Mircea Eliade

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mircea Eliade
Mircea Eliade young.jpg
Født9. mars 1907[1][2]
București[3]
Død22. april 1986[4][5][6][7] (79 år)
Chicago[8]
Gravlagt Oak Woods Cemetery
Utdannet ved Universitetet i Calcutta, Universitetet i București
Beskjeftigelse
15 oppføringer
Antropolog, diplomat, religionshistoriker, historiker, journalist, romanforfatter, filosof, essayist, dramatiker, pedagog, universitetslærer, litteraturkritiker, biograf, mytograf, dagbokskriver
Parti Jerngarden
Nasjonalitet Kongedømmet Romania
Medlem av Académie royale de langue et de littérature françaises de Belgique (19751986), American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser Æreslegionen, Gordon J. Laing Award (1986)
Påvirket avNicolae C. Ionescu, Honoré de Balzac
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Mircea Eliade (uttale ˈmirt͡ʃe̯a eliˈade, født 28. februarjul./ 13. mars 1907greg. i București, død 22. april 1986 i Chicago) var en rumensk religionshistoriker, filosof og skjønnlitterær forfatter. Han var foreleser ved École des Hautes-Études i Sorbonne i Paris og senere professor ved religionshistorisk institutt ved Chicago Divinity School, University of Chicago. Eliade har hatt stor innflytelse på utviklingen av religionshistorie og regnes av mange som fagets fremste klassiker.[9]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Mircea Eliade vokste opp i București og tok bachelor-graden i 1928 på en avhandling kalt «Italiensk filosofi fra Marsilio Ficino til Giordano Bruno».[10] Samme år reiste han til India der han studerte indisk filosofi, sanskrit og yoga i tre år.[11] Han påbegynte en doktorgradsavhandling om yoga-teknikkens historie som han disputerte på i București i 1933.[10] Tre år senere utgav han i Paris en bok kalt Yoga. Essai sur les origines de la mystique indienne.[12] I slutten av 1930-årene skrev han både romaner og artikler, hvorav romanen Maitreyi fikk anerkjennelse.[9]

Under andre verdenskrig var han Romanias kulturattaché i Storbritannia, og senere kulturrådgiver ved den rumenske ambassaden i Lisboa.[13] I november 1944, mens de bodde i Lisboa, døde hans første kone, Nina Mareș.[14] Han giftet seg for andre gang i januar 1950 i Paris med Christinel Cotescu.[15] Etter kommunistenes overtakelse av makten i Romania valgte han å ikke vende tilbake til hjemlandet, og slo seg ned i Paris.[13] Der utga han mange av sine mest kjente religionshistoriske verk, før han i 1956 bosatte seg i USA, der han underviste ved University of Chicago.[9]

Han startet Journal of the History of Religions i 1960.[16]

Eliades hovedverk er De religiøse ideers historie (første bind publisert i 1976, ufullført),[17] dansk oversettelse i tre bind (1983–1986). Svært kjent er også Das Heilige und das Profane fra 1957 (på norsk: Det hellige og det profane, 1969). På norsk forefinnes også Sjamanisme fra 1998, opprinnelig utgitt på fransk i 1951.

Eliade, som snakket seks språk og som kunne skrive flytende på tre av dem, betraktes som «en av verdens betydeligste tolkere av åndelige myter og symbolisme».[18]

