Aleksandr Dugin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Aleksandr Dugin
Aleksandr Dugin 13981126000.jpg
Født7. jan. 1962Rediger på Wikidata (60 år)
Moskva, SovjetunionenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Filosof, geopolitiker, statsviter, professor, sosiolog, skribent, politikerRediger på Wikidata
Akademisk grad Doktor nauk i sosiologi, doktor nauk i statsvitenskap, PhD in Philosophical SciencesRediger på Wikidata
Utdannet ved Moskva luftfartsinstitutt (19781979), Novocherkassk State Academy of MeliorationRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Viktor VeresjtsjaginRediger på Wikidata
Ektefelle Jevgenija DebrjanskajaRediger på Wikidata
Parti Det nasjonale bolsjevikpartiet, Det eurasiske partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet Sovjetunionen, RusslandRediger på Wikidata
Medlem av Izborsk ClubRediger på Wikidata

Aleksandr Geljevitsj Dugin (russisk: Александр Гельевич Дугин; født 7. januar 1962 i Moskva) er en russisk politiker og ideolog som er kjent for sin geopolitikk.

I sin tid var han med på å grunnlegge Det nasjonalbolsjevikiske partiet. Senere forlot han dette partiet og engasjerte seg i dannelsen av Det eurasiske parti.[trenger referanse] Dugin ser for seg et enormt eurasisk imperium under russisk ledelse. Dugin har flere ganger vært i strid med Vladimir Putins pragmatiske linje, for eksempel da han i 2014 kritiserte Putin for puslete krigføring i Ukraina. Dugin beskrives som fascist.[1]

Han har arbeidet som rådgiver for Vladimir Putin, og har samtidig blitt en viktig ideolog innenfor "Nye Høyre"-bevegelsen og Nouvelle Droite.

Noen av hans tekster finnes i norsk oversettelse, f eks på Kulturverk.

Ukraina og russisk nasjonalisme[rediger | rediger kilde]

Forestillingen om en egen distinkt russisk sivilisasjon, et Russkij Mir eller Russisk Verden kan sees som en forlengelse av ideer fra tidlig i 1990-årene om en unik euro-asiatisk russisk sivilisasjon, en retning kjent som eurasianisme, litt senere forbundet med Aleksandr Dugin og hans bok Grunnlag for Geopolitikk: Russlands geopolitiske framtid, som ble utgitt i 1997. I John B. Dunlop's artikkel om denne tegnes et bilde hvor det etnisk russiske folk er sett som «bærere av en unik sivilisasjon». Videre er russere et messiansk folk som har «universell, fellesmenneskelig betydning». Det russiske folket, insisterer Dugin, kan bare tjene som kjernefolket i et enormt imperium. Målet er ikke å skape en etnisk og rase-messig enhetlig stat. «En avvisning av den imperiumbyggende funksjonen," advarer Dugin , "ville bety slutten på det russiske folket som en historisk realitet, som et sivilisasjonsfenomen. En slik avvisning ville være ensbetydende med nasjonalt selvmord».

Når det gjelder Ukraina hevder Dugin at «Ukraina som stat ikke har geopolitisk betydning. Det har ingen spesiell kulturell betydning eller universell betydning, ingen geografisk unikhet, ingen etnisk eksklusivitet». «Ukraina som en uavhengig stat med visse territorielle ambisjoner», «representerer en enorm fare for hele Eurasia, og uten å løse det ukrainske problemet, er det generelt meningsløst å snakke om kontinentalpolitikk.»

