Otto Weininger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Otto Weininger

Otto Weininger (født 3. april 1880 i Wien, død 4. oktober 1903 samme sted) var en østerriksk filosof. I 1903 publiserte han boken Geschlecht und Charakter, som oppnådde stor berømmelse etter Weiningers teatralske selvmord som 23-åring, og av mange ansees som et stort verk av varig genialitet og spirituell visdom, men av andre avvises som antisemittisk og sexistisk.

Otto Weininger ble født som sønn av en velstående jødisk gullsmed, og var allerede som barn meget begavet. Som 18-åring behersket han gresk, latin, fransk og engelsk flytende, i tillegg til sitt morsmål tysk. Gjennom lesning av Strindberg og Ibsen trakk han også passive kunnskaper av svensk og norsk til seg. Han begynte å studere naturvitenskaper, biologi, matematikk og filologi ved Universität Wien i 1896, og beskjeftiget seg videre med språk. Han ble særlig påvirket av Kants tenkning, og i 1901 fikk han kontakt med Sigmund Freud. Han fullførte doktorgraden i 1902 og konverterte samme år til kristendommen.

Weininger skjøt seg selv i huset hvor Beethoven døde. Dette selvmordet skal ha påvirket filosofen Ludwig Wittgenstein, som så på mordet som en «etisk handling i en råtten verden».[1]

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Geschlecht und Charakter: Eine prinzipielle Untersuchung, 1903, gjenutgitt i 1997, ISBN 3-88221-312-4
  • Eros und Psyche:, Studien und Briefe, 1899 bis 1902
  • Über die letzten Dinge, 1904, Neuauflage 1997, ISBN 3-88221-320-5
  • Die Liebe und das Weib, 1917.
  • Taschenbuch und Briefe an einen Freund, 1919.
  • Verse, Die Fackel 158: 613-21, 1923.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Monk, Ray. Ludwig Wittgenstein: The Duty of Genius. Free Press, 1990, s. 19–26.