 23. januar 1941.[3] Opprørerne besatt offentlige bygninger og skjøt mot de militære som ville jage dem vekk.[3] Opprøret utviklet seg til pogromer i București mot den jødiske befolkningen. Antonescu lot hæren knuse Jerngarden.[4][5] Under opprøret ble flere hundre medlemmer av Jerngarden drept eller skadet,[6][7] og 9 000 medlemmer ble internert.[8] Etter dette gikk Jerngarden i oppløsning, hvor ledelsen enten ble fengslet eller flyktet til Tyskland. Disse ble internert i spesialavdelinger i konsentrasjonsleirene Buchenwald og Dachau.[9] Samtidig offentliggjorde Antonescu at han hadde innledet samarbeid med de såkalte Codrenistene, den fløyen av Jerngarden som hadde vært motstander av lederen Horia Sima, og leder av denne fløyen var Codreanus far Ion Zelea Codreanu.[10] Antonescu prøvde igjen å utvide sitt politiske grunnlag for regjeringen, men hans motstand mot et parlamentarisk system gjorde at han ble avvist.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d JerngardenStore norske leksikon
  2. ^ a b IOANID, RADU (1. januar 2004). «The sacralised politics of the Romanian Iron Guard». Totalitarian Movements and Political Religions. 3. 5: 419–453. ISSN 1469-0764. doi:10.1080/1469076042000312203. Besøkt 25. april 2020. «Romania’s most important fascist movement, the Legion of Archangel Michael (also called the Iron Guard), willingly inserted strong elements of Orthodox Christianity into its political doctrine to the point of becoming one of the rare modern European political movements with a religious ideological structure. It also drew on the support of the minority of Orthodox clergy that was devoted to it, a number of whom stood as Legionary candidates in the 1937 elections. However, Orthodox Christian spirituality underwent significant modifications within the Iron Guard mindset, owing to the attempts by the movement to canonise certain saints chosen from among the ‘Legionary martyrs’ as an integral part of its intense cult of death, instinct, the providential leader, youth and of martyrs to the cause of the nation. Thus despite its pronounced Orthodox character, Legionary mysticism did not signify the total assimilation of Orthodox theology by a fascist political movement.» 
  3. ^ a b c d e SPIEGEL, Gerhard Köpernik, DER. «Rumänische Faschisten in deutschen KZs - DER SPIEGEL - Geschichte». www.spiegel.de (tysk). Besøkt 22. april 2020. 
  4. ^ Ion Antonescu i Store norske leksikon
  5. ^ Marshal Ion Antonescu, WorldWar2.ro, besøkt 12. april 2015
  6. ^ «The Nizkor Project – The Pre-War Years». Besøkt 16. april 2015. 
  7. ^ Ancel, Jean (2002). History of the Holocaust – Romania (hebraisk). Israel: Yad Vashem. s. 374–75. ISBN 965-308-157-8. 
  8. ^ Final Report - Internation Commission on the Holocaust in Romania Arkivert 1. mars 2012 hos Wayback Machine., besøkt 16. april 2015
  9. ^ Harvey, s.498; Veiga, ss.301–302; Browning, s.212; Deletant, s.87; Morgan, s.188
  10. ^ Zigu Ornea: Anii treizeci. Extrema dreaptă românească ss.329–331, 346–348, Editura Fundaţiei Culturale Române, București, 1995. ISBN 973-9155-43-X
  11. ^ Deletant, ss.68, 301

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]