For å lette gjenskapingen av et enormt russisk-dominert kontinentalt imperium, tar Dugin til orde for å slippe løs russisk nasjonalistisk følelse, men av en bestemt type. «Denne [russiske] nasjonalismen,» skriver han, «bør ikke bruke statlig, men snarere kulturelt-etnisk terminologi, med spesiell vekt på slike kategorier som 'Narodnost' og 'russisk ortodoksi'». Religiøs følelse, oppfordrer Dugin, bør plasseres i front og sentralt: "Russere bør innse at de er ortodokse i utgangspunktet; (etniske) russere i andre omgang; og bare for det tredje, mennesker». [2]

Det er uklart hvilken innflytelse Aleksandr Dugin har i Russland og på Putins nasjonalisme.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Østbø, Jardar: Putinismens banalitet. Morgenbladet, 8. april 2022, s. 28.
  2. ^ Aleksandr Dugin's Foundations of Geopolitics Dunlop, John B Demokratizatsiya 12.1 2004. web.archive.org fra archive/GWASHU_DEMO_12_1/John Dunlop Aleksandr Dugin's Foundations of Geopolitics.pdf original sitat:The ethnic Russian people, in contrast, are seen as "the bearers of a unique civilization." 47 Russians are a messianic people, possessing "universal, pan-human significance" (189). The Russian people, Dugin insists, can serve only as the core ethnos of a vast empire: "[T]he Russian people (i.e. Russia) never made its goal the creation of a mono-ethnic, racially uniform state" (190). Such a distorted view represents "the Atlanticist line masking itself as 'Russian nationalism'" (213). "A repudiation of the empire-building function," Dugin warns sternly, "would signify the end of the Russian people as a historical reality, as a civilizational phenomenon. Such a repudiation would be tantamount to national suicide" (197). Deprived of an empire, Russians will "disappear as a nation" (251). The sole viable course, in Dugin's view, is for Russians to rebound from the debacle of 1989-1991 by recreating a great "supra-national empire," one in which ethnic Russians would occupy "a privileged position" (251-252). The result of such a rebuilding effort would be "a giant continental state in the administration of which they [Russians] will play the central role" (253). This ethnic model, Dugin notes, is quite similar to that of the former Soviet Union. In order to facilitate the recreation of a vast Russian-dominated continental empire, Dugin advocates the unleashing of Russian nationalist sentiment, but of a specific type. "This [Russian] nationalism," he writes, "should not employ state but, rather, cultural-ethnic terminology, with a special emphasis on such categories as 'Narodnost" and 'Russian Orthodoxy'" (255). Religious sentiment, Dugin urges, should be placed front and center: "Russians should realize that they are Orthodox in the first place; [ethnic] Russians in the second place; and only in the third place, people" (255). (...) On the key question of Ukraine, Dugin underlines: "Ukraine as a state has no geopolitical meaning. It has no particular cultural import or universal significance, no geographic uniqueness, no ethnic exclusiveness" (377). "Ukraine as an independent state with certain territorial ambitions," he warns, "represents an enormous danger for all of Eurasia and, without resolving the Ukrainian problem, it is in general senseless to speak about continental politics" (348). And he adds that, "[T]he independent existence of Ukraine (especially within its present borders) can make sense only as a 'sanitary cordon'" (379). However, as we have seen, for Dugin all such "sanitary cordons" are inadmissible. Dugin speculates that three extreme western regions of Ukraine--Volynia, Galicia, and Trans-Carpathia--heavily populated with Uniates and other Catholics, could be permitted to form an independent "Western Ukrainian Federation." But this area must not under any circumstances be permitted to fall under Atlanticist control (382). With the exception of these three western regions, Ukraine, like Belorussia, is seen as an integral part of Eurasia-Russia.
  3. ^ The West Overestimates Aleksandr Dugin’s Influence in Russia providencemag.com George Barros 2019 sitat:Correlation should never be conflated with causation. Many casual Russia observers and armchair Kremlinologists ascribe grand power to the controversial philosopher using speculative evidence based in hearsay. While Dugin does enjoy some publicity in Russia, his personal eccentrics and appearance of influence, coupled with Putin’s aggressive foreign policy, facilitated the plausible narrative in a Western media echo chamber that Dugin is Putin’s strategist. This myth has grown grossly out of proportion. As a result, Dugin is granted far more credibility than deserved. Proponents of the "Dugin the mastermind" argument need to substantiate their claims with evidence and ask themselves how effective, if at all, is Dugin at influencing Kremlin elites and Russian foreign policy.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]