Joseph de Maistre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Joseph de Maistre
Jmaistre.jpg
Født 1. april 1753
Chambéry i Savoie i Kongedømmet Sardinia
Død 26. februar 1821 (67 år)
Torino i Kongedømmet Sardinia
Far François-Xavier Maistre
Søsken Xavier de Maistre
Barn Rodolphe de Maistre
Yrke Advokat, diplomat
Nasjonalitet Kongedømmet Sardinia
Medlem av Accademia delle Scienze di Torino
Æra Opplysningstiden
Region Vestlig filosofi
Tradisjon Konservatisme, motopplysning, ultramontanisme, rojalisme, mystikk
Påvirket av Platon, Aristoteles, Plutark, Thomas Aquinas, Giambattista Vico, Edmund Burke og Louis de Bonald
Påvirket hvem Louis de Bonald, Henri de Saint-Simon,[1] Karl Ludwig von Haller, Adam Müller, Juan Donoso Cortés, Louis Veuillot, Charles Baudelaire, Charles Maurras, Carl Schmitt, Emil Cioran og Julius Evola

Joseph-Marie, comte de Maistre (IPA: [də mɛstʁ], født 1. april 1753 i Chambéry i Kongedømmet Sardinia, død 26. februar 1821 i Torino) var en fransktalende savoyisk filosof, forfatter, advokat og diplomat. Han var en av de fremste talsmennene for en reaksjonær og autoritær konservatisme i perioden etter den franske revolusjon i 1789. Han mente at opplysningsfilosofenes doktriner som lå til grunn for revolusjonen, var gudløse og destruktive. Joseph de Maistre argumenterte for gjenopprettelse av eneveldet, og for pavens autoritet i både religiøse og politiske spørsmål.[2][3][4]

Joseph de Maistre var av fransk og italiensk herkomst, men levde hele livet som borger av Kongedømmet Sardinia. Han fikk trolig sin skolegang hos Jesuittordenen.[5] Etter revolusjonen ble han en varm forsvarer av ordenen; han sammenlignet revolusjonsånden med jesuittenes motstykke, jansenistene. Etter å ha studert jus ved Universitetet i Torino, gikk han i sin fars fotspor, og ble utpekt til senator i 1787. Idet franske tropper inntok kongedømmets fastlandsprovinser, Savoie og Piemonte, på 1790-tallet, flyktet han med det kongelige hoffet til Cagliari. I 1802 ble han utnevnt til ambassadør ved tsar Aleksander Is hoff i St. Petersburg; ambassadørens plikter var for det meste seremonielle, men han ble vel ansett i aristokratiet og fikk tid til å skrive noen av sine mest betydningsfulle verker.[6] I mellomtiden led Napoléon nederlag, og Wienerkongressen tilkjente Kongedømmet Sardinia igjen herredømmet over Savoie og Piemonte. I 1817 vendte Joseph de Maistre tilbake til Torino som minister ved hoffet.[5]

Utvalgte verker[rediger | rediger kilde]

  • 1796 – Considérations sur la France.
  • 1814 – Essai sur le principe génératuer de constitutions politiques et des autres institutions humaines.
  • 1819 – Du pape.
  • 1821 – Soirées de St. Petersbourg.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Powell, John, Blakeley, Derek W. og Powell, Tessa (red.) (2000). Biographical Dictionary of Literary Influences: The Nineteenth Century, 1800–1914 (engelsk). Greenwood Publishing Group. s. 267. ISBN 0-313-30422-X. 
  2. ^ Isaksen, Torbjørn Røe og Syse, Henrik (2011). «Joseph de Maistre». Konservatisme. Oslo: Universitetsforlaget. s. 97–101. ISBN 82-15-01653-7. 
  3. ^ Lebrun, Richard (1989). «The Satanic Revolution: Joseph de Maistre's Religious Judgment of the French Revolution». Proceedings of the Annual Meeting of the Western Society for French History (engelsk), 16, s. 234–240. ISSN 0099-0329. 
  4. ^ Garrard, Graeme (1996). «Joseph de Maistre's Civilization and its Discontents». Journal of the History of Ideas (engelsk), 57 (3), s. 429–446. ISSN 0022-5037. 
  5. ^ a b Bertrin, George (1913). «Joseph-Marie, Comte de Maistre». I Herbermann, Charles. Catholic Encyclopedia (engelsk). New York: Robert Appleton Company. 
  6. ^ Teeling, T.T. (1985). «Joseph de Maistre». The American Catholic Quarterly Review (engelsk), XX, s. 824. ISSN 0271-5767.