Eliade er blitt kritisert for å ha hatt sympatisert i ungdomsårene med Jerngarden,[19] en rumensk fascistisk, antisemittisk og ultranasjonalistisk bevegelse.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Internet Speculative Fiction Database, 9. okt. 2017, Mircea Eliade, 97217
  2. ^ SNAC, 9. okt. 2017, Mircea Eliade, w6h45hrt
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, 13. aug. 2015, 118529803
  5. ^ data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119016520
  6. ^ BD Gest', 9. okt. 2017, Mircea Eliade, 37761
  7. ^ Indiana Philosophy Ontology Project, 9. okt. 2017, Mircea Eliade, 2959
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014
  9. ^ a b c Einar Thomassens innledning til Det hellige og det profane og andre skrifter
  10. ^ a b Andrei, Oișteanu (14. juni 2016). Religie, politică și mit. Texte despre Mircea Eliade și Ioan Petru Culianu (rumensk). Polirom. ISBN 9789734650606. Arkivert fra originalen 3. januar 2017. Besøkt 2. januar 2017. 
  11. ^ «Receptarea operei lui Mircea Eliade in Italia: un bilant critic». www.revista22.ro. Arkivert fra originalen 3. januar 2017. Besøkt 2. januar 2017. 
  12. ^ Sasu, Aurel (2006). Dictionarul biografic al literaturii romane (A-L). Pitesti: Paralela 45. s. 553. ISBN 973-697-758-7. 
  13. ^ a b Cave, David (28. januar 1993). Mircea Eliade's Vision for a New Humanism (engelsk). Oxford University Press. ISBN 9780195360738. 
  14. ^ Olson, C. (21. juli 1992). The Theology and Philosophy of Eliade: Seeking the Centre (engelsk). Springer. ISBN 9780230378926. 
  15. ^ Handoca, Mircea (1. januar 2004). Mircea Eliade: o biografie ilustrată (rumensk). Editura Dacia. ISBN 9789733518860. 
  16. ^ Heise, Kenan. «MIRCEA ELIADE; U. OF C. RELIGION PROF EMERITUS». chicagotribune.com (engelsk). Besøkt 11. juli 2019. 
  17. ^ «GESTORBEN: Mircea Eliade». Spiegel Online. 18. 28. april 1986. Besøkt 11. juli 2019. 
  18. ^ McDowell, Edwin (23. april 1986). «Professor Mircea Eliade, 79; Writer and Religious Scholar». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 11. juli 2019. 
  19. ^ Republic, The New (20. november 2006). «Thinkers and Liars». New Republic. Besøkt 2. januar 2017. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Norsk
Engelsk
  • David Carrasco and Law, Jane Marie (eds.). 1985. Waiting for the Dawn. Boulder: Westview Press.
  • Dudley, Guilford. 1977. Religion on Trial: Mircea Eliade & His Critics. Philadelphia: Temple University Press.
  • Idinopulos, Thomas A., Yonan, Edward A. (eds.) 1994. Religion and Reductionism: Essays on Eliade, Segal, and the Challenge of the Social Sciences for the Study of Religion, Leiden: Brill Publishers. ISBN 90-04-06788-4
  • McCutcheon, Russell T. 1997. Manufacturing Religion: The Discourse on Sui Generis Religion and the Politics of Nostalgia. New York: Oxford University Press.
  • Olson, Carl. 1992. The Theology and Philosophy of Eliade: A Search for the Centre. New York: St Martins Press.
  • Pals, Daniel L. 1996. Seven Theories of Religion. USA: Oxford University Press. ISBN 0-19-508725-9
  • Bryan Rennie 1996. Reconstructing Eliade: Making Sense of Religion. Albany: State University of New York Press.
  • Rennie, Bryan S. (ed.). 2001. Changing Religious Worlds: The Meaning and End of Mircea Eliade. Albany: State University of New York Press.
  • Rennie, Bryan S. 2007. The International Eliade. Albany: State University of New York Press. ISBN 0-7914-7087-3
  • Eugen Simion. 2001. Mircea Eliade: A Spirit of Amplitude. Boulder: East European Monographs.
  • Strenski, Ivan. 1987. Four Theories of Myth in Twentieth-Century History: Cassirer, Eliade, Levi Strauss and Malinowski. Iowa City: University of Iowa Press.
  • Wasserstrom, Steven M. 1999. Religion after Religion: Gershom Scholem, Mircea Eliade, and Henry Corbin at Eranos. Princeton: Princeton University Press
  • Wedemeyer, Christian; Doniger, Wendy. (eds.). 2010. Hermeneutics, Politics, and the History of Religions: The Contested Legacies of Joachim Wach and Mircea Eliade. Oxford etc.: Oxford University Press